Reisebrev: Kvelertak

For tida er Kvelertak i studio i USA for å spille inn sitt debutalbum, og hver uke fremover kommer de til å sende et utfyllende reisebrev, med en liten videodagbok til oss. Her har du del en fra de sympatiske Jæren-gutta. Det er alltid godt å få post fra en onkel i Amerika. Vi allierte […]

Skrevet av:
Publisert 11:53 8 februar, 2010

For tida er Kvelertak i studio i USA for å spille inn sitt debutalbum, og hver uke fremover kommer de til å sende et utfyllende reisebrev, med en liten videodagbok til oss. Her har du del en fra de sympatiske Jæren-gutta.

Det er alltid godt å få post fra en onkel i Amerika. Vi allierte oss derfor med Kvelertak som for tida skal spille inn sin etterlengtede debut i USA, og fikk bandet til å sende både reisebrev og videodagbok til oss. Over kan du se det visuelle, her får du et godt, gammeldags reisebrev:

«KVELERTAK IN THE USA DEL 1

Etter en lang flytur fra Stavanger med mellomlanding i Amsterdam landet vi på Logan International Airport i Boston kl. 16:05 lokal tid 29. jan. Mens flertallet av bandet kom seg gjennom pass og immigrasjonskontrollen uten problemer, måtte undertegnede og Marvin gjennom et heller slitsomt avhør. Med både den sure tonen og de detaljerte spørsmålene fikk tollerne oss til å føle som vi nylig hadde signert med Al Qaeda recordings, og skulle spille inn et album i regi av Fidel Castro. Vi var redde for å bli sendt rett hjem igjen, men etter mye om og men kom vi oss igjennom kontrollene og inn i frihetens land. Leiebilen ble plukket opp, og vi satte straks kursen mot Rockport, MA.

At vi i det hele tatt er her i USA føles som en drøm. Da Bjarte for noen måneder siden sendte en ydmyk mail til Kurt Ballou, hadde vi ingen forventinger om noe mer enn et hyggelig avslag. Etter et overraskende positivt svar, og masse godvilje fra plateselskapet vårt Indie Recordings og managementet Great Moments befinner vi oss nå i studioet til en av hardcore/metal sjangerens råeste produsenter.
Kurt Ballou har hele tiden tronet øverst på ønskelisten av produsenter vi vil jobbe med. Bare hør på Converge platene, nyeste Disfear, Doomriders, og Torche, så skjønner dere hvorfor. Han fortalte oss at han får over 10 forespørsler i uken fra folk som vil jobbe med ham, så vi føler oss mildt sagt veldig privilegerte over at vi befinner oss i studioet hans nå.

Vi leier et hus i Rockport, MA, en halvtimes kjøring fra studioet som er i Salem. Avstanden fra studio er litt plagsom, men den gir også rom for total avkobling når studiodagen er over. Folkene på den lokale dineren digger oss, og generelt er amerikanerne hyggelige og feite.

Etter et par dager med sightseeing, shopping og ferie hadde vi første studiodag på onsdag. Vi var ganske spent på å møte Kurt, og dagen gikk med til å bli bedre kjent, teste utstyr og sette opp trommer. Kurt brøt isen ganske raskt da han slapp en megafis kort etter at vi var blitt introdusert. Tydeligvis har han en like slapp analåpningen som enkelte Kvelertakmedlemmer. Hans arsenal av gitaramper imponerte, og vi forelsket oss alle i en Bad Cat forsterker som hørtes helt sinnssykt drøy ut. Kan ikke vente til vi skal i gang med gitarene.

Vi gikk også igjennom demoene våre, og det viste seg raskt at Kurt er en brutalt ærlig mann. Sånt sett er det bra for oss å være borte fra all skryt og forventinger (hype!) i Norge. Etter en gjennomgang med Kurt gikk vi fra å være aspirerende rockestjerner til drittunger på ungdommens kulturmønstring. Han gjorde det klart at vi er sjefene over alt, men at han sa i fra hvis det var ting han ikke likte eller mente kunne gjøres bedre. Vi brukte en dag på svelge unna vår første negative kritikk. Ellers likte han godt at vi sang på norsk, noe som var kjekt å høre.

Dag 2 gikk med på å stille trommelyd. Kurt har med en egen trommeteknikker som ”masserer” trommene, og etter timer med stemming, testing av ulike skarper og mikrofonposisjoner fikk vi lagt trommer på ”Mjød” mot slutten av dagen. Kurt skrøt på sin tilbakeholdne måte av Kjetil, og vi gikk hjem med en god følelse av å endelig være i gang med albuminnspilling.

Nå blir det lange dager med trommetakes for Kjetil sammen med general Bjarte, mens vi andre driver dank i Boston og omegn. De daglige joggeturene vi skulle ta har det fremdeles ikke blitt noe av, men kanskje det har forbedret seg til neste oppdatering.

Kommer en ny oppdatering herfra hver helg fremover.

For fortløpende oppdateringer, bilder og film følg oss på www.twitter.com/kvelertak, www.flickr.com/kvelertak og www.youtube.com/kvelertak .

Vidar Landa på vegne av Kvelertak»

Del "Reisebrev: Kvelertak"
 

5 kommentarer på “Reisebrev: Kvelertak”

  1. [...] This post was mentioned on Twitter by Asbjørn Slettemark, Kristin Winsents, NRK Lydverket, Vivi Stenberg, Kvelertak and others. Kvelertak said: Hipp hurra, Amerika! Reisebrev og film på Lydverket: http://www.nrk.no/lydverket/31617/ [...]

  2. Joyce sier:

    Hipp hurrah dere komme fram;=))))

  3. Hans Helgesen sier:

    Rått!! Ser ut som dåke har det knall i Bosten:) Takk for sist! Glede meg til å høyre plata! .

  4. Arve Hinna sier:

    Stillig!

  5. Ruben Gran sier:

    Vi prater med vokalist Erlend Hjelvik, som er etterlatt hjemme i Stavanger, på Lydverket P3 kl 20 i kveld. Nå vet du dét.

Legg igjen en kommentar