Siden 2000 har verdens CO2-utslipp økt mer enn i det mest pessimistiske utslippsscenariet fra FNs klimapanel.
Avsender: Karen Assmann
Denne bekymrende nyheten ble i forrige uke publisert av en gruppe forskere sammensatt av økonomer og klimaforskere i en artikkel (link http://www.pnas.org/cgi/reprint/0700609104v1.pdf) i den amerikanske tidsskriften PNAS.
Den gjennomsnittlige økningen av overflatetemperaturen i klimamodellene under dette scenariet blir nesten 4°C fra i dag til 2100 ? til sammenligning tilsvarer dette omtrent forskjellen mellom den globale gjennomsnittstemperaturen i dagens klima og i den siste istiden.
Klimapanelet sine klimaforutsigelser er basert på en rekke utslippsscenarier som ble opprettet for deres første klimarapport i 1990. De er en veldig sentral del av klimaprognosene i den og de følgende 3 rapportene. Men hva ligger egentlig bak disse scenariene?
Scenariene er basert på såkalte «storylines», som bruker utviklingen av befolkningen, den globale økonomien og teknologiens energieffektivitet som antakelser.
Ta for eksempel det scenariet som i nåtiden viser den største økningen av CO2-utslipp – det som økningen av de faktiske CO2-utslippene nå har gått forbi. Det tilhører en scenariofamilie som heter A1. Den underliggende antagelsen er rask økonomisk vekst i en verden preget av globalisering, en global befolkning som øker frem til 2050 og deretter minker, samt utvikling av nye teknologier. Forskjellen mellom scenariene i denne familien er i hvor stor grad teknologien fortsatt blir basert på fossile brensler, og hvorvidt og i hvilken grad alternative teknologier blir utviklet og brukt.
I 2100 er forskjellen i utslipp mellom det scenariet som fortsatt bare bruker fossile brensler og den som har skiftet til alternative teknologier 23 Gigatonn CO2 hvert år – det er 3 ganger så mye som de globale CO2-utslippene i dag!
Men utslipp av CO2 er i følge økonomene som skapte de IPCC utslippscenariene i like stor grad avhengig av befolkingsutviklingen. Et scenario som antar rask befolkningsvekst, men mindre økonomisk vekst enn A1-scenariene kommer faktisk til å ha større utslipp enn disse i 2100.
Hvilket av disse scenariene kommer til å bli realitet? I følge IPCCs klimarapport har alle disse like god gyldighet med hensyn på det som økonomene i dag tror styrer økonomien, teknologiutviklingen og befolkningsutviklingen. Rapporten gir ikke noe indikasjon på hvilket av disse scenariene som er mest sannsynlig.
Siden 1990, da scenariene ble utviklet, har økonomenes prognoser lagt veldig nært opp mot utviklingen av de faktiske utslippene, noe som er litt imponerende med tanke på de politiske forandringene verden har sett de siste 17 år.
Det er bare nå utviklingen av de forskjellige «historiene» begynner å vise signifikante forskjeller. Det betyr at det fortsatt er mulig å få et av de mer optimistiske utslippsscenariene til å bli realitet. Så – hvordan oppnår man det?
IPCC-økonomene anbefaler lav befolkningsvekst, utvikling av alternative teknologier som ikke er basert på fossile brensler, og en snill form av globalisering. Ingen hokus-pokus eller mirakelkurer med andre ord, men like fullt gjennomførbart.
Avsender: Karen Assmann
Hei.
Det er noe jeg har tenkt på i det siste, og som jeg har skrevet litt om her og der, og det er det totale globele utslipp av klimagasser fra forbrenning av olje.
Det blir mye fokusert på å «tenke globalt og handle lokalt». Men hjelper det å handle lokalt? Jeg tviler på det.
Det er et faktom at utslippene bare fortsetter å öke. og at ökningen er störst i u-lang, eksempelvis, i Kina.
Det er også et faktum at de oljeproduserende land – inkludert Morge – kun har en interessa, og det er å selge sin olje og dertil bore både videre og dypere for å finne mer olje og selge, slik at det kan slippe ut enda mer klimagasser.
All den olje som enda finnes i verden kommer til å blt brent i löpet av de närmeste tiårene, og utslippene kommer til å havne i atmosfären, uansett hvam som brenner oljen. Den eneste «fordelen» med å «handle lokalt» er at det blir mer olje til rådighet til «vekst» i u-land.
Det synes som om både politikere og andre egner seg til en ny versjon av eventyret om keiserens nye klär når de oppfordrer til diverse miljötiltak for å redusere det globale utslippet. At det kan hjelpe for det lokane miljöet er en annen sak.
Det er selvsagt også bare positivt at det kommer ny alternativ energi med tanke på den dagen oljen tar slutt eller prisene blir uakseptabelt höye.
John,
Som du er inne på, er dette minst todelt. Fra en «fysisk» synsvinkel spiller det ingen rolle hvor kuttene kommer. Siden CO2 blir blandet godt inn i luftmassene, er atmosfæren mer eller mindre blind for dette. Politisk sett er det imidlertid en helt annen sak. Vi må huske på at det er i-landene som både har sluppet ut og nå slipper ut mest drivhusgasser. U-landene (f. eks. Kina) bruker dette faktumet til å argumentere for at i-landene dermed også må gjennomføre de hardeste kuttene. Som alltid når det gjelder internasjonal politikk er det et element av både keiserens nye klær og skyggeboksing involvert. Vi kan ikke annet enn å håpe at den globale veksten i utlippene går ned.
Med vennlig hilsen
Erik
Det er underlig hvordan media alltid vil vise bilder der CO2 utslippene er enorme. Denne reportasjen er intet untak. Det bildet som vises er sikkert fra et kullkraftverk men som man ser er det enorme mengder damp som slippes ut i atmosfæren.
Dampen er ikke noe diskusjonstema i denne debatten men CO2en. Den er som kjent usynlig og luktløs. Hvorfor skal man da alltid vise vanndamp som et skremselsbilde av utslipp. Det har jeg sett fra «utslipp» fra atomkraftverk også.
Hvorfor media gjør dette er usikkert. Sansynligvis for å skape blest og da er det ikke så nøye med sannhetsgehalten. Verre er det hvis de ikke vet bedre. Det har skjedd tidligere.
Hvor lenge skal vi la oss lure.
AKK