I dag
Gruppen på fem har blitt geleidet gjennom passkontrollen, deretter fått utdelt sine pass (som de hadde måttet gi fra seg for ikke å tilbringe ventedagene på flyplassen.) Været er bedre i Kabul og de har god tro på at de vil være i Kabul om et par timer.
I går
Så mannen fra Air India dro meg litt til side og sa, ”Du hører til gruppen? ”
”Gruppen?”
”Gruppen på fem uten visum?”
”Ja, jeg gjør vel det”
Han og jeg stod ved resepsjonen til Hotel Centaur. På sytti-tallet var det sikkert storslagent. Resepsjonen ligger i en enormt stort sirkelrundt inngangsparti med hengende planter ned fra veggene og en stor sirkelrund lysinstallasjon i taket, men det er en falmet storslåtthet. Badebassenget har vann, men er stengt, internett kommer man på ved å låne en maskin på et kontor (hvor bildet over henger på veggen) og malingen slår litt sprekker på rommene.
”Ikke bry deg om de andre der, vi skal ta vare på dere fem uten visum. I morgen tidlig har vi en flyvning. Helt sikkert.” Resten av passasjerene fra gårsdagens kansellerte flyvning til Kabul fikk beskjed om at det kanskje, kanskje var et fly senere på dagen, men at de måtte betale hotellet sitt fra nå av. De fleste dro. (165 $ natten). ”Dere må ikke høre på de andre. Vi skal ordne opp, men dere må være her på hotellet og vente på oss.
”Så vi kan ikke forlate hotellet, er det du sier?”
”Ja, dere må være her, vi skal ta vare på dere.”
hvorfor hadde du ikke visum?