Melodi Grand Prix-klubben blogger på NRK.no

Da var man på plass i pressesenteret og hele gjengen med pressefans er til stede. Jeg kab tenke meg at det allerede er rundt 200 stykker her. De mest ihuge fansen fansen som er så heldig og dedikerte at de har fått seg presseakkreditering og kommer til å følge dette med argusøyne. Det kommer ikke til å være et feil dansetrinn eller en falsk tone som går under radaren her kan jeg love dere.

Sånn ser altså «oppholdsrommet» mitt de neste to ukene ut. Håper og planlegger å se litt av Stockholm også.

I dag øver de 9 første låtene og skal man tro på bookmakerne så øver årets vinner i dag. Prøvene avsluttes nemlig med at Russland øver. De har hatt ett enorm vinnerpress på seg siden låten ble kjent og etter dagen i dag vil vi vite om Sergey  har taklet presset. Vår egen Agnete har grunnet sykdom ligget langt under radaren for å si det sånn. Vil påstå at hun her lite forventsningspress på seg og da kan dette blir veldig bra. Hvor bra vet vi ikke før på torsdag. Finland er først ute i dag og jeg kommer tilbake med inntrykk fra alle lands øvelser.

Så var man nok en gang på plass på dette flotte arrangementet, 24 gang er det faktisk. Byen er allerede kledd opp med Eurovision-flagg. Og jeg har hentet det viktigste, nemlig akkrediteringen:

Følg med på bloggen de neste to ukene, skal blogge så mye som mulig.

Jeg har brukt påsken på å lese den boken Rolf Løvland har gitt ut om historien til bandet sitt Secret Garden og spesielt historien om den mest kjent melodien de har gitt ut You Raise Me Up. 

Når jeg bli spurt om mitt favoritt-øyeblikk i Grand Prix-historien er det ikke som mange kanskje kunne tro at jeg fikk oppleve Alexander Rybak feie sine konkurrenter av scenen i Moskva i 2009 fra første rad. For all del det var ett stort øyeblikk, men min absolutte høydepunkt fant sted i 1995, stedet var Point Theatre i Dublin og datoen var 13.mai.

Riktignok var Secret Garden og låten Nocturne nevnt blant de som kunne vinne, men Norge stilte jo med noe som var helt utenom den vanlig i den tidens Grand Prix-terminologi. Riktignok heter det MELODI Grand Prix her i norske farvann og Nocturne er definitivt en melodi, men straks vi tar Grand Prix-skuten ut i internasjonalt farvann heter det plutselig Eurovision SONG Contest og var egentlig Nocturne en sang?. Tross alt var hoved-artisten en blond kvinnelig fiolinist og ikke sangeren som stod i bakgrunnen mesteparten av tiden.

Etter at Carola vant i 1991 med en fresk og dansbar låt hadde Irland tre strake seiere på rad med diverse typer ballader. Og det var definitivt en del ballader som hadde vinnerpotensiale i 1995. De som utmerket seg mest var vel Spania og Sverige.

Secret Garden var ganske nær på å ikke engang å komme seg til norsk finale. Riktignok var Rolf Løvland en av 4 komponister som var spesialinvitert til å sende inn en låt til norsk finale. Det ble avholdt hele 9 del-finaler i programmet «Æres Den Som Æres Bør» der to og to låter konkurrerte om å få en plass i finalen. Secret Garden slo sin konkurrent Ole Ask med 52% av stemmene og da gjør enkel matematikk det klart at konkurrenten fikk 48%. Og hvis jeg ikke husker feil så var det kun 1000 familier som hadde fått brev fra NRK som kunne ringe inn og stemme og da tilsier all statistikk at det ikke var mange stemmers overtak Secret Garden hadde i den duellen.

Uansett i finale hadde de en enklere seilas i finalen der de endte opp med 404 poeng mot 327 for deres nærmeste konkurrent Arnold B.Family.

Tilbake til den internasjonale finalen, de fleste anså finalen til å være ganske åpen og det var en spennende avstemming. Men, som den regnskapskyndige personen jeg er oppdaget jeg jo når det gjensto 2 juryer at vi ledet med 25 poeng over Spania som endte opp med å være vår sterkeste konkurrent. jeg skrek jo ut ett seiersbrøl og de andre fra Norge jeg satt sammen med lurte jo hva jeg drev på med. «Vi leder med 25 poeng – Spania kan ikke ta oss igjen – vi har vunnet» var svaret mitt og da brøt alle vi 6 norske som satt samme ut i unisont seiersbrøl. Du hører faktisk jubelen vår under sendingen og hvis jeg ikke husker feil så ble det vist ett glimt av oss også. NRK-delegasjonen var ikke like stødig i matematikk som meg og satt fortsatt og bet negler i spenning da vi feiret seieren. Resten av kvelden ble en lang seiersrus og alt i alt en uforglemmelig kveld.

Norge har vunnet med 2 partylåter og en veldig rolig låt. Og feiringen etter seieren stod vel i stil med låten som vant. Bobbysocks og Alexander Rybak skapte kaos da de kom hjem etter seieren, Secret Garden ble møtt av 4 stykker på flyplassen. Denne mangelen på oppmerksomhet til en av de største norske musikalske suksesshistorier er noen av det Rolf Løvland nevner i boken sin. «You Raise Me Up» har det blitt solgt over 100 millioner enheter av i de over 1000 forskjellige versjonene den sangen finnes i. Det er ett tall del fleste komponister kan drømme om. Kan det være at suksessen til Secret Garden har funnet sted i «sære» land som Kina og Sør-Korea og ikke så mye i pop-landene USA og Storbritannia?

Boken til Rolf Løvland er ett inngående innblikk i den hverdagen en musiker og komponist opplever når man lager musikk som ikke helt passer inn i det formatet mesteparten av dagens populærmusikk blir laget i. De som måtte finne på å tro å det å vinne Grand Prix og lage en låt med så mye popularitet som «You Raise Me Up» har hatt gjør at livet er en endeløs reise fra sted til sted i limousin og privatfly mellom luksussuitene man bor i tar grundig feil. Nei, det er hardt arbeid og mye frustrasjon. Både mot musikkbransjen selv som ikke alltid er skrudd inn for å forholde seg til musikk som ikke er «etter boka» og når man turnerer i land i det fjerne Østen for eksempel på kulturer og holdninger som er ganske forskjellige fra den vi har i Vest-Europa.  Forskjeller som kan skape uventede problemer og masse forstyrelser når man skal holde en konsert.

Secret Garden er en duo, men de opptrer sjelden som det og da må man ha med seg andre musikere og de teknikere. De blir leid inn og skal naturligvis ha betaling. Og på noen av turneene har det hendt at etter at alle andre hadde fått betalt satt de to medlemmene i Secret Garden igjen med ingenting. Med andre ord, de hadde vært på to måneders turne kun med kost og losji som betaling. Det er nesten så man har lyst til å si: «At dere orker!!!!» Liten tvil om at det å tilhøre den hemmelige hagen ikke nødvendigvis betyr en dans på roser. Det har faktisk vært ganske så mye dramatikk i denne hagen, men det må dere nesten lese boken selv for å finne ut av.

Men, når ønsket om å lage og fremføre musikk er så stort som det er for Rolf og Fionulla er vel alle humpene i veien en del av det prisen man må betale for å få alle de positive opplevelsene på den samme veien. Denne boken anbefales for alle de som ønsker en inngående skildring i hverdagen til en av Norges fremste komponister. Og jeg oppdaget at det var en Secret Garden-CD jeg manglet, men nå er den heldigvis bestilt.

Vi skal holde oss i 2009 og denne gang drar vi til den internasjonale finalen i Moskva. At det var Norge og Alexander Rybak som skulle dra seieren hjem skjønte noen allerede etter at Alexander fremførte låten sin i delfinalen i Skien i januar. Da begynte noe Grand Prix-fans å reservere hotellrom i Oslo året etter.

Men, nok prat om Alexander, den jeg skal prate om nå er Yohanna fra Island som tok sagaøyas andre sølvplass med låten «Is It True». Her i ett bilde tatt fra en av øvelsene. Da hun fremførte låten i den islandske finalen hørtes og så slik ut:

Jeg falt for låten med en gang, men de fleste så på denne som bare passe god og trodde vel at Island kanskje skulle få kjempe om å komme til finalen. Men, de skiftet kjapt mening da Yohanna entret scenen i Moskva og hadde tatt låten ganske så mange steg opp. Hun fremførte den helt nydelig og med sånn innlevelse som gjorde hele låten og fremføringen veldig troverdig. Og med en bakgrunn som gjenspeilte låten perfekt så gikk den rett inn i mitt hjerte og mange andres sitt også, magisk vil jeg kalle det.

Dette året bodde jeg på hotell Cosmos og dette var ett offisielt delegasjons-hotell. Og det var de «fattige» delegasjonene som bodde der. Fattig her betyr at de ikke ønsket å betale så mye for hotellrommet. Men, hotellet var bare 2 T-banestopp fra hallen der konkurransen ble holdt og hotellet var helt greit det. En av de fattige deltager-landene var Island. De var midt oppe i den finansielle krisen sin så kanskje ikke så rart at de valgte dette hotell da.

Og siden man hadde truffet noen fra den islandske delegasjonen tidligere år så kom man i prat med dem og jeg fikk jo sagt fra om at Island faktisk var min favoritt-låt det året.

Og hva skjer vel, på vei for å dra til semifinale 1 sammen med mitt reisefølge Per Michael? Jo i heisen ned til foajeen står to av koristene Erna og Fridrik. Og gjett hva de gjorde? Jo, de tilbød oss å reise med deres buss til hallen. Så med politieskorte, blålys og full pakke fikk vi en ganske så eksklusiv transport til hallen. Som oppladning sang de sangen sin a-capella og det var så vakkert at det gikk frysninger nedover ryggen min. Man, ble jo ikke mindre fan av sangen og lovde naturligvis å heie ekstra på dem. Og slik så alt ut på TV:

Naturligvis var jeg fra meg av glede da Island som siste land ble ropt frem som klare for finalen. Og det er faktisk meg som jubler vilt på skjermen som den skap-islendingen jeg var det året med flagg lånt fra den islandske delegasjonen. Bare spol frem til slutten av dette klippet, og ja de brukte hele 8 minutter på å avsløre 10 land.

Torsdagen ble ikke mindre hyggelig med Norge som kvalifiserte seg til finalen og det var vel først mot slutten at uken at de gikk opp for meg at vi faktisk kom til å vinne. Mye mulig jeg har tungt for det av og til.

På lørdagen på vei til finalen skjedde det helt utenkelige. Vi treffer Erna og Fridrik igjen og nok en gang fikk vi sitte på bussen. Nye blålys og politi-eskorte og nok en gang fremførte de låten sin a-capella. Noen få ganger opplever man ren magi og dette var en av dem. Og siden vi hadde gjort så bra figur med flagget i semifinalen fikk vi denne gang et skikkelig balkong-flagg. Så hvis dere husker et islandsk flagg veivende fra første rad under finalen så er jeg den skyldige. Hele kvelden ble en lang nytelsestur fra ende til annen. Med min favorittlåt på andre plass og Norge som sveivet resten av konkurrentene av banen poengmessig så tok det litt tid før jeg landet. Og mitt oppe i seiersrusen fikk jeg heldigvis levert tilbake flagget til den islandske delegasjonen. Jeg er da først og fremst norsk da. Og veldig stolt av at Norge gav sine 12 poeng til Island og Yohanna. Så velfortjent!

Det er vel i grunn bare en ting feil med Yohanna og hennes låt. Den deltok feil år. Hadde hun bare ventet ett år til så hadde hun feid konkurrentene av scenen i Telenor Arena, det er jeg ganske så overbevist om. Yohanna kom seg en snartur innom VG-lista også. Kun tre uker dog, med tredjeplass som beste plassering. Hun har deltatt i islandsk finale senere uten at det gav henne ny billett til internasjonal finale og hun har også bodd en stund i Norge. Jeg ser gjerne Yohanna tilbake i Eurovision og kanskje hun en dag endelig kan gi Island sin første seier.

Diskusjonen om rett låt vant er vel en mange har vært år. Og meningene er mange og hva er egentlig rett låt? Siden låtene i Grand Prix kjemper om de som stemmer sin gunst uansett om dette er en fagjury eller folket så er det vel alltid rett låt som vinner. Som låtskriver og artist må du treffe smaken til de som bestemmer. Så enkelt og greit (og veldig vanskelig) er det i grunn. Om den låten som vinner er den låten i en finale som hadde gjort det best internasjonal er en helt annen sak som man kan diskutere i hjel.

Tenkte jeg skulle snakke om et par låter som kunne ha fått en helt annen plass i Grand Prix-historien. De hadde alt, det var bare ett skjær i Grand Prix-sjøen. De måtte konkurrere mot en uovervinnelig låt. Med andre ord, da var rett låt, de var bare med feil år. Og jeg begynne med en låt fra norsk finale. Tone Damli Aaberge’s «Butterflies».

Denne låten kom på andre plass i den norske finalen i 2009. Her i den kjolen hun ikke brukte. Til tross for at Tone Damli Aaberge med låten sin «Butterflies» fikk 97 856  telefonstemmer så var det småtteri mot de 715888 telefonstemmene Alexander Rybak fikk. Og vi vet jo alle hvordan det gikk med Alexander Rybak i Moskva.

Nå tror jeg vel ikke Tone kunne tatt seieren hjem for oss det året Alexander vant, men hadde Tone bare ventet ett år til med å delta og i stede vært vår representant på hjemmebane i Oslo året etter kunne hun gjort en meget god figur. Og det hadde definitivt ikke blitt en 2o.plassen som det ble.

Tone endret VG-listen før Alexander gjorde det, så hun fikk i hvert fall en seier over Alexander.  Hun entret VG-liste i uke 6 på en 6.plass og gikk opp til 2.plass i uke 7 når Alexander Rybak entret listen på plassen bak. Men fra uke 8 av var det Alexander som herjet på listen, hans første uke på 1.plass og den plassen var han på 9 uker til, først de 7 påfølgende ukene + to uker rundt Eurovision-finalen. Uansett det er ikke så veldig ofte at en låt som ikke vinner norsk finale gjør det så godt på salgslistene, Tone’s låt holdt seg der 17 uker og der her hennes største hit noensinne.

La os ta en titt på Tone´s opptreden i 2009:

Tone er muligens ikke den beste sangeren i landet, men hun er veldig flink til å velge låter som er godt innenfor det hun er kapabel til å synge. Og det hun eventuelt måtte mangle i sangferdigheter tar hun igjen i en fabelaktig måte å fremføre låten på. I denne låten synger hun om å ha sommerfugler i magen av forelske og slik er hun ut på scenen. Hun formelig gløder nyforelsket og hele fremføringen blir derfor veldig troverdig. Og siden Tone sjelden har noen feilskjær når det gjelder kjolevalg så hun ser smashing ut på scenen. Så Tone hadde du bare ventet enda ett er med å delta hadde du fått lov til å trollbinde hele Europa tror nå jeg.

Tone har prøvd seg en gang til å Grand Prix-sirkuset, eller Melodifestival-sirkuset egentlig da og hun kom seg til Andra Sjansen med sin makker Erik Segerstedt. Og det så slik ut:

Som dere sikker skjønner så jeg ser gjerne Tone tilbake i vårt eget Grand Prix-sirkus, Europa fortjener å få oppleve deg.

Og jeg hilser gjerne på deg en gang på vorspielet til Grand Prix-klubben

Alle Grand Prix-øyne er nå rettet mot Stockholm, vel egentlig virker det som om de fleste av disse øynene faktisk er i Stockholm da hvis jeg ser hva mine Facebook-venner finner på i kveld. For mange er det ett av årets høydepunkter å dra til den nasjonale finalen i Stockholm, og mange av dem kommer nok tilbake til Stockholm i mai når den internasjonale finner sted.

Låtene til Ace Wilder og SaRaHa har jeg allerede hørt spilt på treningssenteret der jeg går så kveldens låter er allerede hits og det mest forunderlige er at Sverige er bookmakernes favoritter til å vinne før de har valgt låt. Så får vi se om oddsen er den samme på mandag når vi vet hvilken låt de valgte.

Og programmet starter norsk med Skavlan som oppfordrer folket til å bruke det dyre nummeret å stemme med da man da gir penger til en god sak.

I dag har Gina av for meg ukjent person William Spetz, han er vel sikkert OK.

Veldig ungt startfelt i år så det er vel ingen tvil om at det faktum at man har stemme-app gjør at det er de unge som er tungen på stemmegaffelen der borte.

Jeg slenger ut ett terningkast i kveld.

Melodi 1 – Panetoz – 3

Som vanlig en fartstfylt åpning på finalen. De synger på svensk, gjør vel det greit nok, men låten er ganske masete og jeg blir nesten litt sliten av å høre på dette. Litt panisk sjarmerende også virker de som så dette synes jeg er greit bare varer i 3 minutter.

Melodi 2 – Lisa Ajax – 4

Tøff låt og tøff stemme som passer perfekt til denne låten, Men, artisten sliter litt med å eie scenen og forsvinner litt i alt som skjer rundt henne og blir for anonym opp i det hele. og hun fremstår som passe sjarmløs også og kjolevalget er litt feil til låten spør du meg.

Melodi 3 – David Lindgren – 3

Stemmesikker kar dette, men stor stemme til tross, låten er litt for svak til å helt fenge min interesse. Og når han må bruke lasershow for å gjøre låten mer spennende fenger det ikke meg det heller. Alt i alt på det ordinære dette gitt.

Melodi 4 – SaRaHa – 5

Så skal afrikanske rytmer varme oss i den forholdsvis kalde mars-natten. Og dette varmer. Og denne jenta har sjarmen skrudd riktig inn for TV-publikummet så her sitter jeg å digger vilt jeg. Dette hadde vært noe dere svensker som kan stemme.

Melodi 5 – Oscar Zia -2

Litt mørkt og dystert dette og selv om låten tar seg opp så klarer dette ikke å fenge meg noe videre. Det blir for sjarmløst og intetsigende for meg og da blir dette tre lange minutter for meg.

Melodi 6 – Ace Wilder – 5

Så får vi ett skikkelig gjennomført show. Og denne artisten har effekter rundt seg så det holder, men hun eier også scenen helt av seg selv. Kjempekul låt og kjempekul fremføring gjør at dette også gjerne må vinne i mine øyne og øre.

Ett lite pauseinnslag med Linda Woodroof gir meg alltid et smil om munnen

Melodi 7 – Robin Bengtsson – 4

Kveldens blåeste øyne, og en låt som er passe nedpå. Men, blå øyne til tross og passe kul låt, så blir dette passe sjarmløst for meg og han klarer ikke å formidle den stemningen som er i låten. Kunne vært så mye bedre dette med en artist som kunne eid scenen.

Melodi 8 – Molly Sanden – 3

Sånn passe kul åpning på showet, synger bra gjør hun også, men låter er for smak etter min mening. Hun legger ikke noe sjel i fremføringen og dette blir veldig lite troverdig for meg, Men, vindmaskinene kjører på høygir det skal hun ha.

Melodi 9 – Boris Rene – 5

Så skrur vi opp tempoet og sjarmenivået ganske så betraktelig. Denne karen får man lyst til å danse til og med. Synger bra, har masse kul attitude og alt i alt er dette riktig så bra i mine øyne og øre. En sikker vinner på dansegulvet dette.

Melodi 10 – Frans – 6

Den låten alle tror vinner i kveld og det er en kul låt. Og dette er en deilig liten sak av en popsang og passe slentrende fremført helt i stil med låten selv. Og han passer på å skru akkurat passe mye på sjarmen også. Så deilig kan popmusikk være dere.

Melodi 11 – Wiktoria – 3

Køntri med lyseffekter er vistnok det nye nå. Stor stemme på jenta, men låten klarer ikke helt å ta av og da blir det påkostende lysshowet noe som trekker ned for min del. Og litt sjarme hadde det ikke skadet at hun hadde lært seg gitt.

Melodi 12 – Samir & Viktor – 2

Dette er muligens sjarmerende gutter, men det er så hjerteskjærende surt og falsk at jeg gremmes på deres vegne gitt. Og når sant skal sies er de litt for fulle av seg selv til at jeg faller for liksom-sjarmen deres.

Er vel i grunn enig med de fleste som sier at det er Frans som får ta T-banen til en annen del av Stockholm og forsvare de svenske fargene i mai. Men, jeg hører ikke noen vinnerlåt internasjonalt her jeg da. Men, der har jeg tatt feil før gitt.

Ikke alle pauseinnslagene for oss til å trekke på smilebåndet gitt. Og anerkjente skuespillere som tolker en Grand Prix-låt gjorde NRK i 1963 liksom. Velkommen etter SVT. Og Jonas Gardell prøver også å være morsom, virker ikke det heller gitt.

Så få fjorårets seierherre få fremføre låten sin og denne gang i en symfonisk versjon. Og det er den beste versjonen jeg har hørt den i og nå kan jeg også like den låten. Det var på tide gitt.

Så skal de internasjonale juryene gi sine stemmer og disse stemmene teller halvparten av de totale stemmene som avgis i kveld.

Bosnia & Hercegovina er ut først og deres 12 går til Frans.

Kypros gir 12 til Frans også.

Hviterussland mener at Oscar Zia fortjener 12.

Nederland derimot gir 12 til Ace Wilder.

Estland mener Frans skal ha enda en ny 12.

Israel på sin side gir 12 til Wiktoria.

Frans leder med 5 poeng over Oscar Zia.

Italia har alltid egen spar og de gir 12 til Ace Wilder.

Slovenia gir smilende 12 til Ace Wilder de også.

Frankrike skiller seg ikke ut og gir 12 til Frans.

Norge har stemt og vi gir 12 til Wiktoria.

Australia er sist ut og gir 12 til Ace Wilder.

Wow, bare 5 poeng skiller mellom de tre låtene som er i klar tet, Ace Wilder på tredje, Frans på andre og Oscar Zia på første ett knapt poeng foran Frans. Dette kan kanskje bli spennende likevel?

Og så årets Melodifestival-julklapp, en perlerad av hits fra dette fantastiske showet. Ikke verdens beste utvalgt alt dette gitt. Men, mange høydepunkt også da.

Og nå skal resten av stemmene avgis og vi får en vinner.

Samir og Viktor blir sist i hvert fall – vel fortjent spør du meg.

Og Ace Wilder vinner ikke å år heller.

Molly Sanden får ikke den æren heller.

Virker som om stemmene er spredt ganske bra. Dette kan bli en rysare.

Og der røk seieren til Oscar Zia.

Wiktoria fikk ikke nok poeng og med kun 14% av stemmene gikk seieren til Frans.

Min favoritt i kveld så jeg er vel fornøyd da, men kan dette gi Sverige sin syvende seier? magefølelsen sier nei.

Svensk TV holder fortsatt fast på å gi låtene som kommer på tredje- og fjerdeplass i sin delfinale en siste sjanse til å ta seg til den store finalen i Stockholm.  Og her er det rett og slett vinn eller forsvinn. To og to låter konkurrerer mot hverandre om å komme til finalen. Og sist den internasjonale finalen ble holdt i Sverige tilbake i 2013 var det en låt som kom fra Siste-sjansen showet som vant hele skiten og fikk representere Sverige på hjemmebane. Vil kanskje det skje i år også? Denne gangen gir jeg bare ett terningkast til hver låt, vi har jo tross alt sett og hørt dem før.

Peter Jöback og Ola Salo er gjesteprogramledere i dag og de begynner showet med å dra en James Bond låt. Ja hvorfor ikke, og hovedprogramleder Gina joiner snart morroa.

Det spørs om de fire duellene blir like spennende som en film om herr Bond. Men, at de skal avsløre startrekkefølgen neste helg vil nok skape litt spenning da.

Duell 1

Melodi 1 – Panetoz – 3

Vi starter kvelden med party. Kjekke gutter dette, men låten er vel mere anmasende enn den er noe du trekkes til dansegulvet for. Og selv om de prøver så godt de kan klarer jeg ikke helt å kjøre i gang dansefoten av dette.

Melodi 2 – Molly Petterson Hammar – 5

Stor stemme og dramatisk ballade. Og med litt melankolsk undertone er jeg straks i mere fyr og flamme. Mye flammer på scenen, får håpe at den kule kjolen ikke tar fyr. Mangler litt kameratekke hvis jeg skal putte fingeren på noe.

Jeg håper på Molly i denne duellen som dere forstår, men frykter vel at jeg ikke får viljen min der.

Duell 2

Melodi 1 – Albin & Mattias – 4

Kjekke gutter her også, men dette er en type låt vi har hørt så ofte før og det er usedvanlig uoriginalt dette. Til forskjell fra mange har de ganske så bra kontroll på det vokale og sjarmen samtidig. Og kule klær også.

Melodi 2 – Boris Rene – 6

Kjører full sjarme fra første stund og jeg lar meg sjarmere jeg, Kul låt parret med en kul fyr med en kul stemme slår sjelden feil. Nå rykker det i kroppen gitt, dette blir jeg rett og slett i godt humør av. Og her er det fokus på artisten og ikke mye visuellt stasj.

Her både håper og tror jeg at Boris blir valgt.

Duell 3

Melodi 1 – Isa – 6

En powerballede som starter litt sart og rolig, men du skjønner fort hvor dette bærer hen. Låten tar fort av og blir en skikkelig stor ballade. Låten hviler en del på det visuelle som skjer i bakgrunnen og det løfter låten uten at det blir dominerende. Flott vokal.

Melodi 2 – SaRaHa – 6

Stor overgang til afrikanske rytmer. Festlig, fargerikt og glade rytmer som jeg faller for så det holder. Klarer ikke å sitte i ro i sofaen når slik musikk blir servert meg. Og når artisten er en sjarmbombe har jeg i grunn ingenting å sette fingeren på.

Utrolig synd at disse to låtene måtte duellere mot hverandre. De er milevis bedre enn begge låtene i siste duellen. Hjertet sier SaRaHa, men hjernen tror jeg vinner og den sier Isa.

Duell 4

Melodi 1 – Dolly Style – 3

Er dette kult eller ett bad taste party? Festlig låt som det går noen dusin av på dusinet. Tvilsomme sanglige kvaliteter og ikke altfor synkron dansing. De smiler tappert, men tapperhet tar dem neppe til finalen.

Melodi 2 – Samir & Viktor – 3

Når høydepunktet i en fremføring er at gutta kler av seg på overkroppen så er man rimelig ute å kjøre. Men, dette er så ubegripelig surt av og til at ørevoksen skjelver av skrekk.  Men, de skaper stemning i salen ser det ut som.

Rimelig likegyldig til hvem som går videre her, men blir vel ganske overrasket om det ikke blir to halvnakne gutter vi får se neste helg.

De to gjesteprogramlederne som som så mange før den, de får fremføre den kuleste og beste låten for kvelden. Skikkelig bra powerlåt. Og vi venter spent på startlisten til neste lørdag. Og på hvilke fire bidrag som vil joble ekstra for finaleplassen sin.

Man trenger ikke vinne svensk finale for å få en stor hit i Sverige. En av de som dominerte hitlistene sist sommer var den godt voksne Hasse og som takk for det får han fremføre låten sin fra i fjor en gang til. Men, nå vil vi ha ett resultat.

Startrekkefølgen er:

1 Panetoz

2 Lisa Ajax

3 David Lindgren

4 SaRaHa

5 Oscar Zia

6 Ace Wilder

7 Robin Bengtson

8 Molly Sanden

9 Boris Rene

10 Frans

11 Wiktoria

12 Samir & Viktor

Da fikk jeg tre rette på min tipping på hvem som gikk videre og det blir litt av en finale neste helg.

Som Grand Prix-fan er det mange innfallsvinkler man kan ha for å like denne musikk-konkurransen.

For noen er det de typiske Grand Prix-låtene som fenger, mens noen andre «hater» disse og blir mer euforisk over ett sært albanske bidrag.

Noen sliter fortsatt med at språkregelen forsvant og lengter tilbake til den ene dagen i året vi fikk server popmusikk på diverse europeiske språk. Og andre «melder seg ut» straks de ikke skjønner hva det synges om.

Og for noen igjen er det Grand Prix-statistikk som skaper en egen tilleggs-dimensjon opp i alle låtene med dansetrinn og mer eller mindre vellykkede kostymer.

Poengrekorden til Alexander Rybak fra 2009 med hele 715 888 telefonstemmer tror jeg vil stå i mange år til. Slike låter kan man nesten kalle hundreårslåter, såpass sjeldne er de.

Men, årets vinner Agnete tok faktisk en skalp fra Alexander. Aldri før har publikum fra de tre nordligste fylkene gått så bananas i en telefonavstemming i MGP sin historie. Den før nevnte Alexander fikk 42 211 stemmer fra Nord Norge, men Agnete halte inn hele 51 097 stemmer fra de samme folkene. En økning på 21% for de som vil vite det tallet. Vi skal ikke lenger enn tilbake til 2014 der Carl Espen totalt fikk 53 712 stemmer fra hele Norge. Med andre ord manglet Agnete 2 615 stemmer fra Nord Norge på å slå Carl Espens totale poengsum. Og fra i fjor til i år økte antall stemmer til vinneren med 87,6%.

Alt dette betyr jo ingenting når Agnete skal til Stockholm i mai, men det er vel ingen tvil om at hun her hele Norge og til overmål hele Nord Norge i ryggen når hun entrer scenen i Globen i Stockholm.

I går fikk jeg endelig sett opptaket på TV i fred og ro. Og for ett show det var og nok en gang ble det også servert oss pauseshow som alene var verdt inngangspengene vi betalte.

Jeg slutter aldri å bli overrasket hvor bra synging kan høres ut live, men når du hører den på TV så hører du at noen var litt ute å kjøre stemmemessig til tider. Dette er uansett nå historie så vi henger oss ikke opp i det. Alle 10 bidragene fikk vist seg frem på en flott måte og må ha hatt en stor opplevelse fra scenen i Oslo Spektrum.

Vinneren Agnete gjorde en flott jobb, men både hun og de som skal forme fremføringen hennes i Stockholm har fortsatt en jobb å gjøre. Vokalmessig er Agnete veldig stødig, men i begynnelsen synger hun i det lave registeret av toner og her var det litt forbedrings-potensiale. Og ett-rom’s-en som Kåre Magnes kalte den installasjonen Agnete begynte låten sin på. Tøff nok den, men nedstigningen fra den var kanskje ikke veldig elegant TV? Og ble ikke danseren til tider litt usynlig? Kjolen var drittøff og jeg leste i en artikkel at Agnete er veldig bevist på dette og helt i vater hva med stylisten i NRK mener. Og det tegner bra for ett enda bedre kostyme i Stockholm.

Vi må huske at før en norsk finale må teamet bak Grand Prix-sendingen ta seg av 10 bidrag, nå står de igjen med ett bidrag de har to måneder å konsentrere seg 100% på. Og jeg vet at det blir mye bedre i Stockholm enn det det allerede var i Oslo.

Per i dag kjenner vi til 22 av Agnetes medkonkurrenter i Stockholm og de neste to ukene vil de resterende bli avslørt. Først da kan vi begynne å snakke om hvilke sjanser vår låt har i år. Agnete vil levere varene det er jeg sikker på.

Siste delfinale i Sverige og to nye låter får finalebillett og de to siste låtene som får en siste sjanse neste helg.

Fresk åpning med Gina og kveldens gjesteprogramleder Sarah Daen Finer.  Med disse to damene er programmet i de tryggeste hender.

Melodi 1 – Eclipse

Sang 5 – Fremføring 5 – Kostyme 4

Så skal vi få rockefot og dette er absolutt innenfor. Tøff låt, men det er veldig sjelden at band på scenen funker på TV og det gjør det ikke her heller. Fremføringen blir rotete å se på og da hjelper det ikke mye at det ellers er lite å utsette på det disse gutta gjør på scenen.

Melodi 2 – Dolly Style

Sang 4 – Fremføring 3 – Kostyme 5

En aldri så lite overdose av pastellfarger her, men dette tåler vi.Dessverre skurrer det mere på det stemmemessige.  Og sangen er vel heller ikke plagsom nyskapende akkurat heller. Dette blir bare slitsomt i lengden selv om låten i seg selv kunne hatt potensiale.

Melodi 3 – Martin Stenmarck

Sang 6 – Fremføring 6 – Kostyme 4

Endelig musikk på svensk og vi roer ned med en melankolsk ballade. Og dette liker jeg, artisten fremfører låten med nerve og dette blir veldig troverdig for meg. Fremragende fremføribg og helt klart en låt jeg vil heie på.

Melodi 4 – Linda Bengtzing

Sang 4 – Fremføring 6 – Kostyme 6

Nesten litt James Bond-inspirert dette. Men, denne artisten har deltatt før og dette høres da veldig ut som noe hun har med før. Lite å utsette på fremføringen, det har hun stålkontroll og kostyme er dødsbra. Men, låten så uoriginal da.

Melodi 5  – Frans

Sang 6 – Fremføring 6 – Kostyme 5

Særegen stemme det skal han ha. Og dette var da i grunn en trivelig liten låt og med sjarmen på plass også ble dette en svært behaglig TV-opplevelse. Deilig med låter som ligger litt nedpå og bare frembringer gode følelser.

Melodi 6 – Panetoz

Sang 4 – Fremføring 3 – Kostyme 5

Fem freske karer er på gang nå. Dette er fartfylt, men det blir fort ganske anmasende på meg. Stemmemessig er de også på bærtur ganske så ofte i låtens gang og dette blir mere skrik enn ull. Kule kostymer da.

Melodi 7 – Molly Sanden

Sang 5 – Fremføring 6 – Kostyme 6

Sisten låt ut i år og den bruker alltid være en åpenbar vinnerkandidat av hele skiten. Og denne er intet unntakt. Fremragende fremføring av en låt som oppbyggingsmessig ligner litt på årets noreske bidrag. En låt med klare rytmeskifter. Og siden Molly også har Junior-Eurovision fortid så det kan bli en interessant fight.

Har holdt meg unna så aner ikke hvordan dette har gått så jeg tipper på Molly og Martin direkte til finale, med Linda som sterkt konkurrent for å snyte Martin for den plassen.

Videre til neste stemmerunde gikk: Dolly Style, Runaways, Panetoz, Molly og til slutt Frans.  Overraskende dette gitt, trodde vel ikke av Martin og Linda skulle være de som røk ut på dette tidspunktet. Snakk om totalbom for meg på tippingen gitt. Denne så jeg ikke komme.

Så skal ting avgjøres første til finalen blir Molly Sanden. Ikke noen stor overraskelse det, men spent på hvem siste låt blir.

Først til siste sjansen er Dolly Style og siste bidrga til samme konkurranse blir Panetoz. Skal det bli min lille favoritt Frans som får turen til Stockholm? Ja det ble det, takk Sverige.

For en kveld det ble. Og for en vinner vi fikk. Agnete eide scenen fra første stund og etter at hun hadde fremført låten din var det vel i grunn ikke tvil om hvem Stockholm-billetten skulle skrives ut til. Og på etterpåfesten var både Bettan, Kate Gulbrandsen og Hanne Sørvaag enig i at beste låt vant. Alt i alt masse smil i Grand Prix-leiren i går. Og de rette vedkommende i NRK har allerede lovd meg at nummeret til Agnete skal bli ende bedre i Stockholm så her er det mye å glede seg til.

NRK gav oss også ett av tidenes beste Grand Prix-show ever. En megabra produksjon, alle sangene fikk vist seg frem på best mulig måte. Dette må ha vært ett stort høydepunkt for alle artistene i deres artistliv. Og nykommerene Jan Fredrik Karlsen og Stig Karlsen har vist at de har Grand Prix-hjertet på rett plass og de er definitivt inne i varmen hos oss i Grand Prix- klubben. Vi gleder oss til å se hva de får til med Agnete i Stockholm.