Så var nok et kongelig bryllup overstått. Foruten de to vakre unge som fikk hverandre, fikk vi nok en påminnelse om hvor svært det er med monarki i Storbritannia. Det er ved kongelige bryllup at monarkiets posisjon blir på sitt mest synlige. Det lover bra for arverekken, tradisjonen fortsetter, dette må feires. Og britene har verdensrekord i å gjøre det med mye seremoniell pomp og prakt. At Kate valgte å kjøre bil og ikke forgylt vogn til kirken og puttet noen naturlige trær inn i Westminster Abbey, endret ikke det pompøse uttrykket. Norske kongelige bryllup er pinglete i forhold.
Fra et estetisk ståsted pynter det britiske monarkiet seg med tradisjonell og gammeldags skrud. Og bryllupet til Kate og William endret ikke på det. Britisk popmusikk, som har vært nyskapende og har innflytelse over hele verden, var fraværende under vielsen. Istedet valgte de unge stort sett klassisk-inspirert tradisjonell britisk musikk. Det var vakker korsang, storslagne fanfarer og salmearrangementer som fikk hjerter til å svulme og lokket tårene frem i øyekroken. Vielsens spesialkomponerte bryllupshymne av den britiske komponisten John Rutter pekte også bakover i tid, og synliggjorde de britiske kongelige maktbåndene tilbake til de mektige Tudorene på 1400-tallet, det britiske monarkiets mektige samling på 1600-tallet, og imperitiden på 1800-tallet, med Victoria som tidenes lengstregjerende dronning og sannsynligvis den mektigste kvinnen verden har sett. Da blir det liksom ikke så greit å bryte med den innarbeidede kongelige estetikken for William og Kate med moderne og sprelske takter. Det britiske monarkiet er fremdeles verdens mektigste.
- REUTERS/Dylan Martinez
Kongemoten påvirker store deler av Storbritannias estetiske uttrykk, fra den helt særegne hattemoten og slottslignende boligarkitektur, til en sær hang for tiaraer, kjedelige drakter og usedvanlig glorete selskapskjoler. Heller ikke den britiske punken hadde vel eksistert om det ikke hadde vært kongehuset å opponere mot. Men min påstand er at monarkiet har hatt sterk påvirkning også på den britiske klassiske musikken opp gjennom historien. Musikken vi hørte under vielsen bar preg av det som har gjort britisk klassisk musikk til noe helt for for seg selv.
Hatter var påkrevet under vielsen. Foto: NRK
La oss sammenligne dem med andre europeiske stormakter, feks under gullalderen, den senromantiske epoken på slutten av 1800-tallet. Da hadde tyskerne lenge drevet med sine grensesprengende Wagneroperaer. I Østerrike holdt pioneren Arnold Schønberg på med atonale eksperimenter som forandret musikkhistorien. Frankrike leverte klanglig sofistikert impresjonisme via Debussy og andre.
Hva var det mest kjente britene kom opp med i denne epoken? Jo, «Pomp and Circumstance», skrevet i 1901 av britiske Edward Elgar. Og ja, den BLE spilt under vielsen som en av utgangsmarsjene. Elgar er britenes mest kjente romantiske komponist, og de elsker å holde ham frem, for han er egentlig den første store komponisten deres etter 200 år med musikalsk tørke. De har ingen internasjonale store navn etter 1600-tallskomponisten Henry Purcell. Ikke rart Elgar var representert med hele 3 verk under vielsen. Ikke all hans musikk låter like pompøst, men for meg er «Pomp and circumstance» kroneksempelet på britisk musikk under monarkiets innflytelse. Stykket ble skrevet under imperietiden, initiert av kong Edvard den sjuende, og tilsatt en imperiepatriotisk tekst under kongekroningen i 1902. Mens andre land drev på med sine nyskapende musikkeksperimenter, ville altså Storbritannia, kongen og imperiet heller ha dette. Kanskje fordi dette er musikk som uttrykker behovene til et mektig monarki og regime, som behovet « . . . for å betrakte fuktige øyne som bedre enn tørre øyne, hånden over hjertet som bedre enn hånden i lommen, troen som bedre enn skepsisen, lidenskapen som bedre enn roen, og bekjennelsen som bedre enn kunnskapen», for å bruke forfatteren Milan Kunderas ord i essaysamlingen «Forrådte testamenter».
Kong Edward VII av Storbritannia. Foto: Samuel Luke Fildes, via Wikimedia Commons
At britene har store hull i musikkhistorien sin sammenlignet med andre land er heller ikke så rart, all den tid dronning Victoria som regel gikk til utenlandske komponister når hun skulle få skrevet til seg noe virkelig fin klassisk musikk.
Men når det først skal lyde pompøst og feiende, er det britene som virkelig kan det. Ta for eksempel dette med trompeter og fanfarer. Det var det mye av under vielsen, og ikke bare fordi prins William er militært ansatt pilot og flyvåpenets blåsere spilte. Men selve koblingen mellom lyden av trompeter og monarki er det britene som står bak. Det skjedde gjennom en av kongehusets mest kjente komponister gjennom historien, nemlig Georg Friedrich Händel. At Händel egentlig var tysk er noe britene ofte ikke snakker så høyt om. Mange tar ham med på den korte listen av store britiske klassiske komponister allikevel. Händel så og si oppfant den britiske kongelige musikkstilen og mestret den med glans: De trompetfylte berømte verkene «Watermusic» og «Music for the Royal Fireworks» ble skrevet til de kongeliges turer på Themsen og til kongens fyrverkerifester. Händel skrev også trompetspekket musikk til de kongeliges bursdagsselskaper og til kroningen av Kong Georg den andre.
Georg Friederich Händel skrev musikk til monarkene. Foto:www.npj.com
Men Storbritannias musikkhistorie har altså store hull. Mange synes britisk klassisk musikk er traust, inkludert 1900-tallets store navn Ralph Vaughan-Williams. Men så kommer det i manges øyne mer spennende musikk, med den svakt moderne musikken til Benjamin Britten. Moderniteten har kommet. Og i 1969 skjedde det en liten revolusjon.
«Åtte sanger for en gal konge», kom i kongelig sammenheng som en liten katastrofe, eller et friskt pustom du vil, inn i britisk musikkliv. Sangene er skrevet av den britiske komponisten Peter Maxwell Davies. Her iscenesetter han på en humoristisk og ganske eksperimentell måte britenes konge Georg den tredje, som regjerte på siste halvdel av 1700-tallet og som historien forteller var virkelig helsprø. Det er et nøkkelverk i moderne britisk musikkhistorie, og heller ikke dette hadde vært skrevet om det ikke hadde vært for det britiske monarkiet. Men kunne dette bety en ny giv for britisk musikk også i internasjonal sammenheng, løsrevet fra royale tunge tradisjoner?
Vel. I dag heter denne komponisten SIR Peter Maxwell Davies. Tittelen hans er hoffkomponist, plukket ut av dronning Elizabeth. Fra å være et radikalt skrik MOT det britiske monarkiet, har Maxwell Davies gradvis føyet seg ganske pent inn under folden og skriver nå melodiøs, lett moderne musikk, ofte med et bruksmusikkpreg som er både fornøyelig og seremoniell.
Hans orgelverk «Veni Creator Spiritus» fra 2004 ble fremført før vielsen i kirken i går. Det låt et kongelig bryllup og et britisk monarki verdig. Hverken mer eller mindre. For meg er det trompeter og «Pomp and circumstance» som fremdeles ringer i ørene mine etter vielsen, og som fremdeles er representativ for at britisk monarki og britisk musikk henger tett sammen.
Foto: BBC
Leste overskriften på NRK: «Norsk kongelig bryllup er pinglete i forhold», og tenkte med en gang at gud så heldige vi er. Må ærlig innrømme at jeg ikke har lest hele bloggposten, men etter å ha fått med meg oppstyret i media tør jeg å påstå at vi er veldige heldige som har et mindre og mer folkelig kongehus. Jeg har inntrykk av at kongehuset i England fortsatt lever og blir behandlet slik som kongelige ble behandlet på 1700-tallet, og jeg har inntrykk av at det engelske folk taper på det…
Ja det norske kongehuset er pinglete og vi har lite egen musikk tilknyttet kongen.
Det er mye snakk om rasjonalisering for tiden, kommuner skal slås sammen for å gjøre ting bedre.
Det engelske kongehuset har gjort slike sammenslåinger lenge- Dronningen er dronning for 15-16 land og overhode for samveldet bestående av over 50 land. Og Dronning Elisabeths hus er populært – det var ikke 2 milliarder som fulgte det norske prinsebryllupet for noen år siden, men det var det som fulgte det engelske prinsebryllupet.
Så hvorfor søker ikke vi i Norge om å komme med i samveldet med Dronning Elisabet som dronning. Vi trenger ikke endre kongesangen- den er den samme. Vi kan få ned prisen på Kongehuset, Norge er i dag et av de dyreste husene. Vi får del i populariteten til Engelskmenne. Og vi får en Dronning som betaler skatt slik at vi blir kvitt en konge som arbeider svart.
Dum spinn på denne artikkelen, for meg virker det nesten som journalisten (?) som har skrevet dette mener at det ikke brukes nok penger på norske kongelige bryllup allerede. For er det en ting monarker rundt omkring i verden trenger, er det jo nettop -mer- pomp og prakt.
Verden vi lever i er ikke rettferdig. Monarker og kongelige fødes inn i privilegier, slik er det. En behøver ikke nødvendigvis og like det – men folk er nå glad i tradisjoner, av diversje årsaker. Personlig er den eneste biten som appellerer ved den Norske monarkiet i mine øyne, folkeligheten. Generelt mener jeg at gapet mellom fattig og monark skal minskes, ikke økes. Synes denne artikkelen fremstiller et mer jordnært (om en kan kalle noe kongelig bryllup jordnært) som en u-ting.
Utover det er jeg helt enig med Håvard.
Enda en som er enig i de to over, det lover bra.
Flott at Norge holder seg på jorda; har bakkekontakt, fortsett med det enkle, da blir det MINDRE forskjell mellom King Salomo og Kari og Ola! Med andre ord, hvis man ønsker mindre kontrast mellom fattig og rik, må/bør man feie for egen dør. Med dette sier jeg ikke at bryllupet var fint, for det var det – det er jo bare (forhåpentlig…) en gang i livet sitt at man gifter seg, men det har noe med å finne den gylne middelvei som ofte ikke er så lett.
Hilsen en som er for monarkiet når det er i stand til å fornye seg, men med måte.
Tudordynastiet var på 1500 tallet, ikke 1400 🙂
Ha ha, det lukter syre druer her!
Tudor-dynastiet: 1485-1603 Flisespikkeren. Startet med Henry VII og endte med Elizabeth I
Stian: «Nettopp», ikke «nettop»; «nødvendig Å like det», ikke «og»; «diverse», ikke «diversje»; «norske» (liten N), ikke «Norske»; «uting», ikke «u-ting».
Er det rart at det demonstreres mot monarkiet i England? For de var til stede, alle anti-rojalistene, selv om media hoppet galant over nesten alle. Synes det blir utrolig mye lettere å tåle vårt eget kongehus. Skjønt, nå har vi jo fått Englemàrtha og Ari Behn…(PS tenk om påpekningene dine hadde hjulpet, Stian)
Monarkiet i Storbritannia heter ‘det britiske kongehuset’ og ikke engelsk. Husk Storbritannia betår av 4 land, og ikke bare England. Det skrives «At Kate valgte å kjøre bil og ikke forgylt vogn til kirken og puttet noen naturlige trær inn i Westminster Abbey, endret ikke det pompøse uttrykket»
Kate kjørte bil fordi på vei til Westminster Abbey var hun ikke kongelig, etikketen tilsier at hun skal kjører i vanlig bil til, og kongelig vogn fra. Trærne var sikkert et av flere forslag fra blomsterdekoratøren, både William og Catherine valgte forslaget med traær (noe jeg synes var unødvendig å forkludre det nydelige arkitekturen i Westminster Abbey)
Dette hører ikke hjemme i moderne tid, i Vesten – det har nesten karakteren av massehysteri. Folket velger – når skal de bli verdige til å velge på sine egne vegne, eller for nasjonen. Politikerne ser ikke løsningen, fordi at de kun ser fram til neste valg. Demokratiets svøpe – ref. Platon 427-327. Vesten har tross alt vært gjennom opplysningstiden.
Se på oss, vi er veldig populære, we made it because of you, fordi vi er så flinke.
Se på oss, vi er “wannabe-Diana-lookalike”, men vi eier alle pengene deres, reklamerer for militære ting og har dere som slaver.
Se på oss, vi vinker til dere der nede fra våre enorme gamle slott og uendelige eiendommer, mens de fleste av dere ikke har tilgang på landområder engang og knapt har tak over hodet.
Se på oss, alt er under kontroll, dyrk oss, tilbe oss og vi lar dere få ytre dere litt og betale inn skatt for mesteparten av det dere må gjøre for oss uansett.
Vi er symbolet på den nye verdensorden..
– Vær så snill, spar oss for mere reklame for hierarki, monarki, pengesystem, militære og biskoper bak en fasade av illusjoner!
– Just another couple of mind-control..
Takk for tilbakemeldinger. Håper de fleste orket å lese mer enn bare forside-henvisningen, for jeg skriver altså ganske kritisk om hvordan det mektige britiske monarkiet har hatt en tung hånd over musikklivet i øyriket i lang tid. Jeg er glad for at vårt eget monarki ikke har den samme påvirkningskraften på det norske kunstlivet. Eller på hattemoten, for den saks skyld. Desto mer eksotisk for oss å se et slikt monarki i sving som i går…
Overskriften fikk jeg ikke til stemme For meg var artikkelen en meget bra og interessant orientering om engelsk musikk. Hvorfor denne sammeligningen med Norge?
Hei Helen, Takk for kommentaren, du har lest godt! Ganske riktig, overskriften på forsida på NRK.no var ikke representativ for hva bloggen handler om. Jeg er musikkritiker og denne gangen lagde jeg en liten gjennomgang av britisk musikk. Henvisningen til det norske monarkiet er skrevet m glimt i øyet, bloggen viser nok at jeg ikke ønsker meg et monarki i retning det britiske her hjemme (noe som av historiske årsaker ville være helt utenkelig).
Hei! Jeg vet at det egentlig ikke er dette artikkelen handler om, men føler bare for å legge inn et godt ord for monarkiet, og særlig det britiske. Jeg synes det britiske kongehuset er helt topp! Folkeligheten til det kong Harald & co er grei nok, men hva er egentlig vitsen med kongelige når de oppfører seg akkurat som deg og meg? Da virker det bare enda mer meningsløs. Jeg synes faktisk det er greit at kongelige har en viss avstand. Og hva pomp og prakt angår, så er det noe verden i dag trenger. I alle fall så lenge ikke folk sulter og dør som følger av det. Jeg for min del føler mer og mer at Norge er et utrolig kjedelig land å bo i. Ja, det er fint å vite at jeg har store sjanser for å få sykehjemsplass når jeg blir gammel, men hvis jeg har dødd av kjedsomhet innen den tid, er det en smal trøst. Det jeg prøver å si er: Ja til mer moro her i verden!
Jeg er Britisk stasborger og vil gjerne si at bryllupet til det unge norske regent par var det mest fantastiske jeg har sett og rørt meg til tårer flere ganger. Så fikk vi ser de personlige taler,festen og brudevalsen etterpå. Det å kalle dette for «pinglete» er helt latterlig!
Jeg personlig ble skuffet over dette bryllupet London. Jeg synes at det var kjedelig med for mye korsang. Jeg savnet moderne innslag som det norske Kongehus med Dronning Sonja i spissen har vært så flink til å utvikle. Norge kan bare være stolt!
Hmmm… de som tro det koster mindre, og blir mindre skille mellom rik og fattig, med republikk for nok tro om igjen. Det «hvite hus» er sikkert gratis i drift, og det er ingen klasseskille i USA…eller i Tyskland, Frankrike, Italia eller Russland.
Man trenger litt fest og romanse i en ellers så dyster verden.
At to miliarder mennesker fulgte med, sier jo litt. Faktisk svært mange som fulgte med i USA.
Det britiske monarkiet er faktisk svært modernisert. Prins William skal jo fortsette og jobbe som pilot på redningshelikopter. Slikt gjorde man ikke før i tiden.
Hva som egner seg best av monarki og republikk er det delte meninger om. Selv demokrati har sine bakdeler -intet blir gjort, og enhver tulling kan bli valgt inn i styre og stell.
«The best argument against domocracy, is a five minute conversation with the avarage voter»
W. Churchill