Aldri før har så lave CO2-verdier blitt målt i noen iskjerne. Aldri før har så raske klimaendringer blitt observert i noe arkiv. Dagens klimaforskning bryter barrierer i et ekstremt tempo.
Selv setter vi (les: vi!) en ny verdensrekord hvert år. Tallet i år er 385. Jeg legger velvillig til ppm. Det står ubeskjedent for parts per million. Og er en måleenhet for hvor mye CO2 det til enhver tid befinner seg i atmosfæren*.
CO2-økningen pleide å være på under 2 ppm per år (1970-2000), nå er den over.
Er ikke rekorder fascinerende?
Blar man raskt gjennom Guinness rekordbok dukker de sykeste rekorder opp av bladarket. Felles for mange av disse rekordene er at det er enkeltindivid som presser seg godt forbi normalen, dess flere standardavik dess bedre. Det meste er jo harmløst. Og siden vi snakker om is. Verdensrekord på 100-meter barfotspringing på is er visstnok 17,35 sekunder. Til forskjell handler de årlige CO2-rekordene ikke om hva ett enkelt individ er kapabel til, men snarere om summen av de alle (og noen mer enn andre, det er klart).
I løpet av 3 generasjoner – 1960, 1990 og 2020 – vil vi ha tilført atmosfæren ekstra CO2 tilsvarende en økning på 30%, eller 96 ppm. Det høres kanskje beskjedent ut, men det tallet kommer først til rette hvis vi setter det inn i en proper kontekst.
I løpet av den siste 3 million år har klima på jorda skiftet mellom istider og mellomistider. Forskjellen mellom en fullblods istid og en levelig mellomistid ligger på cirka på 80 ppm. Sist gang det skjedde tok det i underkant av 6000 år, og det under naturlige forhold. Det er altså noe mindre enn de 96 ppm vi klarer å tilføre 100 ganger raskere – alt hva vi klarer.
Har våre utslipp noe til felles med barfotspringing på is?
Vel, har man først tatt rennefart ute på isen tar det en stund før en stopper helt opp, selv etter at beina har falt til ro. Reduserer vi det globale utslippet av CO2 med 50% vil den relative konsentrasjonen like fullt fortsette å stige i flere hundre år før det stabiliseres. Og selv etter det vil 3-7% av utslippene våre bli værende i systemet i ytterligere 100 000 år, men på det tidspunktet har vi sikkert gått tom for is. Nok en rekord kanskje?
*PPM=The mole fraction is defined as the number of molecules of CO2 in any given air parcel divided by the total number of all molecules (except water) in that parcel. For CO2 it is usually expressed as parts per million, abbreviated as ppm.
Pussig at ikke global temperatur følger opp. Og spesielt når det gjelder laver troposfære, selve «drivhuset» vårt. Der ligger temperaturen og vipper rundt verdiene da satelittmålingene startet. På slutten av 70-tallet…
Hei, JL. Ettersom du ikke dokumenterer denne påstanden (og ikke skriver under med navn), er det ikke så overraskende at det du skriver er sludder. Fra den nyeste rapporten fra FNs klimapanel: «New analyses of balloon-borne and satellite measurements of lower- and mid-tropospheric temperature show warming rates that are similar to those of the surface temperature record and are consistent within their respective uncertainties, largely reconciling a discrepancy noted in the TAR.» TAR (Third Assessment Report) er den forrige rapporten, som kom ut i 2001. Oppvarmingen i den nedre troposfæren (som er det nederste laget i atmosfæren, ca. 10-20 km, avhengig av årstid og breddegrad) er helt ekvivalent med den som er observert på bakken. En dramatisk oppvarming, med andre ord.
Vennlig hilsen Erik
To grafer som gjør at det er mulig å stille spørsmålstegn ved videre global temperaturutvikling. UAHs målinger for lavere troposfære der «x-aksen» viser antall måneder siden satelittmålingene startet. Regresjonslinjen viser stigning, men isolert sett ligger jo temperaturverdiene per tiden rundt referansenivå.
Overflatemålingene (GISS) viser flat eller lett synkende temperatur for de siste sju-åtte årene.
http://img353.imageshack.us/img353/7585/uahzi6.png
http://img291.imageshack.us:80/img291/6845/gisscy1.png
Hei Steinar – Hva mener du egentlig med uttalelsen «To grafer som gjør at det er mulig å stille spørsmålstegn ved videre global temperaturutvikling.» Kjekt hvis du kan spesifisere det?
Jeg er klar over at temperaturutvikling over en begrenset tidsperiode ikke sier verken det ene eller det andre. Det kan se ut som om Cicero er enig i det. Men du er kanskje mer sikker og mener at vi ikke trenger mer tid for å konkludere med at menneskeskapt CO2 er hovedgrunnen til temperaturøkningen hovedsaklig de siste 30 årene?
Fra Ciceros faktaark, spesielt nummer 4.
Faktaark 4:
FNs klimapanel og klimaskeptikerne
Korte tidsperioder
En må være forsiktig med å trekke
bastante konklusjoner om menneskeskapte
klimaendringer på grunnlag av
data fra korte perioder. Klimautviklingen
i det kommende tiåret vil imidlertid
gi bedre grunnlag for å vurdere klimamodellene.
Steinar, jeg lurer på når Cicero publiserte dette. Det er kanskje på tide for dem å rydde litt opp. Jeg er helt sikker på at oppvarmingen de siste 50 årene skyldes våre utslipp. Dette er godt illustrert på figur nr. 23 i det tekniske sammendraget av klimapanelets rapport: http://www.ipcc.ch/graphics/graphics/ar4-wg1/jpg/ts23.jpg . Den nederste av de to grafene viser hvordan klimamodellene simulerer temperaturutviklingen uten de økte utslippene av drivhusgasser. Øverst er utslippene tatt med. Når det gjelder dette med «flat eller lett synkende temperatur de siste årene»: Hvis du virkelig er interessert i dette, vet du helt sikkert at det var en kraftig El Niño om vinteren 1997-98. Dette fører til en økning av den gjennomsnittlige globale temperaturen fordi det varme Stillehavet pumper enorme mengder varmeenergi opp i atmosfæren i forbindelse med El Niño. 1998 var sterkt preget av dette. At den ikke skiller seg mer ut på kurven enn den faktisk gjør, tydeliggjør hvor rask den underliggende trenden er! Dette står jo også på GISS sine sider: http://data.giss.nasa.gov/gistemp/2007/ .
Hilsen Erik
1) Cicero publiserte dette 15. august i år:
http://www.cicero.uio.no/announcements/
2)Og hvor mye kan en stole på klimamodeller som ikke kan modellere skyer og skydannelse på realistisk vis? Som igjen fører til at klimasensiviteten fortsatt er et åpent spørsmål.
http://www.noaanews.noaa.gov/stories2008/20080908_supercomputer.html
«Such high-resolution simulations will give us a better understanding of the impact of cloud feedbacks on the
sensitivity of climate to increased greenhouse gases and improve understanding of future trends in high-impact weather events,» said Lautenbacher.
Hva i all verden har CO2-innholdet i atmosfæren med istidene å gjøre? Det er ikke påvist noen korrelasjon mellom istider/mellomistider og CO2-innholdet i atmosfæren, derimot kan disse skiftningene til en viss grad korrelers mot Milanchovic-syklusene.
Hvorfor ser IPCC og andre helt bort fra kjemiske analyser av CO2-innholdet foretatt FØR 1960? Mange gamle publiserte analyser viser betydelig høyere konsentrasjoner enn nåtidens. Og hvordan måler man gjennomsnitlig CO2-innhold i atmopsfæren? Er dette en konstant konsentrasjon ulik alle andre gass-konsentrasjoner? De meget tvilsomme iskjernemålingene ligner til forveksling på en diffusjonskurve. Hva vet forresten IPCC om den inorgane syklusen til CO2?
Det er først nå i ettertid at IPCC og andre sier at elNiño var årsaken til temperatur-maximum på slutten av 1990-tallet. Den gangen sa de at temperaturøkningen helt sikkert skyldtes økningen av CO2 i atmosfæren.
CO2 blir ikke værende i atmosfæren i 100-vis av år! Bl.a. Tom Segalstads isotop-analyser har vist at CO2 skiftes ut i løpet av 5-7 år.
NGU sine paleoklima-analyser viser at CO2-innholdet i atmosfæren alltid øker flere 100-år (gjsn. 800 år) ETTER varme perioder. Siste varme periode var fra 800-1300 da det bl.a. vokste vindruer på Nord-Island, det ble dyrket hvete på 3-5000 gårdsbruk på Grønland, da hveten vokste 250 høyere over havet i Norge enn nå, og da isbreene på Svalbard var mindre enn nå. 2000 – 800 = ???? Hvorfor gikk ikke verden til helvete den gangen forresten? Eller for 5-6000 år siden da det var betydelig varmere enn nå bl.a. vokste det grov furuskog på Hardangervidda?
Varierende CO2-innhold i atmosfæren kan ikke forklare hverken den varme middelalderperioden eller den påfølgende lille istid (1300-1910). Den varme middelalderperioden var ikke preget av uvær, sult og katastrofer, men av velstand og oppblomstring av kultur. Den lille istid, derimot, (av IPCC kalt før-industriell tid) var preget av kulde, hyppige klimaskiftninger, uvær, uår, sult, kriger og katastrofer. Forutsatt at CO2-hypotesen er sann: Er det dette IPCC vil tilbake til?
Det er ingen tvil om at klimaet endrer seg og alltid har gjort det. Uttrykket klima-endringer må implikere at klimaet en eller annen gang har vært stabilt. Når var dette?
Datasimuleringer av klima er underlagt den kjente lov for all datasimulering: garbage in = garbage out.
Steinar, takk for den opplysningen (om Cicero). Det er også riktig at skyene for øyeblikket ikke er godt nok representert i klimamodellene. Modellene kommer aldri til å bli perfekte. Dette betyr likevel ikke at det knytter seg usikkerhet om hvorvidt temperaturen kommer til å stige, men bedre parameterisering av skyene vil forhåpentligvis bidra til å snevre inn spriket mellom de enkelte modellene.
Hilsen Erik
Erik du sier du er sikker på at tempratusstigningen siste 50årene skyldes våre
utslipp,er der ikke den minste tvil?
Du vet da at modellene ikke er perfekte,så hva skyldes din skråsikkerhet?
jeg er like sikker på at tempraturen vil gå ned nå de neste 25 årene, sikker fordi tempraturen falt på eit tidspungt man kunne forvente,i forhold til syklene AMO og PDO noe IPCC ikke har fått med. dere sier at tempraturen vil stige igjen,kansje det når syklene igjen går over i en varm fase,om en 25 års tid. i mellomtiden vil fysikken å kjemien forhindre fortsatt oppvarming.dynamikken her tilsier det.jeg venter nå at CO2 skal gå ned og så kan hele teorien skrinlegges.Skal vi vedde?
Med hvilken sikkerhet kan du dra den kurven gjennom Manua Loa-måleserien?