Årets siste Tore på Sporet ble sett av 1 million seere i går kveld. Dermed ble programmet norges nest mest sette i forrige uke, og for første gang i høst knuste Tore på Sporet «Skavland». Historien om Åsmund som mistet kontakten med sin førstefødte på Trinidad, men møtte han igjen (bildet) har rørt seerne, som ber om mere Tore på sporet. Responsen inn til redaksjonen har vært formidabel.
Bilde: Åsmund fikk endelig barnebarn.
Det er sjelden et program får så mange tilbakemeldinger som gårsdagens Tore på Sporet, med reportasjen om da sjømannen og læreren Åsmund Hansen fra Berlevåg og Mosjøen fant igjen sin sønn Kris på Trinidad. Her er en av tilbakemeldingene på vår facebookside: «Ja tårene rant som bare det .Men sååå godt for pappa i Mosjøen å se sin sønn for første gang .» Og dette er ikke den eneste. Du finner massevis av dem på siden vår. Siden programslutt har hilsnene bare fosset inn til oss.
Bilde: Når det først løsner… I dag har Åsmund Hansen hele 5 barnebarn.
Det har vi selvsagt satt veldig pris på. Historien i går var kanskje en av de mer spesielle i denne serien. En leteprosess som har foregått i 3-4 år, før den endelig løser seg. Og til overmål ender med ett helt annet resultat enn jeg hadde ventet. Og når både far og sønn blir så lykkelige når jeg ringer dem, var det verd jobbinga. Det gjelder å ikke gi seg selv om man ikke finner fra med en gang.
Bilde: Far Åsmund med sønn og barnebarn.
Mange er lei seg for at dette var siste program for denne gang, og ber om at vi fortsetter. Som nevnt tidligere så er vi allerede igang med å søke i nye saker. Så Tore på Sporet kommer tilbake på NRK. Å si akkurat når er umulig i dag. Men vi skal nå jobbe samtidig med ett nytt Tore på sporet og en ny serie som skal hete «Det må jeg gjøre før jeg dør». Den siste håper vi å være klare med enten høsten 2010, eller vinteren 2011.
Bilde: To søte unge damer ved navn Hansen
Det tar tid å lage tv. Å få på plass en serie med 8-10 program i løpet av ett år høres kanskje ut som god tid, men er det ikke. Det ligger enormt med jobbing bak det dere ser på skjermen. Ikke minst når det gjelder Tore på Sporet. Så her trenger vi tid. Både til detektivarbeidet, forarbeid, reise, filming, redigering, kommentarskriving, musikk osv. Vi har mange ting som må på plass.
Bilde: Etter 38 år fikk Åsmund endelig se sønnen Kris.
Men det viktigste er og blir de medvirkende og dere seerne. Vi vil at de medvirkende skal ha hatt en flott opplevelse og føle at livet ble beriket ved løsningen på saken, og vi håper at disse historiene gir noe til dere seerne. Det ligger alltid en historie «under» de åpenbare historiene som du ser på tv. Seerne er veldig flinke til å «se» disse. Det er vi glade for.
Bilde: San Fernando-by på Trinidad
Det viktigste for oss som lager Tore på sporet, er ved siden av å hjelpe folk og lage gode og severdige tv-program, å engasjere dere seerne. Om dere blir sinte, sure, glade, rørte eller hoppende glade har vi lyktes. Vi har historier vi vil fortelle, og det værste for en historieforteller er når man oppdager at den som hører på er likegyldig og ikke bryr seg. Heldigvis har vi seere som bryr seg veldig mye. Det er vi glade for. Derfor lover vi da også mange flere Tore på sporet-programmer i årene som kommer.
Bilde: Vi lette etter en datter – men fant en en sønn og tre barnebarn