Alle satt stille i sin egen verden mens bussene dundret gjennom Bagdads mørklagte gater. Så kom plutselig spørsmålet: – Føler du deg ikke naken uten våpen?
Av Sigurd Falkenberg Mikkelsen
Bussene dundret gjennom Bagdads mørklagte gater. De var på vei til flyplassen. Foran oss kjørte tre andre busser, en trailer med bagasjen vår og noen amerikanske Humwee`er. Over oss fløy et Apache-helikopter. Dette er the Rhino Runner – Nesehornekspressen som hver natt kjører fra Bagdad sentrum til flyplass-området.
Skulle jeg tegnet en buss, ville den lignet på en av dem jeg nå satt i. Helt firkantet, blottet for aerodynamiske kvaliteter og må små tette, firkantede vinduer. ?Det er de tryggeste kjøretøyene i verden? var vi blitt lovet før avreise, ?de tar alt, håndvåpenild og …bomber.? Sikkerhetsvakten dro litt på det siste, antakelig fordi han visste det var en halv løgn.
Inne i bussen var det også helt mørkt. Det var absolutt lysforbud og avslåtte mobiltelefoner slik at vi ikke kunne spores på noe vis. Bildeforbudet var også totalt, hverken de som jobber der eller selve bussene skulle fotograferes. Rundt meg satt menn, det er nesten alltid bare menn på disse reisene, sikkerhetsvakter, ingeniører, diplomater, ensomme skjebner i krigens bakside og en kvinne (britiske ambassaden). Det var midt på natten og alle ventet i stillhet på å få denne etappen unnagjort.
Alle bortsett fra en og han snakket med meg.
En amerikansk offiser med bløt, sørstatsaksent innledet en samtale. Han presentert seg som Ph.D i accounting. Altså en doktor i regnskap. Han het Mortimer, var major og rådgiver for det irakiske innenriksdepartementet, et av de mer korrupte departementene. Han var en gammel soldat men underviste nå til vanlig på det ikke veldig velrenommerte Coastal Carolina University. Han fortalte han bodde i en golflandsby.
Som jeg var han på vei hjemover. Jeg svarte på hans spørsmål med halve setninger, etter hvert ble det stille og så sa Mortimer ganske plutselig:
– Føler du deg ikke naken uten våpen?
– Nei, svarte jeg uten å nøle, men lot ordet henge i luften.
– Jeg går alltid med to ladede revolvere på meg, selv på kontoret, fortsatte han.
– Det sier vel det meste.
– Det gjør vel det, svarte Mortimer etter å ha tenkt seg om.