To våkne journalister i Hadeland.net løste gårsdagens etterlysningssak i løpet av kort tid. Da Gro E. Hammerstad og Siv Ellefsrud leste at Tuva Halbo fra Oslo søkte sin redningsmann fra en storbrann på Marka Pensjonat under krigen (se bildet) , kastet de seg over digitalarkivet og gamle papirutgaver av avisa Hadeland. På den måten hjalp de oss til å finne Tuvas ukjente redningsmann. I ren Tore på sporet-stil.
Etter at de to journalistene hadde funnet fram til en gammel artikkel, som viste at brannen skjedde 7 april 1943, fant de fort ut at paret som drev pensjonatet dengang, helt riktig hadde en sønn. Hans navn var Kjell Sterud. Og snart kunne vi snakke med Kjell på telefonen fra Brandbu hvor han har drevet gårdsbruk i alle år. Kjell som var 20 år da pensjonatet brant i 1943, husker godt det hele. Også da han reddet ut lille Tuva. Men det skjedde ikke helt slik Tuva er blitt fortalt.
-Jenta sto i en hjørnesofa i hallen, da jeg så henne, forteller den spreke 86 åringen. – Jeg drev og prøvde å få ut et piano der akkurat da. Klokka var mellom halv ni og ni på morran, og siden dette var under krigen hadde vi ikke vann å slokke med. Alt var bunnfrosset, så alt vann måtte hentes andre steder. Husker jeg var så forsiktig med dukene blant annet, trodde vel vi skulle få ut alt pent og forsiktig. Der tok vi jo feil. Skulle heller ha brukt dukene til å bære ut ting, men det er det lett å si etterpå. Men jeg fikk ut jenta. Jeg knuste ikke noe vindu og tok henne ut nei. Jeg var jo inne der hun var, og tok henne med meg ut derfra. Jeg husker det fortsatt godt, forteller Kjell Sterud.
Han forteller at de hadde mange Oslofolk på besøk på pensjonatet under krigen. På grunn av matmangel i hovedstaden, fikk folk en uke på Marka, med god pleie og godt med mat. Dette ble det jo desverre slutt på da pensjonatet brant ned. Brannen startet i en sotpipe i et tilbygg, men på grunn av en voldsom nordavind denne dagen, spredte brannen seg fort og tok også hovedbygningen.
Pensjonatet ble bygd opp igjen i 1946. Men 8 dager før innflytting i 1947 brant det hele ned igjen. Deretter ble bygget gjenreist i mur, og er i dag syke og aldersheim. Selv ble Kjell Sterud gårdbruker og har bodd på Brandbu hele livet. Han er fortsatt en meget sprek mann, og gleder seg til å høre fra Tuva igjen etter alle årene. -Hun er hjertelig velkommen til å ringe og slå av en prat, ler redningsmann Kjell.