Den hverdagslige døden

Mørket kom fort til Bagdad i dag. Men jeg rakk å se en amerikaner død og en iraker så vidt overleve.

Av Sigurd Falkenberg Mikkelsen

Mens solen sank i vest, veltet tung, sort røyk opp fra sørøst. Den slukte det som var igjen av skumringen og kastet et dommedagsslør over øst-Bagdad. Jeg vet fortsatt ikke hvor røyken kom fra, men det så ut som en oljebrann.

Jeg betraktet dette skuet fra taket av det amerikanske militærsykehuset. Der døde fire mennesker i dag. To amerikanerne og to irakere. Sykehuset tar i mot de som klarer å komme seg dit og gir akuttkirurgi. Det kom en stadig sårende inn til sykehuset.

Den første jeg så var en guttunge på 15-16 år. Han hadde et stygt skuddsår i hofta og ett i hode. Han ble fraktet dit av amerikanske soldater. Broren hans var allerede død da. Soldatene sa en snikskytter hadde skutt dem og at de hadde funnet ham blødende i gata. De to brødrene bodde i et blandet strøk men soldatene visste ikke om den sårede var sjia eller sunni. Legene klarte å stabilisere ham men var ikke sikker på om han ville overleve

Nestemann inn var en amerikaner. Han ble løpt inn på båre av sine våpenbrødre. Han var svært ille tilrett. Stygge brannskader, tilsmusset, blodig uniform og kroppen full av metallbiter. En bombe i veikanten hadde eksplodert rett under ham og det var ikke mye sykehuspersonellet kunne gjøre. Han ble erklært død på sykesenga et knapt kvarter etter ankomst.

I morgen kommer sikkert en presse-erklæring fra det amerikanske forsvarsdepartementet om at en amerikansk soldat ble drept av en IED (bombe i veikanten) i det sentrale Bagdad. Ingen kommer til å si nevne den irakiske, sårede guttungen som kanskje er død når jeg skriver disse linjene.

Den ene ble livstruende skadet fordi han gikk i feil gate og var født inn i feil gren av islam. Den andre ble drept av motstands- og islamistgruppenes effektive geriljataktikk. Ingen av dem hadde den minste anelse om hva som skulle skje før de ble rammet. Det er slik døden kommer i Bagdad.