Amerikanske Pentagram var det evige underdog-bandet. Det evige sist-plukket-i-gymmen-bandet. Helt fra starten av 70-tallet misset amerikanerne alle sjansene sine, og rotet seg vekk i et evig narkosurr og medlemskaos. Til tross for at Pentagram laget fengende heavy metal, som senere har inspirert masse nye band, fikk de aldri suksess og knapt nok platekontrakt.

Men etter at deler av Pentagrams musikk ble gitt ut på nytt for noen år siden har bandet reist seg fra vannrett stilling. Plutselig finner du Pentagram på store metal-festivaler, endelig er det super-stilig å namedroppe bandnavnet hvis du er omringet av rockere. Et helt nytt album dukket også opp i fjor.

Og veldig snart kommer det en dokumentar om Pentagrams frontfigur Bobby Liebling som kan ta bandet til nye høyder. For skal vi dømme fra traileren til filmen kan denne dokumentaren gjøre det samme for Pentagram som Anvil, The Story Of Anvil gjorde for, ja nettopp, Anvil i 2008: Bringe bandet opp fra den dypeste undergrunnen og ut til et litt større publikum.

(saken fortsetter under bildet)

Last Days Here er laget av Pentagram-fansen Don Argott og Demian Fenton, og dokumenterer livet til Bobby Liebling, som har en gammel og sliten kropp, og som også har slitt med narkotika-avhengighet gjennom store deler av livet sitt. Filmen viser historien om Bobby Liebling som bor hjemme hos foreldrene helt til det glemte bandet plutselig opplever økt oppmerksomhet. Krydret med litt galskap og narkotika.

Blant norske band som er inspirert av Pentagrams musikk finner vi Kvelertak (som også har lånt en hel del fra logoen), Aura Noir, og det nye fremoverstormende bandet Devil. Stian Fossum fra Devil forklarer hva det er som inspirerer med Pentagrams musikk.

- Devil starta jo opp i halvveis alkohol- og lykketåke etter å ha sett Pentagram live for første gang. Balansegangen mellom det mørke og det sleazy er det som fenger. De dommedagsriffa, frontet av denne tusseladden fra helvete, i sine gullfarga hangglider-skjorter… Vanvidd. De er nærmest speilbildet av Black Sabbath, men der Iommi og kompani gjorde alt riktig, bevisst eller ubevisst, gjorde Pentagram alt feil.

Ole Jørgen Moe fronter det norske thrashmetal-bandet Aura Noir, og har også vært innom Immortal, og selv om musikken han spiller er langt hardere enn Pentagram, er amerikanerne en definitiv inspirasjonskilde.

- Bobby Liebling synger dritfett om slemme ting, ser rabiat ut, og har utrolig mye bra låter som aldri ble utgitt på en ordentlig måte tidlig i karrieren. Hadde de hatt større budsjett til alt de gjorde på 70-tallet kunne de lett ha konkurrert med de største.

- Det festlige med Pentagram er jo at de var gått helt i glemmeboka før noen ga ut musikken deres på nytt. Da var det mange som gjorde rekeøyne. Drøyt at noe så bra kan være gjemt så lenge. Det er fortsatt håp. Mange band, både i rock- og metalsjangeren, har senere tydelig latt seg inspirere av Pentagram, og det er ikke noe å skamme seg over.

Torgrim Øyre skriver om rock og metal for Dagbladet og har også arrangert konserter med Pentagram på Hole In The Sky-festivalen i Bergen.

- Det faktum at han var like tidlig på banen som en viss Birmingham-gjeng ved navn Black Sabbath, og aldri har fått noen anerkjennelse utenfra for sitt bidrag til utviklingen av sjangeren, rører jo selvsagt de som har fulgt han. Bobby Liebling er jo også et kroneksempel på hvor galt det kan gå når du ikke har de riktige folkene eller et fungerende apparat rundt deg. Han har slitt med rusproblemer mesteparten av livet, men har heldigvis fått hjelp de siste årene. Det er nok mye av grunnen til at vi har sett mye mer til Pentagram i det siste. Men først og fremst er han en fantastisk låtskriver og har en personlighet som savner sidestykke i metal-verden. Han minner meg om en krysning mellom Arthur Brown, Mick Jagger og Rudolf Blodstrupmoen.

Nå er altså dokumentaren om Bobby Liebling på vei, og alle tre av våre utvalgte metal-entusiaster gleder seg. Kanskje aller mest Ole Jørgen Moe fra Aura Noir.

- Jeg har spilt 90 % av konsertene mine med Pentagram-skjorte, og sto på første rad og gråt en skvett da de spilte rett etter oss i Bergen. Det burde vitne om en del gleding.

- Det kan jo ikke bli noe annet enn et fantastisk skue. Sikkert litt trist, men sikkert også inspirerende og morsomt. Han er jo en karakter det er umulig å stille seg likegyldig til, mener Torgrim Øyre.

Mens Stian Fossum fra Devil er litt mer bekymret.

- Her slår dessverre elitistgenet inn. Jeg gleder meg veldig mye til å få sett filmen selv. Men om det blir en ny Anvil-greie, at folk helt uten peil og historie valfarter til konsertene for å le like mye av som med bandet, så kunne vi vært den foruten. Jeg ser også at enkelte tidligere bandmedlemmer tar avstand fra filmen, og mener at den er meget spekulativ. På en skala fra en til ti gleder jeg meg sånn cirka sju!

Last Days Here har allerede blitt vist på filmfestivaler i USA og i Europa, og blir i mars vist i utvalgte kinosaler i USA, og det betyr ofte at en dvd-utgivelse er nært forestående.

Tags: Aura Noir, Devil, Hole in the Sky, kvelertak, Pentagram, Torgrim Øyre