Amazing Grace
Kun noen få artister fortjener betegnelsen «legende». Grace Jones er en av dem.
Det er ikke hver dag man møter mennesker som fortjener den akk, så misbrukte betegnelsen «legende», men Grace Jones er en av dem.
Som barn husker jeg henne (som så mange andre) som et skremmende innslag i James Bond-filmen A View To A Kill, men det var først i voksen alder jeg begynte å sjekke ut hennes strålende plater. Fra Sly&Robbie-produserte «Warm Leatherette» og «Island Life» til Trevor Horne-skapte «Slave To The Rhythm» mestret hun å lage noe overjordisk, mystisk men også pulserende og dansbart.
Når jeg endelig fikk møte Grace Jones, i et lite studio i Vest-London, var hun langt ifra så fryktinngytende som først ventet. Hun var morsom, vennligsinnet og ikke minst mer åpen rundt sin historie og musikk enn jeg hadde trodd.
Hun forteller villig vekk om sin oppvekst i et religiøst hjem på Jamaica, hennes vei inn i musikken, valget med å trekke seg vekk fra rampelyset i 1989 for så å returne, nå – 19 år senere – med det overraskende gode albumet Hurricane.
Se hele Lydverket på NRK1, onsdag 19. november, kl. 23:15.
Tags: Grace Jones, Hurricane, James Bond, Lydverket, Slave to the rhythm
Herlige Grace:)
Alt stemmer hos Grace Jones, den mørke stemmen, utseendet, ALT!! Selvtilliten, autoriteten, tryggheten. My Jamaican girl:) Jacob CH.
[...] Jones har pratet med Lydverket tidligere, og vi legger ikke skjul på at mange av oss er begeistret for denne damen. Da er det selvsagt en [...]