Dirty Projectors er antakeligvis planetens hippeste band akkurat nå. Et samarbeid med Björk så nylig dagens lys, de bidrar på det nye albumet til The Roots, Jay-Z og Beyonce er medlemmer av fanklubben, og sistnevntes lillesøster, Solange Knowles, har både covret dem og sunget sammen med dem. Lillesøster Knowles har endog gått så langt at hun hevder at moderne R&B er kjedelig, og at det er band som Dirty Projectors som nå pusher populærmusikken i den riktige retningen.

Litt overraskende er det derfor at teltet ikke er mer enn halvfullt idet Dirty Projectors entrer Odeon Scene på Roskilde. Men folk kommer sigende, låt for låt – fristet inn av bandets intrikate rock, flørting med afrobeat og soul, og kanskje spesielt de overjordiske vokalharmoniene Amber Coffman og Angel Deradoorian serverer på gullfat. Og med låter som «Cannibal Resource»,  «Rise Above» og «Stillness Is The Move», konsertens ubestridte høydepunkt, skjønner man hypen.

Musikken er krevende, nyskapende og egenartet. Men til tider er den dessverre også kjedelig. Seksmannsbandet holder høyt nivå, men musikken mangler til tider en følelsesmessig bro over til publikum. Innimellom ender man opp med å tenke at «dette er bra for meg, men er det gøy?». Tanken fester seg aldri lenge nok til å vare, for før man vet ordet av det har Dirty Projectors kastet ut nok en poptastisk godbit fra scenekanten, og man blir dratt tilbake inn i deres flinke og dypt fascinerende, men til tider kalde univers.

Solange Knowles har rett i at Dirty Projectors beveger popen i en ny retning. Ezra Koenig fra Vampire Weekend, som har vært innom bandet som turnèmusiker, har uttalt at Dirty Projectors er hans største inspirasjonskilde. Og det er lett å se hvorfor. For bandet som står på scenen på Odeon spiller musikk som ikke kopierer, men bruker poparven til å skape et nytt musikalsk språk. Et språk som kommuniserer, men som tidvis blir for kjølig, for teknisk. Aldri har jeg sett så konsentrerte folk på fest. Det er underlig å se publikum danse til Dirty Projectors. Det er nemlig et fåtall som smiler.

Tags: anmeldelse, anmeldelser_uke26, Dirty Projectors, Festival, konsert, Kristin Winsents, roskilde10