Få dyr forbindes i større grad med Galápagos enn elefantskilpaddene, verdens største landskilpadder. De gigantiske reptilene er ikke bare fascinerende livsformer. De langtlevende dyrenes kamp for å overleve er også blitt et viktig symbol på de negative konsekvensene av menneskets tilstedeværelse på øyene.
I hundre tusener av år levde elefantskilpaddene i fred og ro på Galápagosøyene. På øyriket hadde skilpaddene få fiender, og i regntiden bugnet øyene av gress og annen mat.
Skilpaddene spredde seg til mange av øyene i arkipelet, og over tid tilpasset de ulike øy-populasjonene seg sine lokale miljøer. Evolusjonsprosessen resulterte i mange undertarter av elefantskilpadder, alle med sine egne særtrekk.
Da de første menneskene begynte å utforske Galápagos noen hundre år tilbake, var det derfor en rik og variert bestand av landskilpadder de fant.
Og – som Darwin skriver i The Voyage of the Beagle – er det mulig å bestemme hvilken øy en bestemt skilpadde kommer fra, kun ved å se på formen på skallet.
[kml_flashembed movie="http://www.youtube.com/v/IlFpwJsY9IY " width="510" height="420" wmode="transparent" /]
Hardt beskattet
Men menneskets oppdagelse og kolonisering av Galápagos ble begynnelsen på slutten for flere av de ulike formene for elefantskilpadder.
Skilpaddekjøtt smaker godt, og de store og trege dyrene ble et åpenbart mål for sultne mennesker på jakt.
Skilpaddenes evne til å klare seg opptil et år uten mat, gjorde også dyrene til attraktive matpakker for sjømenn på langtur. Ti-tusener av skilpadder ble fanget av båtmannskap og spist under fjerne himmelstrøk.
Den voldsomme hamstringen gjorde at mange populasjoner av elefantskilpadder ble kraftig redusert. Situasjonen ble yterligere forverret for skilpaddenes del da husdyr ble utplassert på øyene.
Opphopning av husdyr på øyene, og i særdeleshet geiter, gjorde at de trege reptilene i stor grad tapte konkurransen om matfatet.
En gang fantes det så mange som 14 (noen mener 15) underarter av elefantskilpadde på Galápagos. I dag finnes kun 10 igjen i vill tilstand.
En underart er representert med ett eneste gjenlevende individ. Han ble funnet helt alene på øya Pinta på begynnelsen av 70-tallet. I dag er han plassert på forskningsstasjonen på Galápagos.
Skilpadden fikk navnet Ensomme George. I dag er han et ledende symbol på naturens sårbarhet for menneskets herjinger.
Stort engasjement
Det er et stort engasjement for å bevare underarten George representerer. Ikke minst ønsker man at Georges gener skal bringes videre. I flere ti-år er det derfor blitt forsøkt å få ham til å parre seg med skilpadder tilhørende nært beslektede underarter.
Dette har så langt vist seg nytteløst. Og ikke overraskende florerer det av teorier på hva som kan være årsaken til at George fortsatt er ungkar.
En åpenbar mulighet er rett og slett at George ikke tiltrekkes av de hunnene han har blitt introdusert for. Hunnene tilhører tross alt andre underarter enn ham selv, så at George er litt lunken i sin interessw er kanskje ikke så rart.
En annen teori går ut på at George – etter alle årene i ensomhet – har glemt ”hvordan det gjøres”. Andre mener det er en mulighet for at genitaliene hans ikke lenger fungerer, siden de ikke har vært i bruk på snart 40 år.
Nesten
George kan umulig ha glemt alt, for i juli 2008 kom det en uventet beskjed fra forskningsstasjonen om at George hadde parret seg med en av hunnene han hadde besøk av. Resultatet var et tosifret antall egg.
Eggene ble plassert i inkubatorer, dekorert med religiøse bilder og symboler av de ansatte på forskningsstasjonen. Like greit å ha gudene på sin side når George for første gang på nesten 40 år viste interesse for en hunnskilpadde.
Dessverre var resultatet svært nedslående. Ingen av eggene var befruktet.
Forskere håper nå Georges gjenfunnede libido kan føre til flere parringsforsøk i framtida.
Fortsatt håp
Det er også flere gode nyheter. For ikke lenge siden viste nemlig genetiske tester at det på øya Isabela eksisterer en hybrid mellom den underarten George tilhører og en annen underart.
Det har med andre ord på et tidspunkt eksistert en skilpadde tilhørende George sin underart på øya Isabela. Spørsmålet nå er hvorvidt denne skilpadden fortsatt er i live. Hvis den er det – og det viser seg å være en hunn – kan dette være en potensiell partner for George.
Nasjonalparken på Galapagos har utlovet en belønning på 10.000 US dollar til den som kan frambringe en hunnskilpadde som får avkom med George.
George den ensomme er utvilsomt verdens mest berømte reptil, og historien om ham begynner mer og mer å likne et reality show.
Rart å tenke på at vi er snart 6.8 milliarder mennesker på jorden og 10 milliarder i 2050, enda så er det bare en liten brøkdel som virkelig er interessert i lære mere om Jordas historie og dens innbyggere gjennom snart 3.5 milliarder år (encellede ++)
Hva er Darwinekspedisjonen kommentar på dette ?
håper di finner en dame til han:D han trenger det!!! hen er en gigant!!! han var litt ekkel også
Hva er guds skapninger og hva er Jordens skapninger?
Legger merke til at enkelte setter seg selv meget høyt i næringskjeden men glemmer at vi er pattedyr, dyr på lik linje med andre dyr.
Jorden er cia 4,7 miliarder år gammel og på den tiden har det kommet arter og forsvunet arter, vi menneskene har vert her cia 1 milion år mener forskerene.
Mange arter har videreutviklet seg til mer funksjons riktige individer etter det miljøet di befinner seg i, såkalt evulusjon.
Som art er vi det dyret som har satt det største avtrykket etter oss, vi ødelegger natyren og kaller det tilpassning vi utrydder insekter og reptiler uten og tenke over di individenes rolle i økosystemet.
Men vi mennnesker «har» da gud og andre ville psykoser som vi klenger oss til i frykt for døden, noen tror og genuint at kloden ikke er mer en 12 000 år gammel og at fosilene vi finner er ting den «guden» har lagt ut for og forville forskerne.
Samme FANATIKERNE mener at insekter og reptiler er Satans verk.
Men dere FANATIKERE viste dere at insekter er di individene som gjør det muligt at vår eksistens oppretholes, ta sort billen: den er en vedlikeholds arbeider som du finner over hele kloden, den spiser plante rester og andre døde individer, det den spiser blir omdanet til nitrater og næringsstoffer som jorden trenger for at det skal vokse planter, skulle sort billen død ut så ville di store skogene våre slutte og vokse og dermed ville oksygen nivået bli markant lavere og vi mennesker ville ha død ut.,,Eg vil opplyse at den billen vi kaller sort bille er det mer en 200 000 under arter av.
Greshoppene spiser i dag ca 20% av verdens korn beholdning og di tall er på vei opp, Så tenk dere viss ederkopp dyrene og mange av reptilene forsvant så ville greshoppene spist langt mer en det di gjør i dag.
Vi har glemt at det er en hårfin balanse i økosystemet i dag, vi fokuserer på oss selv og snøsmelting på polene, og vi snakker om og tilpasse oss det «nye» klimaet…Men i samme farten så utrydder vi arter som vi er avhengige av,,Man tenker pytt pytt det er da bare en liten flue og i samme øyebliket så glemmer vi at fluen og oss lever i det samme ØKO systemet.
Lit rart og tenke på at gud ikke eksisterte før vi mennesker lærte og skrive.
Carl