Videoprodusent leter etter folk som sto langs denne ruta og så den totale solformørkelsen i 1954
Den 30/6-1954 var det total solformørkelse på jorda. Solformørkelsen kunne sees fra mange steder på jorda. Nå søker filmprodusent Bjørn Bremdal etter nordmenn som kan ha opplevd fenomenet den gang. Både innfødte og innvandrere.
Hvis noen som bor her i landet, født før 1950 fra Afganistan/ Pakistan, eller andre av de landene som totalsporet (måneskyggen) passerte over der det ble helt mørkt i noen få minutter, kunne fortelle om denne helt unike opplevelsen, 63 år tilbake, ville det vært helt utrolig. Vi håper de også om noen der kunne melde seg, stå fram i et fjernsynsintervju å fortelle om opplevelsen. Jeg har også tenkt å intervjue norske som er født i Norge før 1950, som husker dette enestående kosmiske fenomen 63 år fra nå i 2017. En total solformørkelse dekker sola helt og ikke stykkevis og delt, fra lbsens Brandt. Dette sier videoprodusent Bjørn Bremdal i AV-film og videoproduksjon til Tore på sporet.
Han forteller dette om måneskyggens bevegelse:
Langs totalsparet fra Nebraska ved soloppgang starter måneskyggen med 7200 km/t 5 lokal tid, en total solformørkelse (sola dekkes helt til av månen), mot Grønnlands sydspiss. Innom sørvestlige hjørne av Island. Atlanteren/ Nordsjøen/ Bergen. 2800 km/t laveste hastighet, kl 13/34. Totalen her varer i 2,5 min, (helt mørkt i 2,5 min). Bredden på totalsparet er nå 150 km. Mot Skien, forlater Norge ved Larvik- Sandefjord- Oslofjorden. Innover sør-Sverige, ved Koster-havets nasjonalpark, sør for Strømstad over bland. Innover de baltiske stater uten visum. Hviterussland, Ukraina/ Georgia, Aserbajdsjan/ Baku.
Over muslimske stater som Iran ved Behshahr i Nordøst. Sørlige Afghanistan (Kandahar). Pakistan Chaman Quetta mot Sukur (380 km nord for Karachi). Ender i det nordvestlige hinduistiske India Rajasthan Jaipur syd for New Dehli. Ved solnedgang kl 20 lokal tid.
Dette 13400 km lange totalsparet, en tredjedel rundt ekvator, 40200 km. På 2 t: 49 min, gjennomsnitthastighet 4757 km/t.
Tilskuere verden rundt
Under dette kosmiske skuespill stod mennesker, med vidt forskjellig politisk/ religiøs/ kulturell tilhørighet, med en beruset/uhyggelig opplevelse, av denne totale formørkelsen for 63 år tilbake. Siste totale solformørkelse over norsk fastland, neste 2126.
Om du kjenner noen som opplevde dette, eller du opplevde dette, send en mail
Bjørn Bremdal : bjorn@av-team.no
Jada….Alle på jobben var ute i gata med en bit mørk (seloloid?) og så solformørkelsen…Det ble meget uhyggelig, mørkt og kaldt. En guffen, men stor opplevelse.
Var 15 år i -54 og minnes at det ble stapp mørkt.
Ja det husker jeg veldig godt! Jeg var 10 år gammel og vi var på ferie på hytta vår! Vi sotet vindusglass flere dager i forveien for det var farlig å se direkte på sola! Husker spesielt at alt ble så stille for fuglene sluttet å synge og kvitre!
Husker det godt var da 10 år og min far som arbeidet op ett båtbyggeri hadde tatt med på lån noen sveiseglass slik at vi kunne sjå på sola med. Var det en lørdag??? Vi var fleire av nabolaget som kikka på fenomenet.
Stede er Villa i Vestnes kommune.
Ja, jeg husker solformørkelsen. Gikk vel i 1. Klasse. Vi ble informert om dette på skolen, og skulle ha med film til å se gjennom. Men ikke at den måtte være «fremkalt», det ble glemt. Så jeg tok med en ny film fra hjemme. Den så jeg formørkelsen gjennom, gikk bra det og. Husker at jeg fikk kjeft hjemme for å ha ødelagt filmen
Jeg fylte 4 år to måneder etterpå. Det var en sommerdag. Det hadde vært sol og varmt. Men så stilnet fuglesangen. Det kom sakte, men uhyggelig, ble mørkere og kaldere. Det er ikke mange detaljer jeg minnes, men den kalde, mørke stillheten glemmer jeg ikke. Jeg bodde da på Osterøy i Hordaland
Hei . Jeg er født i 1947. Opplevde solformørkelsen på ferie på Langebåt, ved Drøbak. En utrolig sterk følelse med formørkelsen ,som kom snikende inn over stranden der vi badet. Husker spesielt stillheten som senket seg over oss. Fugler sluttet og synge og det var for meg en uhyggelig opplevelse. Vi satt på stranden, badet ikke. Tiden sto stiller i lang tid. Dette glemmer jeg aldri. Sommeren 1954. Mange hilsner fra Bjørg Strandvold
Råkendalvn. 15
Ytre Enebakk
Tlf. 91841406
Dette huser eg godt. Var 11 år då.
Jeg var 5 år og husker :1 det var sommer, 2 pappa hadde med seg negativer til seg, mamma og meg. 3 vi så opp mot sola med negativene foran øynene. 4 det kom en lilla skygge som bølget seg over bakken. 5. det ble helt stille så lenge det lilla mørket var der.
Jeg har et minne fra veldig tidlig barndom om at jeg så ut vinduet og så at sola var svart. Dette var i Årdal i Ryfylke i Rogaland. Jeg forstod ikke da hva det var og ingen har noen gang bekreftet at det det var en solformørkelse der på midten av 50-tallet men i ettertid har jeg alltid ment at det måtte være det…. bare et problem : jeg var bare 16 dager gammel 30.06.1954 …..
Se bilde i fb Tore på sporet.
Hei! Ettersom jeg er födt i 1952, og bare var 2 år ved solformörkelsen i 1954, så husker ikke jeg denne. Imidlertid, om det skulle väre av noe interesse, fortalte min mor meg flere ganger om denne. Vi bodde i Bergen, men hun sa at hun hadde min bror (födt 1949) og meg med seg på hytten vår «på landet» i Nordhordland, og var ute på «trilletur» med oss. Hun fortalte om hvordan det ble mörkere og mörkere, fuglene sluttet å synge og alt ble stille og helt mörkt. Vi sto helt i ro og bare ventet – så ble det lysere igjen, fuglene begynte å synge igjen og alt ble normalt. Hun kunne aldri glemme den spesielle og skremmende stemningen som ble i naturen den gangen, og sa at det ikke lignet på noe annet hun hadde opplevd. Mor var födt i 1922, hun var mentalt frisk til det siste, men döde i 2015.
Min tante og onkel var på bryllupsreise hos oss i 1954. De tok med seg mine to eldre søsken og jeg til Kr. Sand. Husker vi sto i Markensgata og så på sola gjennom filmbiter som ble delt ut fra en fotoforretning. Jeg var 5år. For
Jeg husker denne dagen godt! Jeg er født i 1948, og min bror som er født i 1946 sto sammen med mamma i hagen i Simensbråtveien på Ekeberg i Oslo! Vi hadde med oss film for å ikke ødelegge øynene og det ble mørkt og stille da formørkelsen kom, det jeg husker mest var at fuglene holdt opp med å synge. En opplevelse vi aldri glemmer!!!
Jeg husker solformørkelsen den gangen godt. Jeg var 13 år den gangen og var deltager på KFUK’s lands-speiderleir på Jaren på Hadeland. Vi var veldig oppspilte og forventningsfull før himmelen ble ganske mørk. Jeg mener å huske at vi hadde fått utdelt biter av sotet glass for å beskytte øynene mens vi så rett på solen. Om formørkelsen var total der vi var, er jeg ikke helt sikker på, men det ble i hvert fall ganske mørkt selv om det var midt på dagen. Jeg husker de hele som veldig dramatisk og spennende.
Mvh
Kari-Grete Alstad
Oslo
Ja, jeg husker solformøkelsen i 1954 godt. Jeg bodde i Horten og var sammen med min 2 år gl. datter og venner.. Først kom mørket smygende litt etter litt, gunnhaasderetter den rare stillheten uten fuglesangen . Datteren min ble kald og redd. Ja det var skremmende. Vi holdt omkring hverandre alle sammen.. Så kom lyset og solens varme stråler tilbake og datteren min smilte.
Med hilsen
Gunhild Tomine AAS
Minnes dette veldig godt.Er fødd i 1942 og var altså omkring 12 år.Naboguten (som var vaksen ) sota vindaugsglas me såg igjennom.Dette var i Setesdal.