Viking – VIF 2-3
For den nøytrale tilskuer var Vikings hjemmekamp mot Vålerenga aldeles glimrende underholdning. Mange mål, stor dramatikk, dommer i fokus, fantastisk stemning og nervepirrende avslutning som lett kunne gitt et uavgjort resultat 3-3.
For alle de frammøtte Vikingpatriotene må imidlertid første omgang ha fortonet seg som uvirkelig og nærmest sjokkartet. 0-3 i sekken før 20 minutter var spilt kan jeg ikke huske sist skjedde med Viking på hjemmebane. Ja, det har vel neppe skjedd for noen andre lag heller i nyere tid.
Viking framsto som nervøse småguttespillere i hele første omgang. Hvor var det kollektive spillet? Hvor var taklingsevnen? Hvor var den defensive trygghet? Hvor var bevegelsen og overgangsspillet? I det hele tatt : Hvor var Viking?? Hadde Owe Røsler hatt hår før kampen, hadde han vært skallet i pausen. Noe han forsåvidt allerede er..
Rene Klingbeil ble byttet ut før halvtimen, og gjort til en slags syndebukk. Røsler kunne ha plukket hvem som helst av banen. Bertelsen var rundingsbøye, Soma uvanlig desorientert og keeper Nicht var ikke akkurat en klippe mellom stengene. Kaptein Nikolai Stokholm virket på samme måte både paralysert og uten kreativ evne med ball. Mens Vålerenga framsto som et mesterlag.
Men det var før pausen..
Egentlig ganske utrolig hvordan 2 fotballag kan gjennomgå så stor forvandling etter kun 10 minutter hvile, væskeinntak og taktisk input fra trener pausen.
Siste 45 minutter var så totalt forskjellig fra første omgang som mulig. Bortsett fra kjempesjansen til Morten Berre, var Vålerenga knapt over midten. Det var spill mot ett mål, og Viking Hordene fikk med seg resten av publikum og VIP-gjester til en nærmest sydlansk stemning på Viking stadion. 1-3 , 2-3. Match om poeng i sluttminuttene! For sent…
En kamp skal være punktert når et lag leder med 3 mål til pause. Og slik ble det denne gang også. Men Vikings 2. omgang ga bud om optimisme og lys framtid, og gjør tapet langt mindre frustrerende enn følelsen vi hadde i pausen.
Viking får ta lærdom av de feil som ble gjort. Kanskje er det tid for Thomas Myhre i mål igjen. Og Thomas Pereira på venstrebacken. Så får vi håpe Jone er raskt tilbake, for med han og Martin Fillo har Viking solide kvaliteter på sentral midtbane.
Neste kamp mot Lillestrøm på Åråsen blir en ny kamp i fysikkens tegn. Da nytter det ikke å starte kampen med sukkertøy i lommen og fingen i nesa.
Småguttene må være Menn i samtlige 90 minutter..