– Diego? Vi håndhilser. – Yeah, but no autographs, svarer han selvfølgelig og forsvinner gjennom åpningen i betong-muren. Selv går jeg inn for sette fra meg bagasjen.
Av Sigurd Falkenberg Mikkelsen
Slik var mitt første møte med en iraker i USAs Bagdad. Mannen gikk i en amerikansk militæruniform og hadde valgt seg Maradona som kallenavn. Han hadde festet navnelappen til uniformen slik de amerikanske soldater gjør. Jeg tipper han var tolk.
Føles ikke som Bagdad
Jeg kom til Camp Striker i Bagdad i morgentimene i dag, og her blir jeg værende til sent i kveld. Leiren ligger inne i det store flyplass-komplekset amerikanerne kontrollerer. Det føles ikke som jeg er tilbake i Bagdad.
Det var ikke slik jeg hadde forestilt meg dagen da jeg ble vekket midt på natten i Kuwait. En kollega fortalte at det var mulig å komme seg ut med en flygning for den amerikanske ambassaden. Det gjorde at jeg kom meg ut av Kuwait, men bare for å sitte fast og vente i en ny militærleir. Jeg må inn til den Grønne sonen som ligger i sentrum for å få de nødvendige papirer før jeg kan begynne og arbeide med enheten jeg skal til. Men å komme seg fra flyplassen inn til den Grønne sonen er et stort prosjekt i dagens Bagdad. Tidligere har jeg kjørt inn til byen både i privatbil og flybuss, men nå må jeg vente på en militærkonvoi. Den kjører bare på kvelden og om natten. På grunn av portforbudet vil gatene være folketomme og det er tryggere for konvoiene. Jeg har fått plass på en konvoi som drar herfra klokka ti.
Camp Striker
Camp Striker er en gjørmete transit-leir og da jeg ruslet rundt på leting etter messa tidligere i dag, var det knapt en soldat å se. Inne på velferdsområde var det en tom basketball-bane med like tomme tribuner. Jeg ventet nesten å se Francis Ford Coppola spille en åpningsscene fra Apokalypse Nå med Playboy-bunnies, helikopter og regnvær.
I stedet flakset en ensom ravn opp og satte seg på betongmuren. Den satt der en god stund og speidet over leiren, ubeveget og med full kontroll over omgivelsen. Da jeg nærmet meg, kikket den rolig ned på meg før den fløy av gårde. Jeg er fortsatt usikker på om det var et bekreftende blikk før nattens nye transport-etappe eller om det var et dårlig omen.
Avsender: Sigurd Falkenberg Mikkelsen