I gauchoens rike

Å få ri sammen med en vaskekte gaucho (søramerikas svar på cowboyen) var en drøm for samtlige i Darwinekspedisjonen. Det var derfor ikke nei i våre munner da muligheten bød seg på en ranch (estancia) utenfor byen Mercedes i Uruguay. Det ble en fantastisk dag.

Pampasen (slettelandskapet i Uruguay og Nord-Argentina) er gauchoens rike. Her lever dette stolte folket et mer eller mindre nomadisk liv, og tjener til sitt daglige brød gjennom å tilby sin arbeidskraft til en av de tallrike ranchene som fins på slettelandet.

Foruten hestene og sine blanke, sylskarpe kniver, har gauchoen få eiendeler.  Hardt kroppsarbeid er en del av tilværelsen og de er kjent for å dele den maten de har med andre de måtte møte på slettelandet.

En ekte gaucho lever derfor på mange måter et ”enkelt” liv og målt i kroner og øre er de neppe spesielt rike.  Livskvaliteten til dem vi møtte virket likevel å være høy. Vi velger å tro det kommer av deres kjærlighet til livet på de åpne sletter.

Darwin og bolaen.
I likhet med oss, var Darwin fascinert av gauchoene og deres skikker. Spesielt interesserte det Darwin hvordan kastevåpenet bolas (boleadoras) ble benyttet for å fange kveg og andre dyr.

En bolas består av to eller flere sammenknyttede tau som ender i hver sin kule (se bilde 3 under). Kastes bolasen på den riktige måten, kan man effektivt (og brutalt!) stoppe et løpende dyr ved at tauene slynger seg rundt dyrets bein.

Ettersom han var en ivrig jeger, ville Darwin gjerne lære seg kunsten å kaste bolas og han fikk derfor noen gauchoer til å lære seg hvordan det skulle gjøres. Men en bolas er ikke enkel å manøvrere, noe Darwin raskt fikk erfare. Han viklet nemlig tauene inn i beina på sin egen hest, til stor fornøyelse for gauchoene som sto å så på. De hadde aldri i sine liv sett noen fange sin egen hest før…

På hesteryggen
Om Darwin ikke var spesielt imponerende med boasen, var han langt bedre på hesteryggen. Like rutinerte ryttere som Darwin kan ikke vi sies å være, men det stoppet ikke oss når vi ble tilbudt en ridetur ut på pampasen.

Og vi angret oss ikke, for dette ble en opplevelse vi sent vil glemme:

[kml_flashembed movie="http://www.youtube.com/v/zyP7Z_mws54" width="510" height="420" wmode="transparent" /]

(Bilde 1) En hyggelig, høflig og ikke minst ekte gaucho.

(Bilde 2) I stedet for den tradisjonelle bolasen benytter dagens gauchoer lasso. For dyret er dette en langt mindre farlig måte å bli fanget på enn å få beina revet vekk under seg, slik bolasen gjør.

(Bilde 3) Gaucho som jakter nandu med bolas.

(Bilde 4)  Enkelte ganger er forøvrig både lasso og bolas overflødige redskaper.

(Bilde 5) Tore og Kjetil på hesteryggen.

(Bilde 6) Hester er finurlige framkomstmidler. For eksempel kan de plutselig finne på å ville ta seg en dupp  i vannet. Da er det greit å ha en gaucho i nærheten, som kan redde situasjonen.

(Bilde 7) Jens til hest.

(Bilde 8) Brede smil lokkes fram når pampasen «utforskes» fra hesteryggen.

(Bilde 9) Kjetil har akkurat bestem seg for å bli gaucho.

(Bilde 10) Pampasen, gauchoens rike.

(Bilde 11) Estanciaen vi besøkte rådet over 1200 hektar jord. Fordelt på denne plassen fantes 2000 kyr og 500 sau. Voldsomme greier…

(Bilde 12) Etter endt «arbeidsdag» passet det godt med en kald pils på den lokale kneipa. Eieren av estanciaen vi «arbeidet på» er mannen i hvit skjorte.