Starten på reisen til Bagdad

Det er en blanding av vinterferiestemning og kjølig forretningsreising på flyplassen i Frankfurt. Passasjerer glir sakte forbi kafeen hvor jeg sitter med en bok og kopp kaffe.

Av Sigurd Falkenberg Mikkelsen

Som meg er de tvunget til å være på flyplassen. Men det synes at de egentlig er et annet sted, på et skisted i Alpene, et møte i Zürich eller kanskje på vei til den andre siden av Atlanteren.

Selv skal jeg til Bagdad. Byen hvor Iraks borgerkrig raser som verst, byen hvor motstandsgrupper slåss mot amerikanske okkupasjonsstyrker, byen hvor kriminelle gjenger har fritt spillerom. Byen alle som kan flykter fra. Det kommer til å bli lang reise. Jeg flyr snart videre til Kuwait City og en gang i morgen håper jeg å få plass på et amerikansk militærfly til Bagdad. Så begynner strevet med å komme seg fra flyplassen og inn til sentrum og deretter videre til mitt endelig bestemmelsested: Infanteristene 1. kavaleridivisjon. Jeg skal reise med den amerikanske hæren. Det var ikke slik jeg hadde ønsket å reise, men hele Irak er en frontlinje og dette er den eneste muligheten for å få sett hva som foregår på nært hold.

Charles Lindberg
BBC melder i dag at Tony Blair skal legge fram en plan for å trekke de britiske soldatene ut av Irak. Samtidig sender USAs president George W. Bush inn 21 500 soldater til Bagdad. Hvis BBC har rett skiller de to krigsarkitektene således lag i krigen kommer til å overskygge alt hva disse to mennene har foretatt seg. For dette var en villet krig. Den ble ikke påtvunget noen av dem.

Nettopp betydningen av politiske valg er hva boka som ligger på kafé-bordet mitt handler om. Det er Philip Roths ?The Plot Against America?. En skjønnlitteratur bok som tenker seg et fiktivit 40-talls USA der ikke Franklin D. Roosevelt ble gjenvalgt til president. I stedet ble den populistiske pilothelten Charles Lindberg valgt med løfte om å holde USA utenfor krigen. Han inngår allianseavtaler med Hitlers Tyskland på den ene siden og Japan på den andre . Samtidig setter han i verk et folkelig anti-semittisk program. Den jødiske Roth-familien brytes sakte ned innenfra og alt sees mesterlig selvbiografisk gjennom den blivende forfatterens øyne. Alt han trodde var trygt rakner. Han har mareritt om at hans frimerker med motiv av amerikanske nasjonalparker skal få swastika-trykk.

Det er skremmende lesning og glitrende litteratur:

»Turned wrong way round, the relentless unforeseen was what we schoolchildren studied as ‘History,’ harmless history, where everything unexpected in its own time is chronicled on the page as inevitable. The terror of the unforeseen is what the science of history hides, turning a disaster into an epic?

Hva hvis?
Det er umulig å lese denne boka uten å tenke på hvordan USA og verden ville sett ut hvis George W. Bush ikke var blitt USAs president og Al Gore i stedet ville sittet ved makten den 11. september 2001.

Jeg har en sterk følelse av over 3000 amerikanske soldater ikke ville vært drept i Irak, at nesten 4 millioner irakere ikke ville vært drevet på flukt, at titusenvis av dem ikke ville vært drept i krigshandlinger. På den annen side vil diktatoren Saddam Hussein nok fortsatt sittet ved makten og med god hjelp av det internasjonale samfunn fortsatt å kjøre sitt eget land i grøfta.

For min egen, og i dette perspektivet ubetydelige, del ville jeg antakeligvis ikke nok en gang vært på vei til Bagdad.