Ruben blir salig av å tenke på Sades kommende album og Green Days "American Eulogy".

Lydverkets redaksjon gir deg sine beste skiver, oversette perler og største nedturer fra året som gikk. I dag: Lydverket P3-programleder Ruben Gran.

Årets 5 beste plater

1. Animal Collective – Merriweather Post Pavilion

Man er ikke nødt til å være original, flytte grenser, utfordre musikk som sådan og åpenbart ha enorme visjoner for å lage årets beste album. Men det hjelper. Noen ganger er det også tilfellet, som med Baltimore-bandets åttende. Jeg har bare vært sporadisk tilhenger av dem tidligere. Dette lappeteppet av lekelyst, elektronikk, 60-tallsharmonier, rave og natur var imidlertid 2009s første virkelige høydepunkt. Det var som å høre musikk for første gang, og nå, snart et år etter, er det fortsatt slik.

2. The Very Best – Warm Heart Of Africa

På papiret er Esau Mwamwaya og Radioclits samarbeid klamt. I innspilling er det også det, eller, det blir slik i rommet etter at Warm Heart of Africa har spilt ferdig. I stor grad fordi møtet mellom europeisk klubbmusikk og afrikansk pop er sjelden vellykket, og gjør at det bruser i de mest primale delene av sinnet og kroppen, de som vil løfte hendene mot himmelen, danse og slikt. Det hadde ikke holdt om ikke Mwamwaya hadde hatt en formidabel formidlingsevne. Jeg kjenner ikke Julia, og jeg aner ikke hva Mwamwaya synger om damen, men når han gjør det elsker jeg henne.

[youtube DmCO4z8Uv5k]

3. Gallows – Grey Britain

Den mest interessante punkrocken i 2009 kommer ikke fra England, synes jeg, men fra USA. Kanskje fordi det er den tradisjonen som står hjertet mitt nærmest i utgangspunktet. Derimot har britene vært ekstremt gode på band som har latt hardcore og metal forenes forbilledlig. Architects’ Hollow Crown av året er formidabel, samme med Your Demise sitt og fjorårets Bring Me The Horizon-album likeså. For eksempel. Gallows derimot, er millenniumspunk akkurat slik den bør være. Frank Carter beskriver og raser over et hjemland som ikke henger på greip, med skildringer mer til felles med William Blake enn Sex Pistols. Brutalt, misantropisk, blodig, og fryktelig, fryktelig vellydende.

4. John Olav Nilsen & Gjengen – For sant til å være godt

En av de sterkeste norske debutalbumene noensinne, og det både på tross og på grunn av at de lar inspirasjonene høres og bergensromantiseringen fløde. Variasjonen er intakt, samtidig som de har et tydelig personlig stempel på samtlige spor. John Olav synger som om det var siste sjanse også på plate, og tekstene hans er lyriske gullkorn som beveger og underholder på flere plan enn noen kunne kreve. Ja, dette er for godt til å være sant.

5. Prefab Sprout – Let’s Change The World With Music

Paddys tekster står heller ikke tilbake for noe, og nakenheten og direktheten i dem er en rapper verdig (apropos, jeg tror denne plasseringen egentlig deles med Raekwons Only Built 4 Cuban Linx II). Disse er derimot lekre, filosofiske, romantiske og overmannende slik ingen MC kan eller bør gjøre det. Umiddelbart blir jeg brydd, men i selskap med produksjonen, instrumenteringen, melodiene og McAloons stemme er dette oslagbart når han pusser ørene mine med velourkledd sandpapir. Stormannsgale, musikalske ambisjoner på sitt beste.

Årets låt

Green Day – ”American Eulogy”

Hahaha, suckers! Dette er tre låter i én, det er punk og stadionrock! Den er like dansbar som ”In For The Kill”, allsangvennlig som ”Ambitions”, catchy som ”Glir forbi” og tenåringsnostalgisk som ”Daniel”. Green Day er, i motsetning til disse ferskingene, snart i sitt tredje tiår. Ingen band har klart å revitalisere seg selv like verdig som denne trioen det siste tiåret, og denne låta er et strålende eksempel. Popmusikk får gjerne være banal, punkrock må gjerne fenge, denne er begge deler. Tittelsporet fra det siste albumet har mange av de samme kvalitetene, ”American Eulogy” viser derimot tydeligere hvem de har vært, hvem de er nå og hvordan de har kommet hit. 2009 har vært et godt år for hits og punkrockoperaer.

[youtube HpXVmxxd3k8]

Årets overraskelse

Loddefjord

Østlendinger farter lite til drabantbyer på vestlandet. Kanskje burde man forstått alvoret allerede i fjor, men det var likevel ingen selvfølge at Loddefjord utenfor Bergen skulle vise seg å ha fostret opp tre av 2009s mest interessante nye navn. John Olav Nilsen & Gjengen har utgitt årets norske debut og spilt noen av de beste konsertene, Lars Vaular laget årets beste rapalbum fra Norge og Fjorden Baby! har gnistret av en sårt tiltrengt energi og musikalsk overskudd. Klart jeg er overrasket. 5071!

Årets skuffelse

Whitney Houston

Målt mot forhåpningene, ikke forventningene, var skuffelsen stor. Wack, crack og back igjen – det hadde vært fryktelig stas med et comeback Snøhvit verdig. Forhåpningene om en Whitney med levd, og større stemme enn noen gang, virket urealistiske. Det stemte. At man hadde klart å sørge for sterkt låtmateriale og skikkelige produksjoner var derimot bare en selvfølge. Det stemte derimot ikke. Med unntak som ”Million Dollar Bill” og tittelsporet, var I Look To You ikke i nærheten av det jeg hadde drømt om. Heldigvis leverte Sade akkurat som både håpet og forventet med den nye singelen ”Soldier of Love”. Albumet med samme tittel som kommer i februar blir forhåpentligvis ikke neste års skuffelse.

Årets mest oversette

Pissed Jeans – King Of Jeans

Pennsylvania-kvartettens forrige langspiller, Hope For Men (’07), vitnet om noe godt, men falmet raskt. Denne oppfølgeren er heseblesende og svett, amerikansk punkrock fullstendig uten tømmer, og av god tradisjon. Ønsker du det buldrende, krakilsk og uhøflig er det ikke for sent å slutte med overseingen. Spill Japandroids og Future Of The Lefts knallplater fra i år, avslutt den smakfulle gitartroikaen med King of Jeans. Alle blir fornøyde.

[youtube K5LTBmz6rG8]

Årets mest oppskrytte

Grizzly Bear – Veckatimest

Jeg kjenner flanell stryke seg mot kaninpelsimitasjon. Coldplay? Jeg må huske å kjøpe nye lyspærer. Og ullsokker. Fint. Fin singel. Tøymykner. Lett pirrende dufter som blåser bort med en knapt merkbar vind. Ikke haiku. Grizzly Bear. Er dette lyden av landskapsakvareller?

Tags: Animal Collective, Gallows, Green Day, Grizzly Bear, john olav nilsen & gjengen, loddefjord, pissed jeans, prefab sprout, the very best, Whitney Houston