Året uten sommer

Årets sommer ble oppfattet som miserabel av mange i Norge, men den blekner i sammenligningen med 1816. Dette året er for evig og alltid nedtegnet i historien som «året uten sommer».

Av Erik Kolstad

Det ser ut til at det nordøstlige USA og Canada ble hardest rammet, og 1816 fikk raskt navnet «eighteen-hundred-and-froze-to-death» på folkemunne. 6. juni falt det snø i delstatene New York og Maine da en kaldfront passerte.

30 cm snø la seg ved Quebec City i Canada mellom 6. og 8. juni, og frosten tok knekken på store deler av avlingene. Andre steder ble også rammet.

1816 var det kaldeste året under ett på den nordlige halvkule siden 1601, og ingen senere år har vært kaldere.

Sommertemperaturene i det vestlige og sentrale Europa var 1-2 grader lavere enn normalt. Rundt 200 000 mennesker kan ha mistet livet på grunn av feilslåtte avlinger i Europa dette året. Også i Kina sultet folk på grunn av den elendige sommeren. Det kanskje eneste positive som kom ut av alt dette var de fantastiske solnedgangene (som skyldtes alt støvet i atmosfæren) og at Mary Shelley måtte tilbringe sommeren innendørs og skrive Frankenstein.

Den viktigste enkeltårsaken var eksplosiv, og foranledningen ikke så rent lite dramatisk.

Skjærtorsdag, 26. mars 1812 ble mange tusen mennesker levende begravd av et jordskjelv i Caracas. Dette var midt under Venezuelas uavhengighetskrig mot spanjolene, og jordskjelvet ble forutsigbart nok sett på som Guds straff mot opprørerne.

En mer verdslig forklaring er at dette var en urolig periode for jordskorpen i hele området, fra Mississippi i nord til øygruppen Azorene i øst.

Noen få uker senere brøt nemlig vulkanen La Soufrière («Svovelutløpet» på fransk), som dekker en tredjedel av den Vest-Indiske øyen St. Vincent, ut. Dette utbruddet var så kraftig at Barbados, som ligger over hundre kilometer unna, skal ha blitt dekket av sot og aske til tross for at vinden etter sigende skal ha kommet fra et annet hold.

Sikkert er det i alle fall at vulkanutbrudd på denne størrelsen slynger partikler opp i atmosfæren med så stor styrke at de kan bli værende der i flere år.

Snaut to år etter La Soufrières utbrudd var det Mayon-vulkanen på Filippinene som viste krefter. 1 200 mennesker mistet livet da lavaen skyllet inn over den lille byen Cagsawa.

Mange vil for øvrig huske at rundt 40 000 mennesker ble evakuert da Mayon igjen truet med å bryte ut i august 2006. De slapp unna med skrekken, men som en slags skjebnens ironi ble dette området truffet av tyfonen Durian sent i november. Den kraftige vinden og nedbøren utløste skred av vulkanske steiner og aske, og flere hundre mennesker ble drept.

Sammen med et gigantisk, uidentifisert utbrudd rundt 1810, gjorde de to utbruddene i 1812 og 1814 at det hadde samlet seg så mye aerosoler i atmosfæren at et nytt utbrudd kunne få alvorlige konsekvenser.

I 1815 brøt så vulkanen Mount Tambora på øya Sumbawa i Indonesia ut, nærmest som bestilt. Dette utbruddet var usedvanlig kraftig, og ingen senere utbrudd i verden har kunnet måle seg med det. (Det nærmeste vi kommer er Pinatubos utbrudd på den samme øyen i 1991, en hendelse som har sin egen historie.)

Iskjerneprøver fra Grønland tyder på at opptil fem ganger så mye svovel som normalt la seg på isbreene på denne tiden. Uavhengige prøver fra Law Dome i Antarktis viser at kun utbruddet av Kuwae i Stillehavet rundt år 1450 gav en tydeligere signatur enn Tambora. (Kuwae kan ha vært det kraftigste vulkanutbruddet de siste 10 000 år.)

Vulkanutbrudd er viktig for klimaet fordi partiklene i atmosfæren stenger ute deler av sollyset. Avhengig av styrken på utbruddet kan dette føre til et kjøligere klima i flere år.

Pinatubos utbrudd i 1991 og den påfølgende nedkjølingen førte til forvirring blant klimaforskere; hva skjedde med den globale oppvarmingen? Med fasit i hånd ser vi i ettertid at den tok igjen det tapte etter at støvet fra Pinatubo hadde lagt seg…

Det er lite som tyder på at sommeren 1816 var like miserabel i Norge som mange andre steder på den nordlige halvkule, selv om det ser ut til at Oslo hadde noen kalde augustmåneder mellom 1816 og 1818. Norges klima er i stor grad diktert av Golfstrømmen, og havstrømmer bruker mye lengre tid enn et par år på å respondere.

Når det gjelder årets sommer (juni til august), finner vi følgende gjennomsnittstemperatur for Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø: 16,5, 15, 14,4 og 11,7. På listen over de ti siste somrene kommer årets sommer på denne plassen for hvert sted: Fjerde, tredje, tredje, og delt femte. Ikke så mye å klage på, altså.