Dette bildet viser sjøisutbredelsen 12. september, den siste dagen i årets smeltesesong (NASA).
At det er mer is i Arktis nå enn for ett år siden, betyr ikke at issmeltingen har stanset opp. Den langsiktige tendensen er fortsatt svært alarmerende.
Arealet på sjøisen i Arktis har blitt så godt som halvert i løpet av 30 år. Fordi man bare har satellittdata tilbake til 1979, er det ikke enkelt å svare på hvor «unaturlig» dette er. Like fullt finnes det studier som antyder at vi må nærmere 8.000 år tilbake i tid for finne et isdekke som er like lite som i dag. Går vi tilbake til siste mellomistid, er det mulig at Arktis var helt isfri i perioder om sommeren. Men det er altså 125.000 år siden.
Med fjorårets minimum friskt i minne, trodde mange at årets utbredelse skulle komme til å definere et nytt bunnivå. Slik gikk det ikke. Smeltingen stoppet 12. september, og på det tidspunktet var det ti prosent mer is enn i fjor. Dette kan virke rart, men her må man skille mellom en underliggende, langsiktig tendens og naturlige svingninger fra år til år.
Den negative trenden er entydig – det gjelder for øvrig ikke bare september, men alle månedene i året. Det var ramaskrik i 2005, da en foreløpig bunn ble nådd, men utviklingen siden den gang er mildt sagt foruroligende. I fjor var isen redusert med ytterligere 22 prosent siden da. I år ligger vi 15 prosent under 2005-nivå.
Et annet uromoment er at klimamodellene ikke makter å reprodusere den raske smeltingen. I henhold til deres projeksjoner skal ikke isens areal ned på dagens nivå før om minst 30 år. Vi kan ikke se bort fra at klimapanelets varsku om at arktiske somrer kan bli isfrie i løpet av dette århundret er altfor defensivt.
Men hvorfor smelter det så raskt? I en ny artikkel har Lars Henrik Smedsrud sammen med kollegaer fra Bjerknes- og Nansensentrene sett på de siste årenes isutbredelse i Arktis. Dette studiet viser at en rekke forhold påvirker isens omfang. Utslipp av drivhusgasser og global oppvarming er selvsagt viktig. En amerikansk studie indikerte i fjor at drivhuseffekten bidro med minst halvparten av den observerte sjøisreduksjonen i perioden 1979-2006.
Isens alder og tykkelse er faktorer som gir systemet en slags hukommelse. Ifølge NASA pleide den tykkere, flerårige isen å utgjøre 50-60 prosent av den samlede ismassen. I dag er andelen mindre enn 30 prosent. Ettersom den unge isen både smelter og bryter lettere opp enn den gamle, er fordelingen mellom disse svært viktig ved inngangen til en ny smeltesesong. Dersom mer av den flerårige isen forsvinner, øker sjansen for at smeltingen akselererer.
Varmetransporten i havet som når Arktis er også viktig. Her påviser Smedsrud & co. en mulig økning som kan ha bidratt til smeltingen de siste årene. I atmosfæren har ikke varmetransporten inn i Arktis økt i samme periode.
Den siste nøkkelfaktoren er hvor mye is som «eksporteres» fra år til år. Vinden over Det arktiske hav har en tendens til å trykke isen sammen mot nordsiden av Grønland og Canada. Herfra blir den fraktet ut gjennom Framstredet mellom Grønland og Svalbard. I fjor var denne faktoren avgjørende. Fra 1. april til 1. september pekte vindpilene i snitt nesten rett sør gjennom Framstredet. Dette fjernet så mye is at det i stor grad bidro til den ekstremt lave isutbredelsen. I år var vindmønsteret forskjellig i den samme perioden. Isen ble i større grad ført østover i retning Barentshavet. Dermed var det lite is i Grønlandshavet i sommer. I tillegg var det heldigvis såpass kaldt tidlig i smelteperioden i år at mye ettårig is overlevde.
I global sammenheng spiller den arktiske sjøisen en viktig rolle. Snødekket is reflekterer opp til 90 prosent av solstrålingen. Når isen bryter opp, smelter og forsvinner, blottlegges et mørkt og åpent hav, som snarere absorberer enn reflekterer solenergien. Dette forsterker den ubalansen vi allerede har initiert med våre utslipp. Vi mottar kort og godt mer varme enn vi sender ut til verdensrommet, og dette setter fart i is- og snøsmeltingen.
StatoilHydro ser ikke ut til å innse alvoret i dette. Helge Lund sa til International Herald Tribune forrige uke at Barentshavet kan bli Europas viktigste olje- og gassprovins, og fastslår at selskapet «aldri har hatt et mer aggressivt undersøkelsesprogram enn i dag».
Isens utbredelse i Arktis kan ta seg opp i en kortere periode dersom vindmønstrene og andre faktorer endrer seg. Pådrivet fra drivhusgassene er imidlertid så sterkt at det store spørsmålet er når, og ikke om, vi kan seile til Nordpolen i september. Et annet spørsmål er om, og ikke når, vi skal pumpe opp enda mer karbon nettopp fra Arktis.
Dette innlegget ble opprinnelig publisert som en kronikk i Dagsavisen, 1. oktober 2008.
Sett i lys av at vindforholdene i år ikke var like ufordelaktige for isens utbredelse som i fjor, er det da grunn til å rope desto høyere varsku?
Naturlige svingninger har altså vært sterkt inne i bildet de siste 130000 år med andre ord. Og i klimadiskusjonen er det mange argumenter:
http://www.forskning.no/artikler/2008/september/196440
Gunnstein, takk for kommentar. Det kan du gjerne si. Men det var en del ettårig is som overlevde årets sesong, så det blir spennende å se om det bygger seg opp flerårig is i år. I fjor var det mye som skjedde på én gang.
Hei Steinar, og takk for innspill. Dersom dette scenarioet skulle slå inn (lav solflekkaktivitet), vil det antagelig føre til en svak nedkjøling, altså en demping av den pågående oppvarmingen. Det spørs om vi vil merke noe særlig til det så lenge den underliggende trenden er så sterk.
Du skriver om den «sterke underliggende trenden». I ærlighetens navn så kjenner vi ikke den underliggende trenden siden klimasensiviteten fortsatt hører til de hvite flekkene på kartet.Det er rimelig åpenbart at temperaturøkningen de siste årene også er styrt av naturlige klimaendringer. For det andre har variasjon i solaktivitet ført til store klimaendringer i tidligere tider. Hvorfor er betydningen av disse variasjonene nå blitt så mye mindre?
En skal ta med at vinteren i Arktis i år var kald, sammenliknet med mange av de siste årene. Allikevel smeltet det bort så mye is, og vi endte på nest verste nivå i nyere tid. Det sier seg selv at med en eventuell varm vinter på gang, og et tynnere 1 års-isdekke til neste år, så kan rekorden fra 2007 ryke med god margin. Det gjenstår å se. Følg med på rapportene hos National Snow and Ice Data Center fremover, det er interessant å følge utviklingen http://nsidc.org/arcticseaicenews/
Hei.
Stoppet på Røssvold nord for Mo i Rana. Her var det informasjon om Svartisen og Svartiskongen. Her kan man lese at Svartisen forsvant for 2500 år siden…..og kom deretter tilbake ! Det var trolig ikke nødvendig med avgifter for å få dette til, det gikk av seg selv….
For 2500 år siden begynte klimaet gradvis å bli kaldere igjen, og breene begynte på en langvarig vekstperiode. Breene vokste seg større og større, og den største veksten fant sted på 1600- og i begynnelsen av 1700 tallet. Rundt 1750 stoppet veksten av de fleste, men noen fortsatte veksten til langt inn i dette århundret. De fleste breene har altså vært på tilbakegang etter midten av 1700 tallet, og mens innlandsbreene har fortsatt sin tilbakegang, så har de kystnære breene begynt å vokse igjen.
http://home.no.net/eegela/roar/isbreer.htm
hei john p – det later til at mange av breene i Norge var borte eller veldig små for 9000-3000 år siden, men husk at det naturlige (klima)pådrivet var forskjellig da fra nå, blant annet med mer solinnstråling om sommeren. I dag ligger juniverdier (66 grader nord) på ca 480 W/m2, mens det for 9000 år siden lå på 525 W/m2.
Altså: Først var det veldig kaldt, så ble det veldig varmt(isbreene forsvant helt eller delvis) og deretter er det blitt varmere igjen. Hva var drivkreftene bak disse store klimaendringene? Og hvordan tror du Øyvind det stod til med ismengden i Arktis da isbreene på Norges fastland nådde sitt laveste nivå?
Ingen snakker om den raske tilfrysingen vi har i arktis nå.etter 1 mnd.
siden minimumm har den vokst over 2millioner km2, når skjedde dette sist?
Fryser det i samme takt som nå nermer vi oss faretruende normalen i løpet av november. til trods for, som man sier, solen varmer opp åpent hav og vi får en
akselrerende smelting. Nei, det er det motsatte som skjer mye opent vann fører til sterk avkjøling av havvannet, derfor den raske tilfrysing.
Ettersom kloden nå rettes opp på sin 18.6 årige sykel og ikke lenger den nordlige halvkule vender mot solen så minker strålene sin hellingsvinkel,og strålene vil prelle mer å mer av det neste 7 årene,varmestråler fra solen trenger ikke ned i havet.Vi vil gradvis se en normalisering nå av isdekket.
Den uforklarte raske smeltingen som har funnet sted siste årene,langt høyere en modellene sier,skyltes det motsatte,kloden økte sin hellingsvinkel mer å mer mot
solen.
Det var varmt på 30-tallet og bitkaldt på 60- og 70-tallet. I Norge. Det er ikke unaturlig og anta at Arktisk var omtrent likedan siden viktige klimadrivere er felles for begge (Golfstrømmen). Det betyr a) at starten på is-kurven er fra en kald periode og b) Arktis kan ha hatt vesentlig mindre is for 70-80 år siden enn hva som var utgangspunktet for den kjente isutbredelsen (1979). Dette kommer sjelden fram. En jevnet kurve fra 1950 til 2008 ville antagelig vist unormalt mye is i Arktis i 1979. Husk at i denne perioden var det så kaldt langs kysten på vestlandet og i midt-norge at det var solid skøyteis på fjordene langt ut i havgapet. Jeg har sågar selv sett en traktor kjøre over isen på slutten av 1970-tallet, i dag er det så mildt at vi knapt nok kan gå på ski i samme område. I dag er det også kun de innerste fjordstrøkene som fryser litt til om vinteren. Pga høy havtemperatur, en temperatur som er lik de varmeste årene på 1930-tallet.
De siste 150 årene har vi en ca 70-80 års varians mellom varmetopper og det samme mellom kuldebunner. Varme: 1850-åra, 1930-åra og 1997-2007. Dette sammenfaller med endringer i temperaturen i nordatlantisk havvann (Golfstrømmen), som igjen sammenfaller med endringer i lange tidevannsbølger styrt av månens (og solens) tyngdekraft.
http://ansatte.hials.no/hy/climate/default.htm
Det er forsvinnende lite å finne om sammenhengen mellom lange tidevannsbølger og temperatur, foruten denne avhandlingen Yndestad har stått for. Det er mildt sagt merkelig. Her har en ikke-klimaforsker (dvs dette må vel i høyeste grad være klimaforskning?) benyttet sin matematiske kompetanse, den tråden burde vært nøstet i for lengst.
Helt riktig, hadde man sett på dette,så kunne en spart seg hysteriet, og sett at oppvarmingen vi har hatt høyt sansynig er naturlig.
Media skrev omtrent det samme om svinnende is i arktis som man gjør nå, i 1922
så ismengdene har nok vært like lave som nå tidligere.
Den kuldeperioden vi uten tvil nå går inn i vil nok skape noe forvirring blant det ivrigste co2 tilhengerne og vil få eit stort forklaringsproblen, en kan like godt innrømme det,dette vet en ikke nok om.Fremskrivinger holder ikke mål.
Jeg er ikke enig i at vi som mennesker ikke bidrar til påvirkning. Vi har f.eks endret landskap ved fjerning av skog, men samtidig har vi også bidratt til at det kommer skog andre steder og fjell har blitt vegetert. Vi har bygget byer, veier, parkeringsplasser osv. Alt dette påvirker temperaturen lokalt, en oppvarmet asfalt eller betongbygning magasinerer varme som fordeles ut i tid. Men det er noe annet enn at CO2 skal ha slik en effekt som påstås.
Solen avgir en energi minst 10.000 ganger større enn hva vi som mennesker forbruker, under 1 time av solens energi er nok til å dekke menneskelig forbruk i et år. Det er her jeg ramler av lasset, det er en enorm styrkeforskjell mellom myggen mennesket og vår livsstjerne, solen. Solens pådriv er beregnet til ca 1370w/kvm mens CO2 pådrivet antas å være mellom 0,7 og 2,4w/kvm. Forskjellen mellom 0,7 og 2,4 er over 200%, så her er åpenbart dissens. Tallene er også slik at dersom solens pådriv reduseres med 1 promille, ja så utgjør dette like mye som det antatte menneskelige pådrivet. Dette kan skje ved at solen varierer direkte eller f.eks gjennom endring i skyenes refleksjon. Sistnevnte har ingen peiling på, førstnevnte strides de lærde om. Solforskerne venter på nye satellittdata de kommende 10-15 årene for å få bedre kunnskap om påvirkning fra f.eks solvinden. Refleksjon direkte fra isen i Arktis er en ting, variasjonen i arealet forteller ikke nødvendigvis sannheten om hvor mye av solen havet absorberer. I det regnestykket henger det også med skyer. Det henger også med at åpent hav kaster mer salt opp i luften, disse reflekterer også solen ut slik støvpartikler fra vulkaner gjør. Styrkeforholdet mellom faktorene? Hva med de faktorene som klimaforskningen ennå ikke har oppdaget?
For å pendel inn igjen på den arktiske isen så bør det være hyggelig lesning at vi nå en mnd etter høstminimum har fått en tilfrysning som er 15-20% større enn normalkurven, samt at tilfrysingen har vært over 1 mill kv-km større enn fjoråret på samme tid. Fortsetter dette så tipper kanskje vinteriskurven over normalen, og da blir det ekstra spennende å følge neste sommers smeltekurve.
Har lagt inn en oppdatert figur rett under kronikken som viser sjøisens minimums utbredelse siden 1953, jamf diskusjon om hvorvidt det var spesielt mye is i 1979. Dataene fikk jeg av Julienne Strove ved NSIDC (http://nsidc.org/)
Paasche, hva ligger til grunn for den kurven?
Hva med perioden før ca 1953? Kurven er stigende til for ca 40 år siden, det interessante her må være de 40 årene forut for ca 1960-1970.
Det hadde vært fint med en kommentar fra Paasche.
Jeg fant ved en tilfeldighet en studie over havis i nordiske hav som går fra 1860 til 1998, den ble gjennomført av NILU.
http://www.nilu.no/niluweb/leverfil.cfm/29-2000-gob.pdf?id=5104&type=6
Studien er 10 år gammel og dreier seg om utbredelse i april, dvs ikke septemberminimum.
Der er konklusjonen at en reduksjon av havisen sannsynligvis har vært en normalisering etter den lille istid. Dette begrunnes med at halvparten av isreduksjonen fant sted i perioden 1860-1900.
Ser en på kurven på side 25 (27) er det helt vanlig med periodiske reduksjoner på rundt 30%, for deretter å ta seg kraftig opp igjen med en økning på rundt 40% på få år.
Hei Svein –
Data fra 1979 og til i dag er primært basert på satellittmålinger (se beskrivelse under), før det er det en blanding. Slik beskriver Julienne sin egen dataserie: ”Observations for the Arctic make use of a blended record described by Meier et al. [2007] spanning 1953–2006. The primary source is the Hadley Centre sea ice and sea surface temperature data set (HadlSST) [Rayner et al.,2003]. Prior to 1979, estimates of sea ice concentration are based on early satellite observations, aircraft and ship reports. After 1979, reliance is placed on satellite passive microwave observations using the NASA Team sea ice algorithm [Cavalieri et al., 1996] and augmented by Fetterer and Knowles [2004].”
Jo lengre tidsserien er, jo færre antall observasjoner er tilgjengelig og følgelig er sikkerheten omkring estimat av den totale minimumsutstrekningen av sjøis mer usikkert. Hva som er mest interessant ved denne kurven kommer vel helt an på hva du lurer på. Vinje (2001) har laget en rekonstruksjon som går noe lengre tilbake i tid (artikkelen heter: Anomalies and Trends of Sea-Ice Extent and Atmospheric Circulation in the Nordic Seas during the Period 1864–1998). I konklusjonen oppsummerer han blant annet at: The extent of ice in the Nordic Seas measured in April has been subject to a reduction of ~33% over the past 135 yr. Nearly half of this reduction is observed over the period ~1860–1900, prior to the warming of the Arctic.”
En kollega ved Bjerknessenteret (Martin Miles) jobber med en kompilasjon av sjøis data som går omtrentlig 500 år tilbake i tid, men den er ennå ikke publisert. Når han gjør det kan vi ta en ny oppsummering her på bloggen.
About the data
Image derivation is from the Sea Ice Index data product, which relies on NASA-developed methods using passive-microwave data from the Defense Meteorological Satellite Program (DMSP) F13 Special Sensor Microwave/Imager (SSM/I). The basis for the Sea Ice Index is the data set, «Near Real-Time DMSP SSM/I Daily Polar Gridded Sea Ice Concentrations,» and the NASA-produced «Sea Ice Concentrations from Nimbus-7 SMMR and DMSP SSM/I Passive Microwave Data.» The Sea Ice Index was developed with financial support from NOAA NESDIS and in cooperation with NOAA NGDC. ??Please note that our daily sea ice images, derived from microwave measurements, may show spurious pixels in areas where sea ice may not be present. These artifacts are generally caused by coastline effects, or less commonly by severe weather. Scientists use masks to minimize the number of «noise» pixels, based on long-term extent patterns. Noise is largely eliminated in the process of generating monthly averages, our standard measurement for analyzing interannual trends. ??If you have questions about Arctic sea ice data, please see our Frequently Asked Questions about Arctic Sea Ice.
Erik og Øyvind,
Lykke til med tvilerne! Beundringsverdig at dere orker å ta diskusjonen..
Lurer på om dere kan fortelle meg hvor varm «mid-evil warming» perioden var i forhold til tallene i kurven dere la ut under svingninger..
Stian
Kansje bør dere tatt en titt på denne:
Tsonis, A. A., K. Swanson, and S. Kravtsov (2007), A new dynamical mechanism for major climate shifts, Geophys. Res. Lett., 34, L13705, doi:10.1029/2007GL030288.
For den som ikke er medlemmer kan kansje denne hjelpe.
Prøv å bortforklare dette 🙂
http://www.uwm.edu/~kravtsov/downloads/GRL-Tsonis.pdf
Lenge siden jeg var innom her 🙂
Paasche, det er klart at jo lenger tilbake i tid jo dårligere oppløsing i kurvene. Det gjelder universalt selv om jeg fra tid til annen får inntrykk av noe annet (ref lufttemperatur). Med mindre det finnes bedre studier for samme periode så må den kunnskapen som finnes ligge til grunn. Og da er konklusjonen egentlig grei, 30% reduksjon i isdekket som raske midlertidige endringer er ikke unormalt. En ny rask korreksjonen kan vi se tegn til i dag når det skjer en rask tilfrysing nordpå. Det er også målt store endringer i konveksjonen de siste månedene som kan være et signal på at en motmekanisme inntreffer.
Til Stian, uten tvilere kommer ikke vitenskapen seg videre. Det er de som stiller spørsmålene som gjør at kunnskapen kan ta nye steg framover.
Svein: Tror ikke jeg ville overvurdert min egen rolle om jeg var deg.
Det nytter f.eks. ikke å si at -«jeg tviler på at røyk er skadelig» og tro at du driver vitenskapen videre og tar kunnskapen nye steg fremover.
Man bør på en måte lytte litt til alle de som har vært tvilere som sier at det ikke lenger er noe tvil.
Stian,
Det meste som har med klima å gjøre er nytt. Gode observasjoner for hele kloden har bare eksistert i noen få tiår, bakover i tid blir oppløsningen i kurvene dårligere og dårligere jo lenger tilbake i tid. I den rike del av verden finnes det mange og gode observasjoner, ja. Men i areal er dette en liten del av kloden. Der det ikke finnes observasjon er tilstand blitt beregnet. Det gir usikkerhet. Paasche er inne på 30 års observasjon av isdekket vhja satellitter, og at vi kan vente oss en 500 års kurve om ikke lenge. Problemet med en 500 års kurve er at den vil være «glattet» og fullstendig fri for naturlig variasjon som går over relativt mange år (som f.eks Manns kurver). Å sammenligne dette med røyking er tullete. Jeg vil heller sammenligne det med relativitetsteorien. Hvis Einstein ikke var tviler, hva da? Historiens genier er genier fordi de gikk i mot konsensus. Konsensus betyr mao ikke at man har rett. DERFOR er det viktig å stille spørsmålene. Og de jeg stiller her er helt legitime, hva er spesielt med en 30% reduksjon av isdekket som en kortsiktig varians? Det er heller ikke vanskelig å se at reduksjonen i isdekket har hatt samme trend som NAO indeksen. Når det igjen pumpes mindre varmt atlanterhavsvann opp mot Arktis vil vi få et bedre svar på hvor stor innvirkning dette har hatt på isdekket de siste årene. Det er tross alt 70-100 år siden sist NAO indeksen hadde en like intens periode, dvs den var ikke like intens.
http://www.ldeo.columbia.edu/res/pi/NAO/
Svein,
Jeg sammenligner ikke is med røyking, vær vennlig ikke putt ord i min munn. Jeg sammeligner røyking med tvilen, vi vet 100% sikkert at uten atmosfæren vår hadde vi alle vært steindaue alle mann og det er den spesikke sammensetningen til atmosfæren ( selvsagt også en hel del andre ting) som har gitt oss en levende planet. På samme måten som en ikke bør risikere livet på røyking før en vet at det er helt trygt, bør vi ikke forandre den kjemiske sammensetningen til atmosfæren vår før vi vet at det er 100% trygt.
Å si at siden vi ikke kan utelukke at det muligens har smeltet like fort i historien som nå må alt være greit, la oss ta sjansen på å tvile blir helt feil.
Jeg skal lese artikkelen, men har i utgangspunktet mer tillit til klimapanelet som anser det som ekstremt lite sannsynlig at varmingen siste 50 år kommer av naturlige årsaker.