Darwins finker

Galápagosøyene har vært evolusjonens lekegrind i flere millioner år. Resultatet er en eksotisk flora og fauna, med mange endemiske arter. Et av de tydeligste eksemplene på naturlig utvalgs kreative kraft er de 13 endemiske finkeartene, også kjent som Darwins finker. Disse er blitt et lærebokeksempel på hvordan naturlig utvalg former og danner nye arter.

Finkene er svært like hverandre. Enkelte av artene varierer noe i fjærdrakt og størrelse, men det er nebbets utforming som er det trekket som i størst grad skiller dem fra hverandre.

Selv etter å ha vært på Galápagos en god stund nå, klarer vi kun å skille fra hverandre noen få finkearter.

Trøsten får være at selv ikke Darwin klarte med en gang å se at finkene tilhørte mange forskjellige arter. Det ble han først gjort oppmerksom på en stund seinere, da han var tilbake i England.

[kml_flashembed movie=»http://www.youtube.com/v/WePU4dXYcS0″ width=»510″ height=»420″ wmode=»transparent» /]

Ufortjent navn?
En av Darwins viktigste observasjoner fra oppholdet på Galápagos, var hvordan de ulike øyene huset forskjellige arter med egne særtrekk.

Men faktisk viet ikke Darwin verken finkene eller deres geografiske distribusjon spesielt mye oppmerksomhet mens han var på Galápagos. I stedet konsentrerte han seg om ande dyregrupper.

Darwin syntes for eksempel det var svært interessant at de tre spottefuglene han hadde samlet inn, viste seg å komme fra forskjellige øyer i arkipelet. Han la også merke til elefantskilpaddene varierte i utseende mellom de ulike øyene.

Men hva er så grunnen til at nettopp finkene er blitt så tett knyttet opp til Darwins navn og hans evolusjonsteori?

Det finnes nok flere forklaringer på dette. Begrepet Darwins finker ble lansert allerede på 30-tallet, og er blitt hyppig brukt siden når finkene på Galápagos omtales.

Grunnen til at finkene har vært – og fortsatt er – mye omtalt, er deres posisjon som velstuderte og pedagogiske eksempler på hvordan naturlig seleksjon kan føre til artsdannelse og endringer i populasjoner.

Finkene er rett og slett gode modellorganismer når man ønsker å studere evolusjonsmekanismene Darwin fremla i Artenes opprinnelse.

Mange nye arter på kort tid
Darwins finker representerer et tilfelle av det som kalles en adaptiv radiasjon: Finkene på Galápagos stammer alle fra en relativt ung felles forfar, og artene oppsto som et resultat av at isolerte populasjoner tilpasset seg levemiljøene på de forskjellige øyene.

Nebbets utforming og størrelse er den mest markante forskjellen mellom de ulike artene, og skyldes tilpasninger (adaptasjoner) til ulike matressurser (derav navnet adaptiv radiasjon).

Mens noen finker for det meste spiser frø, er for eksempel insekter den viktigste næringskilden for andre. (I videoklippet under kan du se spettspurv (som på tross av sitt norske navn er en fink) lete etter insekter ved hjelp av en pinne. Spettspurven er den eneste av finkene på Galápagos som benytter redskap i sin søken etter mat.

[kml_flashembed movie="http://www.youtube.com/v/7A66Ip1CFzg" width="510" height="420" wmode="transparent" /]

Men noe av det mest fascinerende med finkene, er den store variasjonen i morfologi og levesett man kan finne innenfor enkelte av artene. Dette gjør dem til attraktive studieobjekter for evolusjonsbiologer.

Artsdannelse under utvikling
For eksempel kan populasjoner som bor på forskjellige øyer, men som tilhører samme art, ha forskjellige nisjekrav. Hvis disse populasjonene fortsetter å bli mer og mer forskjellige fra hverandre, kan de over lang nok tid utvikle seg til å bli forskjellige arter.

Darwins finker er derfor gode å studere når man forsøker å forstå hvilke mekanismer som er viktige i begynnelsen av en artsdannelsesprosess.

Blant finkeartene finner man også tilfeller der nært beslektede arter er mer forskjellige fra hverandre når de lever i samme område, enn når de lever isolert fra hverandre.

Å forstå mekanismene bak dette mønsteret, vil kunne gi innsikt i hvordan reproduktive barrierer opprettes og opprettholdes mellom nært beslektede arter.

Blant Darwins finker finner man rett og slett eksempler på flere av stadiene som inngår i en artsdannelsesprosess.

Også viktig for Darwin
Selv om Darwin ikke øyeblikkelig forsto viktigheten av finkene han samlet og observerte på Galápagos, ble det etter hvert klart for ham at finkene var et av hans beste eksempler på hvordan arter endrer seg gjennom evolusjon.

I andreutgaven av The Voyage of the Beagle er dette tydelig. I motsetning til førsteutgaven har han i denne utgivelsen satt inn en illustrasjon som viser nebbene til fire av finkeartene. I tillegg skriver han:

«Seeing this gradation and diversity of structure in one small, intimately related group of birds, one might really fancy that from an original paucity of birds in this archipelago, one species had been taken and modified for different ends.»

I dette sitatet er det (i retrospekt) lett å oversette ”modified for different ends” med ”evolusjon gjennom naturlig utvalg”.