Norsk skog (© Erik Kolstad/wnstock.net)
I Aftenposten i dag spør en bekymret leser om hvor miljøvennlig det egentlig er å hogge ned 1,5 millioner (hennes tall) juletrær hver jul. Det er et godt spørsmål.
Skogen har blitt en viktig brikke i det internasjonale klimapuslespillet. Avskoging fører til at de trærne som hogges ned ikke lenger kan binde opp CO2, og dette fører til en høyere CO2-konsentrasjon i atmosfæren. Isolert sett skulle man tro at dette fører til en forsterket global oppvarming gjennom økt drivhuseffekt.
Det er imidlertid ikke så enkelt. Skog absorberer også varme fra solstråler. Om vinteren i Norge er det snøen som ligger på trærne som smelter først, blant annet fordi trærne har en mørkere overflate enn den snødekte marken. Hvis ikke det hadde vært for skogen, hadde snøen blitt liggende til lenger ut på våren.
Denne observasjonen ligger til grunn for et interessant amerikanskledet forskningsprosjekt. Ved hjelp av en klimamodell ble avskoging både globalt og i avgrensete områder simulert på følgende vis:
I den første modellkjøringen økte man konsentrasjonen av drivhusgasser som skyldes utslipp i henhold til et av IPCC (FNs klimapanel) sine fremtidsscenarioer. I år 2100 ender man da opp på et nivå som tilsvarer omtrent det doble av dagens konsentrasjon. Temperaturmessig tilsvarer det en økning på litt over to grader fra i dag.
Så kommer de finurlige kjøringene. I den ene fjernet forskerne all skog på hele jordoverflaten (men ikke annen vegetasjon som kratt og gress). Dette førte til en tredobling av CO2-innholdet i atmosfæren, men interessant nok var temperaturen i år 2100 0,3 grader lavere enn i kontrollkjøringen!
Forklaringen på dette er at avskoging endrer jordens refleksjonsegenskaper. Gress eller ørken har begge en lysere overflate enn skog, og vil dermed reflektere en større andel av solstrålingen. Denne effekten er altså nok til å overskygge den økte drivhuseffekten, og det er ganske oppsiktsvekkende.
De resterende eksperimentene hadde til hensikt å få frem nyanser bak dette resultatet. I tre kjøringer fjernet man all skog henholdsvis mellom 20 grader nord og 20 grader sør (i tropene), mellom 20 og 50 grader (i tempererte strøk), og nord for 50 grader (i nordlige strøk).
For å gjøre en lang historie kort, fikk man følgende resultat. Fjerning av skog i tropene førte til en 0,7 grader kraftigere oppvarming enn i kontrollkjøringen, mens fjerning av skogen i nord gav en 0,8 grader svakere oppvarming. Det har altså mye å si akkurat hvor man fjerner skogen.
Man må altså gjøre alt man kan for å bevare den tropiske regnskogen. Den absorberer enorme mengder karbon, og i tillegg skaper den sitt eget mikroklima; den høye luftfuktigheten og temperaturen gjør at regnskogen dekker seg selv med et lavtliggende skylag som reflekterer mye av solvarmen. Den totale effekten er altså gunstig.
Skogen i nord holder ikke på fullt like mye karbon, men den absorberer mye solvarme. Med klimabrillene på er altså den totale effekten av denne skogen ugunstig.
Hva skal man så trekke ut av dette? Man skal selvsagt ikke fjerne all skog nord for 40-50 grader. Klimaspørsmålet er ikke alt, og dessuten er det mer enn sannsynlig at man ville ha fått seg noen ubehagelige overraskelser hvis man hadde gjennomført så drastiske tiltak.
Den mest umiddelbare konsekvensen bør likevel være at man innser hvor viktig det er å bevare den tropiske regnskogen, noe den norske regjeringen heldigvis ser ut til å ha forstått.
Så kan man kanskje tenke kreativt i forhold til skogen lenger nord. Hvis man for eksempel kan drive skogen slik at den ikke vokser i utbredelse, kan man hente ut mye karbon fra atmosfæren.
Det kan vi tenke på når vi går rundt juletreet; vi går rundt en lang stake med karbon. Det er bare så synd at alt slipper opp igjen i atmosfæren når vi brenner det eller lar det råtne på altanen.
Kilde: Bala m. fl. (2007): Combined climate and carbon-cycle effects of large-scale deforestation. PNAS, 104 (16).