-
Arbeidsseier
Howl, Enga Howl har vinden i ryggen, men det var hardt arbeid som ga resultater på Enga-scenen. Med rykte som årets beste nye liveband, platekontrakt med EMI og massiv spilling på P3 går det meste Howls vei. Det er imidlertid noe litt stivt og uforløst over de første 15-20 minuttene av bærumsbandets Øya-konsert. Bandets beundringsverdige […]
Howl, Enga
Howl har vinden i ryggen, men det var hardt arbeid som ga resultater på Enga-scenen.
Med rykte som årets beste nye liveband, platekontrakt med EMI og massiv spilling på P3 går det meste Howls vei. Det er imidlertid noe litt stivt og uforløst over de første 15-20 minuttene av bærumsbandets Øya-konsert. Bandets beundringsverdige stilsikkerhet bikker over i det småkjedelige, og i dagslys er det unektelig noe litt akademiker light- og IT-konsulent-aktig over bandets utstråling. De har riktignok en kjekkas og et potensielt villdyr i vokalist Simen Lund, men denne ettermiddagen ble det vel mye monoton, hippie-inspirert påfugldans fra den kanten.
Men et stykke inn i konserten begynner det å stramme seg til. De finner nerven i låtene og balansen mellom det melodiske og det intense i sin tidløse kvalitetsrock. Og når først det skjer blir man atter en gang minnet på hvilket knallsterkt låtmateriale Howl sitter på etter kun et album. ”Sad State of Affairs” og ”Nineteenseventyfive” er denne konsertens vinnere, drevet framover av krafttrommis Kristian Syvertsen og en Lund som synger langt bedre enn han danser.
Klarer de å følge opp debutalbumet, spiller de for langt flere folk på samme scene om to år.
Håkon Moslet
Se hele konserten:
Tags: anmeldelse, Festival, Howl, øya08
2/6
Moslet er jo en ihuga fan, bandet gjør vel en 4-er konsert, som bikker litt nedover pga. at publikum på øya ikke er helt med.
Forøvrig et lite problem det der, siden Øya booker svært mange band med bare en utgivelse og følgelig ganske lite låtmatriale, og ganske lite «publikumsgehør» eller hva en nå kaller det. Men det er jo også litt av det geniale med øya.