Juleplater skal gi oss julefryd, men det er ikke alltid de gjør det. Derfor har jeg tatt jobben med å plukke ut noen av årets beste klassiske juleutgivelser. Svenskene og danskenes juleplater tar innersvingen på oss i år.
Grunnen til at jeg trekker frem den svenske operasangeren Peter Matteis juleplate, er ikke fordi den er spesielt oppfinnsom. Den er egentlig ganske fantasiløs. Sammen med Stockholm Sinfonietta fremfører Mattei de vanlige julesangene, i helt tradisjonelle arrangementer, vers etter vers: Glade Jul, En rose er utsprungen samt en del fine svenske spesialiteter som Jul jul, strålande jul og Förunderligt och märkligt. Orkesteret låter ganske middelmådig, og lydproduksjonen er heller ikke markedets proffeste.
Men for en sanger! Peter Mattei har en tvers gjennom nydelig stemme, og hans varme lød får julebudskapet til å gløde gjennom alle versene. Platen blir helt og holdent båret oppe av denne vakre barytonstemmen, som i dag er blant Europas fremste. Når operasangere synger julesanger, faller de ofte for fristelsen å tolke julesanger på litt for pompøst vis, som om de var høydramatiske operaarier. Matteis moderate tolkninger vokser på en indre styrke og en velfundert velklang, og viser på denne måten en respekt for et julebudskap som er større enn oss selv. Jeg vil påstå at Matteis versjon av O helga natt kan bli en verdig arvtaker til landsmannens Jussi Björlings verdensberømte tolkning.
Norske klassiske juleplater er det ganske få av i år. Kammerkoret Nova er ute med ”To whom we sing”, og gjør et hederlig forsøk med egne arrangementer av norske og britiske juleklassikere. De sobre arrangementene av Andrew Smith kommer best ut av det. Dette er ikke et profesjonelt heltidskor, men under sin dirigent Anne Karin Sundal-Ask låter Nova usedvanlig homogent, pent og rent, og solistinnslagene fra Tora Augestad skaper variasjon. Men til sammen blir dette litt for anonymt. Jeg ønsker meg mer personlig initiativ i korets klang og stemmeføring i disse tradisjonelle julesangene. Koret tilpasser seg et klanglig minste felles multiplum. Tolkningene av gjengangere som Her kommer dine arme små og Jeg er så glad hver julekveld blir litt for statiske, og dermed litt for lite oppsiktsvekkende.
I år må vi til København for å finne årets rosin i julepølsa. ”The Christmas Story” fra dirigent- og sangerkapasiteten Paul Hillier og hans to danske kammerkor Theatre of Voices og Ars Nova Copenhagen er et funn! Det gjelder både repertoaret og fremførelsene. Her dramatiseres julebudskapet på musikalsk vis: Theatre of Voices synger sekvenser fra middelalderens og barokkens julespill, mens Ars Nova Copenhagen synger julesanger og satser fra den klassisk-romantiske musikktradisjonen. Kombinasjonen gir en flott bredde i repertoar, og en mer dynamisk og dramatisert juleplate enn vanlig.
Ars Nova Copenhagen. Foto: Magnus Skrede.
”The Christmas Story” er etter min mening årets beste juleplate, og jeg har hørt mange. For meg er julefryd og glede to viktige stikkord i jula. Det er det motsatte av bakgrunnsmusikk og passivt klangteppe. På denne platen får jeg naiv julefryd med personlige tolkninger, og sofistikert korklang i ett. Et høydepunkt er Ars Nova Copenhagens versjon av 1300-tallsmelodien Jeg synger julekvad. Da kan man høre julefryden krible over CD-rillene.