Jeg stusset litt da jeg så oppfordringen om å vaske hendene etter toalettbesøk stå skrevet på engelsk, arabisk og spansk. Spansk?
Av Sigurd Falkenberg Mikkelsen
Like utenfor stod en av de private sikkerhetsvaktene som vokter kontorbygget hvor jeg fortsatt venter på å få utstedt mitt pressekort. Han var kort av vekst og hadde trekk som en indianer fra Sør-Amerika. Han kom da også fra Peru som alle de andre sikkerhetsvaktene.
Forskjellige vakter
Hver gang jeg har kommet til den Grønne sonen opp gjennom årene har det vært forskjellige vakter, først var det amerikanske soldater, så var det nepalesere, og nå altså peruanere. Jeg antar sikkerhetsselskapene finner billigere og billigere arbeidskraft. Det gjør situasjonen på området lettere absurd. Inne på pressekontoret som drives av amerikanske soldater, er det peruanerne som vokter inngangen. Nasjonalforsamlingen som ligger vegg i vegg voktes av irakisk politi, mens hovedinngangen til hele komplekset voktes både av irakere og peruanere.
From nowhere?
Slik er det overalt i den Grønne sonen, ofte til stor frustrasjon for ikke-spansk talende amerikanske soldater. Enda verre er det for meg som ikke har noe ID-kort. Alle er helt paranoide på sikkerheten, og ID-kort kreves overalt. Her om dagen skulle jeg inn på soldatenes handlesenter. Nok en gang støtte vi på en peruansk vakt. Jeg var sammen med to kvinnelige soldater og vakten tok seg godt tid til å prate med dem. Da han kom til meg, kikket han på passet mitt uten å forstå noe særlig. Bokstavene på forsiden er nesten slitt bort.
– From Norway, sa jeg for å hjelpe ham på vei.
– What, from nowhere?
– No, from Norway!
Han ristet på hodet, men ga meg passet tilbake og slapp meg inn.