De fleste har vel ved eller annen anledning vært borti begrepet ‘den gylne middelvei’ som i sin tid ble lansert av en ikke helt ukjent greker.
I all sin enkelhet sier det vel noe om at løsningen på konflikter med motstridende interesser ligger i å finne den rette balansen, eller sagt på en annen måte; du må ofre noe for å oppnå det du søker.
AV Øyvind Paasche
For mange av oss er de nye selvpåførte klimaendringene en påminnelse om et ubehagelige ansvar som følger det å bo og bygge på denne planeten, men det stopper dessverre ikke der.
Det er vårt (les: menneskehetens) ansvar å finne en ny balanse i dette overraskende sensitive systemet vi uvitende har tuklet med, en slags gylne middelvei om du vil (for vi har jo ikke noe annet sted å bo). Men hvor skal vi starte? Her er det sjokkerende mange alternativ å velge mellom.
Ett av disse alternativene fremstår for meg som enklere enn de fleste andre, nemlig kollektivtransporten (buss, tog, trikk og båt).
For tida befinner jeg meg i det som muligens er verdens beste på akkurat det området og det er ikke uten grunn. Byen heter Zürich og her går trikkene, bussene og togene så ofte at du slipper å pugge ruter, i tilegg til at de kommer når de skal og de går når de skal. Det fungerer. Ingen unnskyldning. La meg gjenta det: Det fungerer.
Jeg har stor tro på eksempelets makt, og bedre enn Zürich er det ikke for øyeblikket. Du trenger ikke bil hvis du skal på jobben, bringe ungene i barnehagen, dra på butikken eller trening eller hva det nå enn er du gjør – det går alltids en trikk.
Hjemme har vi penger (og det har de utvilsomt her også), men mangler vilje, politisk vilje kraftig nok til å endre ting så mye at det faktisk utgjør en forskjell. Spørsmålet mitt er såre enkelt:
Hvorfor oppgraderer vi ikke kollektivtilbudet slik at det blir så effektivt at folk ikke trenger å ta bilen når de skal ut i sine uendelige mange ærend? Kan noen gi meg et meningsfullt svar på det?
Nylig sendte meteorologiforeningen ut en serie med spørsmål til de forskjellige partiene
angående kommunevalg og klimapolitikk. De stilte blant annet følgende spørsmål «Mener partiet at diskusjonen rundt klima og klimaendringer hører hjemme i debatten i forbindelse med et fylkes og
kommunevalg?»
<p> V sier «bedre kollektivtilbud». SV sier» bedre og billigere kollektivtrafikk». SP nevner det ikke (men mener det sikkert). KrF foreslår egnede tiltak, deriblant kollektivtilbud (uten at de sier noe mer enn det). Høyre vil ha «effektive kollektivløsninger». FrP «frykter at regjeringen presser kommune Norge til å bruke allerede
stramme budsjett på kostbare CO2-tiltak, som ikke vil få noen reell betydning.» AP never det ikke (men mener det sikkert, og det gjelder sikkert Rødt også).
En liten oppsummering gir derfor dette bildet:
Alle norske partier, minus FrP, mener at spørsmålet om klimaendringer hører hjemme i lokalpolitikken, og at et viktig virkemiddel som kan bedre klima på lokalt plan er et bedre kollektivtilbud, hvilket nødvendigvis inkludere buss, trikk, tog og båt.
Men det må mer enn enigheten til for å forandre på hverdagen til folk. Jeg kan i hvert fall underskrive på at et fungerende kollektivsystem er både effektivt og miljøvennlig. Vanskeligere enn det er det ikke.
Hei
Tror du virkelig at en omlegging av transport vil ha en reell endring på utslippene? Er ikke dette nok et eksempel på at det er mye enklere å snakke enn å handle? Tok du for eksempel tog til Sveits? Dersom en vil ha en endring og lavere utslipp av klimagasser så må vi alle begynne å legge begrensninger på vårt forbruk og slutte å be om lønnspålegg! Slik du har fremstilt det her er det jo ingen av partiene som står frem med særlig kredibilitet mht klimapolitikk (lokalt såvel som nasjonalt)…..
Rødt ble spurt, men svarte ikke.
Helt enig. Og når det gjelder kollektivtrafikk ligger Norge langt etter. Tog, buss, metro og trikk, med tusenvis av forurensende oljemilliarder burde vi ha råd til å gjøre kollektivtrafikken til en selvfølege i hverdagne.
Hei Børge,
Jeg tror oppriktig at en oppgradering av det kollektive transportnettet i Norge hadde vært en god begynnelse. Vi (familie på fire) tok ikke med bilen ned til Sveits og det har vi ikke angret på, men det hadde vært mye vanskeligere å gjennomføre hvis kollektivtransporten hadde vært av samme kvalitet som hjemme.