Årets beste: Jan Henrik Mo
Lydverkets redaksjon gir deg sine beste skiver, oversette perler og største nedturer fra året som gikk.
Lydverkets redaksjon gir deg sine beste skiver, oversette perler og største nedturer fra året som gikk. I dag: TV-vaktsjef Jan Henrik Mo.
Årets 5 beste plater
1: The Very Best – Warm Heart Of Africa
Jeg danser aldri. Det er det jeg pleier å si. Men med ”Warm heart of Africa” har The Very Best laget en plate som treffer noe i meg. Jeg spretter i hvert fall rundt som en annen tulling. Blandingen av afrikansk og vestlig musikk er i dette tilfellet rett og slett utrolig vellykka. Et album som gjør deg glad!
2: The xx – xx
Vakkert. Det er stikkordet for debutplata til denne gjengen fra London. Så nedstrippa og rolig at det til tider nesten føles litt tomt, men likevel: Dette har vært høstens melankolske soundtrack for meg.
3: Dirty Projectors – Bitte Orca
Ikke en av de mest tilgjengelige platene som er sluppet i år, men den vokser og vokser for hver eneste gjennomhøring. Musikken på albumet må vel kunne sies å gå under kategorien pop, men føles samtidig som en blanding av alle mulige stilarter på en gang. Og det funker overraskende bra
4: John Olav Nilsen & Gjengen – For sant til å være godt
Det som kan sies er sagt om denne fyren og hans gjeng i 2009. At de i løpet av et år har gått fra å spille for nesten tom sal til å stå foran et fullsatt Rockefeller-publikum i allsang sier også sitt. Albumet og fyren har så mange gode kvaliteter at jeg ikke gidder å ramse dem opp. Godt jobba, og måtte oppfølgeren bli like bra.
5: Florence & The Machine – Lungs
Florence Welch heter hun. Dama som ble hypa opp i skyene av britisk musikkpresse og booka til mange av de største festivalene lenge før plata var å få kjøpt. Heldigvis for henne og resten av bandet ble forventningene innfridd. Der The XX for meg har vært høstens soundtrack, var det denne plata som gikk mest på ipoden i sommer.
Årets låt
Norsk: Donkeyboy – «Ambitions»
Det er nesten så jeg smågulper litt når jeg skriver dette. Låta er blitt så ihjelspilt av alle mulige radiostasjoner at jeg blir fysisk uvel av å høre den. Men, jeg husker også hvordan den lekte seg inn i øregangene da singelen ble sluppet. Og jeg vet at når jeg får den litt på avstand vil den igjen framstå som den gode poplåta den faktisk er. Dette er på et vis 2009s ”Take on me”.
Internasjonal: Florence & The Machine – «Rabbit Heart (Raise It Up)»
Vet ikke hva det er med denne låta, men jeg er veldig glad i den. En grunn god nok synes jeg.
Årets overraskelse
At folk i Kristiansand virkelig hadde tro på at årets Quart-festival kom til å bli en suksess. Makan til strutse-opplegg (ja, stikke hue i sanden) er det lenge siden jeg har vært vitne til.
Årets skuffelse
Jeg hadde store forventninger til konserten med BLK JKS under Oslo World Music Festival. For på albumet After Robots varter sør-afrikanerne tidvis opp med en spennende blanding av indie, ska, reggae, jazz og prog. Men i konsertform falt de helt igjennom. Riktignok så det ut som om de koste seg glugg i hjel der de stod og gliste til hverandre på scenen, men dette introverte ”showet” var rett og slett dritkjedelig for alle andre i lokalet.
Årets mest oversette
Rubik – Dada Bandits
Om dette er årets mest oversette plate kan sikkert diskuteres, men det er i hvert fall et utrolig fint album flere burde få kjennskap til. En liten skattkiste av et indiealbum, for å si det på reklamespråket. Finnene leverer herlige melodilinjer krydret med alt fra støy, blåserrekker, elektroniske riff og rolige pianopartier.
Årets mest oppskrytte
Grizzly Bear – Veckatimest
Må innrømme at jeg aldri har skjønt hypen. ”Two Weeks” er riktignok en av årets fineste singler, men resten av låtene på Veckatimest er i mine ører ikke av samme kaliber. Det blir som om et fotballag i 2. divisjon får med seg én fyr fra eliteserien. Det er fortsatt et ganske dårlig fotballag.
Slenger på en kategori til: Årets sitat
”This is the last day of our tour and we are SO tired. We have been on the road every day since Saturday!”
The Very Best klagde flere ganger over hvor slitsomt det er å være turnerende artister. De hadde tross alt vært på veien i en hel uke…
Tags: "Rabbit Heart (Raise It Up)", ambitions, Blk Jks, Dirty Projectors, donkeyboy, Florence & the Machine, Grizzly Bear, Jan Henrik Mo, john olav nilsen & gjengen, oslo world music festival, Quart, rubik, the very best, the xx
for en gjeng med sauer. alle lister opp de samme bandene. sier mye om lydverkets redaksjon. originalitet, esse.
Slike lister har da ingenting med originalitet å gjøre? Skal man droppe de albumene man synes er best bare fordi de andre også synes det?
Han går jo imot resten av Lydverket-saueflokken ved å putte Grizzly Bear – Veckatimest i «mest opprskytt» kategorien. Liker’e!