Bokhandlernes blod

Jeg var på Mutanabbi Street sist i 2004. Det var tidlig sommer. Det første slaget om Fallujah var over, mens Moqtada Sadrs Mehdi-hær fikk sin ilddåp i Bagdads forsteder. Det var fredag og stor aktivitet.

Av Sigurd Falkenberg Mikkelsen

En gate rød av blod
Gaten strekker seg ned mot Tigris og fortauet var fullt av bøker av alle slag. Der fant man Koraner, bruksansvisning for Windows eller billige engelske spionromaner. Jeg så til og med en biografi over Ariel Sharon. Saddams fall gjorde at Bagdads forfattere og bokhandlere en stakket stund hadde frie hender. Men alle visste hvor farene lurte.

?Sikkerhet, vi trenger bedre sikkerhet, først da kan det bli bedre, men kanskje, kanskje, ? sa en bokhandler til meg da jeg spurte om hvordan han så på situasjonen. I butikken hans var det mest Koraner i forskjellige utgaver.

I dag ble også Mutanabbi Street rammet av selvmordsbomberne. Det fortelles om pøler av blod, om hud- og kjøttrester blant utbrente boksider. Minst 26 mennesker ble drept. Det får meg til å tenke på hvordan Tigris etter sigende rant rød og sort da mongolen Hulagu plyndret Bagdad i 1258. Rød av blod, sort av blekk fra alle manuskriptene fra det legendariske Mustanseriyah-biblioteket.

Nådestøtet
Dagens angrep var nådestøtet for Mutanabbi Street, gaten som har fått navn etter poeten som reiste den arabiske verden rundt med bare sin poesi å leve av, og som var så selvsikker på egen kraft at han hevdet selv blinde kunne lese hans dikt.

Men også her hadde frykten grepet om seg og lammet alt liv lenge før dagens angrep. Selv kaféen Shabandar som var et elsket sentrum for Bagdads forfattere og intellektuelle og en oase for nysgjerrige utenrikskorrespondenter, var bare en skygge av seg selv. Se for eksempel denne fine, halvannet år gamle artikkelen fra Salon.com: http://dir.salon.com/story/news/feature/2005/08/26/culture/index.html