Samtalens forutsetninger er tillit
I mylderet av innlegg etter at programserien Hjernevask begynte, har også Eias rolle som intervjuer vært nevnt, og det er en side ved den jeg vil ta opp. Jeg var en av dem som ble intervjuet om temaet vold.
1. Eia vil være en seriøs og kritisk forskningsjournalist. Informasjonen før første intervju (mars 2009) var muntlig og jeg husker ikke nøyaktig hva som ble sagt. I informasjon før annet intervju (oktober 2009) skriver Ihle at ”Formålet med dette intervjuet er ikke at du/dere skal ta stilling til eller diskutere andres forskning, men at du/dere skal få forsvare og utdype deres egne poenger og teorier.» Men dette formålet og løftet ble knapt nok innfridd. Mitt inntrykk under første intervju var at Eia ikke var interessert i det jeg har arbeidet med av problemstillinger og diskusjoner, men ville at jeg skulle ta stilling til spørsmål han synes var interessante (blant annet hvor stor %-andel av skoleflinkhet/intelligens som er arv og hvor mye som er miljø. I mine øyne er dette lite interessant og uhensiktsmessig spørsmål, som jeg ga uttrykk for, og som også ble tatt med i den fjerde sendingen).
En kritisk forskningsjournalist bør vel kjenne noen av arbeidene til dem han inviterer, og så på det grunnlaget gjerne stille kritiske spørsmål. Men ’kritisk’ kan bety flere ting. En betydning er å kritisere ved å påpeke feil og svakheter. En annen er å peke på grenser for hvor langt et arbeid rekker, noe som kan gi alle parter mulighet til å bringe tanker og resonnement videre i løpet av intervjuets gang – det som ofte kalles konstruktiv kritikk. Det er selvsagt mulig å ta opp andre arbeider med andre resultater og problemstillinger, for å åpne for fruktbare diskusjoner.
2. I intervjuene er Eia flere ganger en imøtekommende, vennlig og interessert tilhører, men dette det hadde ikke sitt grunnlag i en genuin interesse for det som ble sagt, men – som jeg oppdaget senere – interesse for det han kunne bruke i konfrontasjon med forskere med et annet grunnsyn. I invitasjonen til programmet og under intervjuet benytter han den tilliten som er en grunnleggende forutsetning for enhver samtale og for at vi tør å åpne oss og inngå i relasjoner. Denne tilliten gjør også at vi intuitivt svarer på spørsmål og tar et interessert ansiktsuttrykk som tegn på virkelig interesse for det som sies. Ut fra dette regnet jeg som samtale- og intervjuperson med at om Eia var uenig, ville han sagt fra og gått inn i en diskusjon. Men han gjorde ikke det. Han lot utsagn stå uimotsagt, brakte deretter i neste intervju inn andre som presenterer motargumenter og lot så oss intervjupersoner få kommentere dette. Dette gir samtalen en annen karakter, og burde vært gjort klart fra begynnelsen. En slik fremgangsmåte stiller store krav til komponering og klipping også i forhold til etiske hensyn. I forskning er det en gyllen regel at den som intervjues skal kjenne igjen sine synspunkter og resonnementer i det som gjengis, som så kan forstås og hektes inn i videre sammenhenger. Det er tillit til denne fremgangsmåten som ligger til grunn for at folk i det hele tatt stiller opp til intervju med forskeren. Dette prinsippet gjelder vel for journalister også. Det er ingen tvil om at noen intervjupersoner opplever at Eia har brutt med dette prinsippet, og deres vurdering veier tungt. Det fins strategiske samtaler, ironiske og andre ikke-egentlige samtaleformer, ofte ubehagelig å støte på. Det kan være i orden å bruke dem, men bare hvis alle er klar over det ut fra situasjonen de foregår i, eller fordi en eller flere gir signal om hva som foregår.
3. Eia sier han er en seriøs journalist som ønsker å finne svar på noen viktige spørsmål om samfunnsvitenskap og biologi. Men det spørs om han klart å kvitte seg helt med det gamle underholdningskonseptet sitt. Her laget han overdrevne figurer av folk i mange yrkesgrupper og situasjoner – og så slipper han dem. Det kan gå i et underholdningsprogram som presenterer spilte figurer med egenskaper fra oss alle. Men det holder ikke å lage karikerte fremstillinger i et intervjuprogram med virkelige mennesker. Slike program kan få urettmessige og uheldige virkninger for personer etter at fjernsynsskjermen er slukket, og har også fått slike virkninger.
4. Kanskje er det nettopp den personlige faktoren slik den brukes i Eias underholdningsprogram som er avgjørende for det store seertallet i Hjernevask. Det er ikke særlig sannsynlig at de gamle temaene om arv og miljø var blitt møtt med så høye seertall om de ikke var koplet til det å henge ut og kanskje overvære at Eia avslører noen på det som er deres viktigste felt, i dette tilfellet vitenskapelig sikkerhet og troverdighet.
***
Programmene har bidratt til diskusjon om mange temaer og speiler blandingen av faglige og persontemaer. Noen av diskusjonene har bidratt til avklaringer, blant annet om betydninger av arv og miljø. Men når det gjelder synet på forskning, kan programmene ha bidratt til å forenkle synet på hva forskning er og kan bidra med. Her får man inntrykk av at forskningens bidrag er å gi sikre og entydige svar, og om den ikke kan det, er det bare snakk om synsing. Eia åpner ikke for at forskning også kan ha betydning ved å bidra med kvalifiserte spørsmål, forslag til å måter å forstå hendelser på og diskusjon av etiske og verdimessige spørsmål. Det ville kunne vist at forskning tar opp temaer og diskusjoner alle kan være med i. Dette kan bidra til å gjøre forskning mer demokratisk.
Det spørs om ikke Eia, ved sine brudd på samtalens grunnlag i tillit, har brukt opp sine muligheter for å lage flere forskningsprogram, og at tilliten til redigerte program generelt er svekket.
Hedda Giertsen
Jeg hadde ønsket at NRK opprettet en egen nettside med profil av forskerene i programmene og link til eller liste over deres forskningsarbeider. I tillegg kunne en slik side ha hatt med liste over vitenskapelig kritikk på eventuelt forskning. Dette kunne bidratt til et mye mer reflektert status for Hjernevask, når tv programmet ikke klarte det i den graden det var ønskelig.
Mye av programmet oppleves litt ensidig. Mange faktorer som kanskje kan rokke ennå mer ved arv og miljø debatten burde vært tatt med for at en kunne fått et helhetelig program som inkluderte fremfor å ekskludere. Uten å gå i dybden på disse faktorene vil jeg bare gi et videre tema til debatt.
Jeg er født autist og har ikke de sosiale evnene som de uten autisme har. Jeg har en guttekjønnsidentitet, men jeg har veldig mye femitrekk. Jeg har aldri trengt å tilpasse meg samfunnet i samme grad som andre og har hatt en større frihet. Denne friheten har gjort at jeg kan leke med dukker og hoppetau fremfor biler og motorsport. Jeg kan gå i klær med favorittfargen uten å hverken være soss, homse eller annet sosialt ord. Jeg har ikke i stor grad vært så påvirket av det sosiale da jeg ikke har forstått det, og resultatet i mitt tilfelle er at jeg har hatt et mye større kjønnsspekter av interesser, tanker, væremåter og interaksjonsmåter uten at dette har rikket ved min følelse av å være gutt. Det kan selvfølgelig være en medfødt mangel hos autistene at de ikke kan være delaktig i kjønnsrollene i like stor grad som andre, men det kan også være det sosiale. Det vet vi ikke. Heller ikke forskningen på nåværende tidspunkt heller. Så spørsmålet til debatt er hvordan personer med autisme påvirker debatten om arv og miljø. Autisme er i seg selv medfødt (autismediskursen er ikke medfødt), likevel er det vanskelig å si noe om hva autisme medfører i den eksisterende debatten om arv og miljø, og derfor verdt å ta hensyn til.
Jeg tror Giertsen har helt rett i at Eias karriere som forskningsjournalist er over – mye på grunn av det som oppfattes som tillitsbrudd. Dette er selvfølgelig trist, men han har muligens noe annet han kan drive med, så jeg er ikke så bekymret for hans videre fremtid.
Det som nok ikke vil skje, er at endel forskeres karriere er over, noe som jeg regner som leit.
De grunnholdninger og trangsynthet som Jørgensen, Bolsø og Nissen viste i siste program (og i og for seg i tidligere programmer) var skremmende. Den totale mangel på selvkritisk sans var bare vemmelig å se på. Som forskere har de vist at de er grunnleggende udugelige. Det høres så banalt og naivt ut når man sier at det er viktig å være åpen og kunne ta inn over seg nye argumenter som rokker ved det en selv har hatt som standpunkter i sitt virke som forsker. Men det er også helt grunnleggende.
Eia har ved å bryte tilliten altså torperdert sin fremtid som forskningsjournalist. Hadde det vært et snev av vett og rettferdighet, så hadde vel disse forskerenes karriere som forskere vært like torperdert av en uprofesjonell og steil holdning. Dessverre vil nok ikke det skje. Skremmende og trist.
På den annen side har de vel ikke en karriere å falle tilbake på slik som Eia…
Jeg ser ikke på Hjernevask som først og fremst et populærvitenskapelig program, men et politisk program. Eias fremste formål virker ikke å gå i dybden på arv vs. miljø, men å avsløre dårlig forskning og hvordan forskning fungerer som alibi for politisk arbeide og politiske holdninger.
Det stemmer også med tittelen på programmet.
Det jeg finner fascinerende er den gjennomgående holdningen om at biologi er lite interessant. Her er det en rekke forskere som jobber med hvordan mennesket fungerer og påvirkes av miljø. Men så er de ikke interessert i hva som får mennesket til å faktisk fungere som det gjør.
Men, om man skal spekulere, så kan det jo ha noe med at de fakta man da kunne komme til å avdekke ikke passer over ens med den politiske ideologien man gjerne ønsker å fremme.
Slik jeg ser er ikke Eias hensikt med programmet å «henge ut» kjønnsforskerne eller de miljøpåvirkningene. Eia peker bare på at arv har en stor rolle når det gjelder hvordan vi er født. Det er viktig at folk argumenterer imot når de har noe fornuftig å si, det er nettopp dette Eia gjør. Han har sett at universitetene og professorene innenfor kjønnsforskning og sosiologi har lukket ørene for seriøse undersøkelser angående arv og miljø. Det er litt synd at forskerne bare tror på det de lærte på skolen for tjue år siden. Vi er kommet lengre nå, med flere «beviser»(undersøkelser) for at arv påvirker oss. Forskerne står på sitt gamle, når de blir spurt ut om dette temaet er de usaklige og snakker seg vekk. Kjønnsforskere dere må nå se denne saken fra en helt ny side og prøve å løsrive dere fra det dere lærte på skolen. Vi er nå i 2010 og det er blitt gjort seriøse undersøkelser som viser noe helt annet enn det dere mener.
Eia har gjort en knalljobb! Stå på Eia:)
Etter å ha sett alle episodene og fulgt med i debatten rundt programmet vil jeg gratulere Eia for å ha produsert, etter min mening, noe av det beste som er vist på TV i lang tid. Kongen er uten klær, og akkurat som i fortellingen er det en liten morsom tullegutt som har stilt spørsmål ovenfor vedtatte sannheter. Norsk politikk er til de grader formet ut i fra forskning med en politisk agenda, og da er det kanskje ikke så rart at Kongens hoff forteller oss at vi ikke skal høre på guttungen.
Hjernevask er fjernet fra NRK Nett-TV.
Noen som vet hvorfor?
Fordi innholdet i programmet motsier venstresidens oppfatning av bla kjønnsroller og raseforskjeller.