”Hjernevask”-redaksjonen har gjort et halvannet minutts utdrag fra to til sammen tre timer lange intervjuer med meg om ”rase”, arv og miljø. Det har redaksjonen gjort på en måte som stort sett er meget dekkende for det jeg faktisk sa.
På ett punkt gjør imidlertid redigeringen at det kommer skjevt ut: Et sted i ”Rase”-programmet sier jeg noe i retning av at jeg synes ”biologi er uinteressant for alt som har med mennesket å gjøre”. Konteksten for dette utsagnet er ikke med i programmet. Utsagnet uttrykker mitt eksistensfilosofiske menneskesyn bygget på at mennesket former sitt liv og sin tilværelse mer eller mindre fullstendig fritt, ut fra frie valg. Dette er et normativt og filosofisk standpunkt (et perspektiv, en mening) – det er slik jeg mener mennesket bør betraktes. Utsagnet uttrykker ikke mitt vitenskapssyn eller mitt syn på kunnskap om mennesket. Både biologi og andre naturvitenskaper har selvsagt mye å tilføre forståelsen av mennesket.
Mvh
Knut Olav Åmås
Kultur- og debattredaktør i Aftenposten
Kommentar til programmet om rase og intelligens.
Hvis man absolutt skal se et program om dette spørsmålet, anbefaler jeg heller programmet «race and intelligence» fra britiske Channel 4. Også de har intervjuet de kontroversielle forskerne, men også mange andre som tilbakeviser disse rasistiske studiene med grunnlag i forskning. Det tas opp mange sosiale forklaringer på forskjeler i skoleprestasjoner mellom etniske grupper, noe som overhodet ikke ble diskutert i kveldens hjernevask (i hvertfall ikke fra et vitenskapelig ståsted)! Programmet kan sees på dailymotion:
http://www.dailymotion.com/video/xb9i7a_race-and-intelligence-1-7_school
Veldig mye bedre enn Hjernevask-episoden, vitenskaplig sett.
Ja, man kan nok dessverre begrunne disse på standene med enkel evolusjons forstårelse. Det er trist å si det men jeg kan forklare det sånn: I land i Afrika er antagelig lettere tilgjenglig og enklere å utnytte ressursene. Men det er der i mot masse farlige slanger og løver, som man må ha både evenen til å løpe og klatre. Men i Nord har man måtte utvikkle avanserte redskaper for å kunne utnytte ressursene, Feks kan man ikke bare sette seg på en flåte og flyte ut på havet for å fiske midt på vintern. Det å overleve vintern krever også stor evne til å planlegge hvis ikke dør mann. Derfor har mennskene med disse evnene overlevd i størt grad i Nord, mens de som har evnen til å løpe fra løvene og klatre opp i trærne for å hente kokkosnøtter har overlevd i sør. Men til afrikanernes forsvar. De har jo mye større kukk en oss. Så de knuller jo antagelighvis hvite damer, det spiller jo ikke akkurat noen rolle, når du står der på fødestua med en mullat i hånda, hvis han som knulla dama di har lavere iq en deg. Da sitter du med skjegget i postkassa.
Du kom uansett ut av det som en hedersmann, Åmås.
Det merkelige med Eias program, er jo at det gis masse gehør for hypoteser som:
«Damer har vært nødt til å utvikle en evne til å være lite interessert i sex fordi det var hardt å ta vare på barn i steinalderen».
eller:
«Jøder har utviklet høyere iq fordi posisjonen deres i samfunnet har vært mer intelligens-krevende enn andres»
Denne typen hypoteser er jo fullstendig løsrevet fra biologenes forskningsdata og de ble fremmet etter at dataen kom på bordet som en type «logisk, biologisk forklaring» (som hvem som helst kan finne på når de observerer en eller annen forskjell mellom noen folkegrupper). Det har ikke vært noen forutsetninger for å gå inn å undersøke hvordan hypotesene skulle utspille seg i praksis. Hypotesene har sågar ingenting med forskning å gjøre, men nå ser det ut til at slike «forklaringer» kommer til å slå seg opp som de nye «sannhetene» i folks dagligtale -jfr Sånnerlivet.
Værsågod, det er bare å finne på nye!
Kritikken til The Bell Curve støtter synet til Knut Olav Åmås.
Som en av hoved diskusjonene rundt rase i programmet går det rundt intelligens, med fakta fra «The Bell Curve» (1994) av Herrnstein and Murray. Murray ble møtt og intervjuet i programmet, men kritikken til boken ble ikke sett på.
Som student og kritikker til The Bell Curve ser jeg det stressende nødvendig å fremme at faktaene som kommer frem i denne boken ikke er fakta men manipulert. Manipulasjonen ble gjort på flere områder slik at kurven som skal forme en klokke skulle bli det, men orginal resultater viser en mer vann-bølgelingnende form. Meste parten av resultatene som denne klokke grafen var basert på kom fra AFQT (American Forces Qualifying Test). AFQT er en test som all militær personell gjennomgår. Denne testen viser seg å måle kunnskap lært, fremfor IQ. Dette vil si at, sammenlignet med en datamaskin, målte testen hvor mye data som kan tas ut av harddisken fremfor hvormye harddisken hadde i prossesser per minutt.
Det vitenskapelige grunnlaget er meget vagt i episoden om rase i «Hjernevask», og det er rett og slett ikke grundig gjennomført!
Knut Olav Åmås gir gode svar om menneskets evne til å tenke og bevege seg. Vi skal ikke ta forgitt av hvert menneske er sosiale vesner og veldig mye basert på nerver (/følelser). Man kan si at dagens polske jøder er meget flinke i det dem gjør i amerika nå, men det var en tid før de kom til amerika på begynnelsen av 1900 da de ble undertrykt, og medfølgende også gjorde det dårlig i arbed.
Min personelige tro ligger på dette: «Vårt miljø av menneskelig interaksjon og læring, definerer måten vi mottar og lagrer kunnskap, samtidig som det definerer måten vi videre har interaksjon. Utifra dette danner vi systemer av tanke». Men la tankene være åpne rundt temaet!
>masse gehør<
Når man rusker opp løv, finner man både ekle ting og vakre ting. Får vi en undersøkelse på hvilke grupper av profesjoner og andre som har tendends til å ha overfokus på det ekle?
Nordmenn kapper ned trær fordi de skjermer for sol og utsikt, men de planter ikke tre nye som erstatning.
@ UC Berkely student.
Det er lite av kritikken mot «The Bell Curve» som handler om frekvensfordelingen som sådan. Selv om fordelingen skulle være en annen (ved et lite utvalg), vil flere av de andre fordelingene bli lik normalfordelingen når n øker. Skal en forholde seg til gruppeforskjeller er det nokså selvfølgelig at n må være stor.
Det er mulig Åmås har lest dem (selv om jeg tviler på det), men det er i hvert fall lite som tyder på at UC Berkeley studenten kjenner dem. Det kan sikkert være nyttig å lese disse
http://www.udel.edu/educ/gottfredson/30years/Rushton-Jensen-reply-to-commentaries-on-30years.pdf
http://www.udel.edu/educ/gottfredson/reprints/2005hereditarian-hypothesis.pdf
også.
Cassanders
In Cod we trust
@ Cassanders
For utdypet kritikk til hvordan normalfordelingen ble laget/manipulert se: Fischer et. al (1996) Inequality By Design: Cracking the Bell Curve Myth. Princeton University Press. Kapittel 2; med spesiell interesse til sidene 31-34.
Nå er disse artiklene over 10 år etter The Bell Curve ble publisert, men hovedpoenget mitt står enda; at 15 år etter sitter vi fortsatt å tar boka opp. Selv etter dens sterke kritikk; på prinsippet moralsk feiltro eller ikke!
Artiklene presenterer et nyere syn i sosial teori, intelligens og adferd – med en sterkere logikk enn psykometriske skolen innen rase spørsmålet, som Murray identifiserte seg med. Artiklene er riktignok større støttet av psykologer enn av sosiologer på sosial teori, intelligens og adferd. MEN det skader aldeles ikke å lese dem!
@UC Berkeley student
Jeg tror neppe boken er verd pengene. -Ikke en gang paperback.
Jeg tror nok jeg klarer meg med et review. Her er Gottfredson igjen:
http://www.prometheism.net/euvolution/inequality.html
Selv om det (selvfølgelig) har fremkommet mye ny kunnskap i de ca 10 årene mellom «The Bell Curve» og de nevnte artiklene, støtter likevel de to senere artiklene funnene og forklaringsmodellene i «The Bell Curve»
Det er om er relevant i «Hjernevask-kontekst» er den normative blokkeringen som har vært anvendt for å la være å undersøke bestemte spørsmål, og de rådende «paradigmene» — det vi kan kalle «kulturkrigen» mellom nature- og nurture forklaringsmodeller.
Vestlig sosiologi, kriminologi, kjønnsstudier m.m. har i alt for lag tid vært dominert av folk som har begått «the Moralistic Fallacy (sensu Davies).
Her er avslutningen til Rushton and Jensen (2005)
http://www.udel.edu/educ/gottfredson/30years/Rushton-Jensen-reply-to-commentaries-on-30years.pdf
—————————————————-Beginquote
Consequently, the more we remove environmental barriers and
improve everybody’s intellectual performance, the greater will be the relative
influence of genetic factors (because the environmental variance is being removed).
However, this means that equal opportunity will result in unequal
outcomes, within families, between families, and between population groups. The
fact that we have learned to live with the first, and to a lesser degree the second,
offers some hope we can learn to do so for the third.
———————————————-Endquote
Som du ser trekker også disse frem ( i likhet med Harald Eia da han diskuterte kjønn i Norge/Skandinavia) et testbar prediksjon som er naturlig å fremsette når en har en forklaringsmodell som forutsetter ett eller annet forhold mellom arv og miljø (50 – 50, 80-20, eller noe annet).
For at vi ikke skal diskutere skinnuenigheter.
Jeg hevder ikke at selv om vi aksepterer at en betydelig del av obervererte forskjeller er «naturgitt», er ikke dette noen argument for at vi IKKE skal gjøre noe med det, tvert om.
Det er ingen grunn til å anta at naturen/verden i utgangspunktet er fair, og det finnes gode moralske grunner til å forsøke å gjøre noe med dette. Det virker ikke spesielt smart å late som om verden er annerledes enn den faktsik er når en skal finne gode og effektive metoder for å gjennomføre tiltak.
(I den grad det er av interesse, jeg betrakter meg som en slags Rawls’k utilitarist).
Cassanders
In Cod we trust