Til Snøhetta faller

Jeg velger meg april, sa Bjørnstjerne Bjørnson, fordi den stormer/ feier, fordi den smiler/ smelter/?i den blir somren til!

Av Øyvind Paasche

Hva smelter april? Her tenkte den store digter kanskje like mye på hjerter som på snø; hva vet jeg, men vår er stikkordet her.

Den engelske dikterne TS Elliot så måneden noe annerledes: April is the cruellest month, breeding/ Lilacs out of the dead land, mixing/ Memory and desire, stirring/ Dull roots with spring rain. Vårregn. Det kan komme mye av både snø og regn i april, den kanskje mest tvilsomme av alle måneder.

Alle har vel minst én favorittårstid, kanskje to, selv om de sjelden er like i styrke og omfang.

Vi sier gjerne at våren kom tidlig i år. Men tidlig i forhold til hva? Når vinteren starter og når den slutter varier gjerne fra år til år, men tar vi noen velfunderte skritt bort fra kalenderen (i god impresjonistisk tradisjon) kan vi, med et tilstrekkelig tidsperspektiv på saken, si at årstidene endrer seg systematisk. De blir enten lengre eller så blir de kortere. Følgelig må de starte tidligere og/eller slutte senere på året.

Forklaringen på det er nedfelt i måten jorda beveger seg på rundt sola, noe jeg og Kerim har skrevet om et annet sted. Denne såkalte bevegelsen kan brytes opp i tre sykluser som til sammen er med på å regulere innstrålingen av sollys til jorda. Variasjoner i disse tre syklusene har tidligere bestemt når istidene har kommet og gått, men også hvordan årstidene har endre seg.

Det nye er at dette forholdet har blitt utfordret. Et annet pådriv er med på å endre innflytelsen til disse tre syklusene som gjerne blir kalt de orbitale parameterne, og det er den samlede effekten av de økte drivhusgassene. At våren kommer tidligere nå enn før er ikke uttrykk for en naturlig endring (for de tilsier nemlig at våren skulle kommet senere), snarere er det vi som har skylda.

Det er mange tegn i tida som tyder på at våren kommer tidligere enn den pleier, og at dette representerer en trend. Trekkfugler på vei opp langs norskekysten kommer før forfedrene deres kom (se her). Sommerfugler i England ekspanderer inn i nye territorium. Og I USA klekkes enkelte fluearter langt tidligere enn for tredve år siden. De to siste eksemplene er hentet fra en bok skrevet av journalisten Elizabeth Kolbert som absolutt anbefales – du finner den her.

For isbreene som så kledelig bedekker Snøhetta, Norges kanskje vakreste fjell, er det dårlig nyheter at våren kommer tidligere. Mer snø vil falle som regn. Smelting av den snøen som breen bar med seg fra fjorårets vinter starter tidligere i sesongen og dermed blir effekten av den smeltingen som vanligvis skjer på sommeren større. Kombineres dette med at høsten kommer senere vil det ikke ta lang tid før Snøhetta blir til Snøkalotten og deretter til …en vanlig fjelltopp.

Noen av endringene som skyldes global oppvarming virker så uendelig små og tilforlatelige. En flueart klekkes tidligere på året enn før. Litt mer regn enn snø om våren. Det er bare det at alle disse små endringene vil i sum forandre på så mye. Noe vil være nært og kjært, og noe så fjærnt at det ikke vil berøre oss – i hvert fall ikke med det første.