Hva skjedde med Norges første kvinnelige rockestjerne, Rocke Lill? Foto:Sverresborg folkemuseum
Hennes artistnavn var «Rocke Lill», og hun var Norges første kvinnelige rockeartist. Hun sto på scenen samtidig med Rocke-Pelle, Per Elvis Granberg og Roald Stensby på slutten av 1950 tallet. Men så ble det stille?
Hvor ble det egentlig av Rocke Lill? Eller Åse Marie Amundsen som rockejenta fra Stavanger het. Hun kom til Oslo fra Rogaland og var blant de norske pionerene da rockebølgen flommet inn over landet. Rocke Lill ble et begrep og hun deltok i de store konkurransene. Men så forsvant hun helt.
Rockheim trengte hjelp
Da Norges nasjonalmuseum for populærmusikk, Rockheim, ble opprettet i Trondheim, manglet de informasjon om Rocke Lill, Norges første kvinnelige rockestjerne. Derfor tok de kontakt med Tore på sporet for å få hjelp der. Museet håpet at Tore kunne finne damen, slik at de kunne få komplettert sin 50-talls utstilling
Sak for Tore?
Da Tore Strømøy tok saken, var det først ikke tenkt som en sak til Tore på sporet. Mer som en hyggelig vennetjeneste til museet. Men han hadde ikke lett lenge før han skjønte at dette handlet om så mye mer. Jakten på Rocke Lill ble alt det Tore på sporet skal handle om. Familie, drømmer, savn og rørende møter.
Rocke-Lill flyttet til Tyskland og bodde med zigøynere, døde 1.oktober 2011 i den lille byen Zellingen.
Vi har i kveld sett den gripende historien om Nina, Bob og Jorunn, som er barn av «Rocke-Lill»… Jeg ble svært grepet av historien, for jeg har nemlig truffet norske Lill (kalt Lily) og hennes mann, Stalin Daniel på en tur i Øst-Europa (Tsjekkia), tidlig på 1990-tallet. Min daværende mann og jeg var på bilferie til Praha, og fant en ganske tilfeldig campingplass, hvor Lily og hennes mann hadde en campingvogn. Vi ble invitert inn til dem, fordi hun ble svært begeistret over at vi kom fra Norge (!), og vi hadde en veldig koselig kveld sammen med dem. Morgenen etter ble vi igjen invitert på en rikholdig frokost, før vi måtte pakke sammen og dra videre… De bodde i leilighet i Würzburg, fortalte de, et sted vi tilfeldigvis også kjente til. Vi pratet masse om Norge, bl.a. om Drillos og norsk fotball, som hun patriotisk heiet på! Hun viste stolt fram sine flotte sigøynersmykker og kjoler, og spilte av en kasett med noen av sine sanger for oss. En flott, fargerik dame! De var begge meget gjestfrie, og for oss ble denne positive opplevelsen et egenartet høydepunkt på turen vår.
Dersom hennes voksne barn i Norge ønsker å høre mer om denne fine og spesielle opplevelsen, kan min emailadresse gjerne formidles til en av dem, f.eks. til Jorunn, som jo var i Würzburg selv..
Takk for et fint program, Tore, – du gjør gode gjerninger for mange, noe som berører flere enn du aner. Lykke til videre.
Vennlig hilsen Liv Stang Botnmark, Jessheim.
Hei Tore, jeg ble svært grepet av historien om Rocke-Lill, kalt Lily, for jeg har en spesiell historie å dele med deg og hennes barn i Norge. Min daværende mann og jeg var på bilferie i Øst-Europa tidlig på 1990-tallet, da vi tilfeldigvis kom til en campingplass nær Pilzen, på veg til Praha. Der kom vi i prat med en eldre sigøyner, som ivrig ropte på sin kone, Lily, som befant seg inne i campingvogna, da han oppfattet at vi var fra Norge! Og FOR et møte det ble! Vi ble invitert inn i deres vogn om kvelden, og hadde en strålende kveld, med gripende historier fra dem begge, og bilder, musikk og rørende gjestfrihet. Lily viste meg stolt sine utrolig vakre sigøynerkjoler og smykker, og hun fortalte om sin patriotisme for det norsk fotball-landslaget, som hun alltid heiet på! Jeg ga henne min T-skjorte med tegnet motiv av «Drillos» (landslaget) i et svært vikingskip med norsk flagg på, og den skulle hun ta på seg ved neste landskamp foran TV`n, sa hun. Jeg glemmer aldri dette møtet, med to fantastiske, fargerike personer, og da vi skiltes neste formiddag, etter en rikholdig frokost med ferske brödchen og masse god skinke og ost i deres campingvogn, var jeg fylt av takknemlighet over å ha fått oppleve dette! Vi hadde tidligere vært i Würzburg, og fikk deres adr. der, men vi ble dessverre aldri å reise dit igjen.
Dersom noen av Lilys barn har lyst til å snakke med meg om dette, kan min emailadr. gjerne formidles til dem. Deres mor var en vakker kvinne, slank og rank, med langt mørkt hår, og med en varm utstråling. Begge døtrene ligner henne. 🙂
Dine programmer er viktige, Tore, de berører flere enn du kanskje tenker! Stå på videre!
Vennlig hilsen Liv Stang Botnmark.