La oss ta det siste fra gårsdagen aller først i dag: Vi røyk på litt andeblodsuppe i går, og det var selvfølgelig helt bunnløst forferdelig. Alt annet enn overraskende egentlig. Etterdønningene er derimot forbausende kraftige. Vi trenger neppe utdype, men at det finnes klystér i puddingform kan vi herved bekrefte. Det er da i hvert fall noe.
Vi har akkurat kommet tilbake fra håndballkampen mellom Norge og Sverige. Norge gjorde jobben på banen og Håndballens Venner gjorde tribunen rød som vanlig, så alt i alt var det en trivelig opplevelse. Det er mye lyd i de håndballglade, så vel norske som svenske.
Litt pussig må vi dog få lov til å si at det var med den langvarige lukten av leverpostei som de ungarske supporterne bidro med. På en måte håper vi at lukten faktisk kom fra leverpostei, men ingen fornuftige mennesker noe sted på denne planeten spiser så mye leverpostei over såpass lang tid. Problemet er alternativet; noen lukter, nei stinker, leverpostei. Vi har kjent mang en pussig kroppslukt i våre liv. Det er f.eks bare å ta en buss i Sevilla midt i rushtrafikken en mandag i juli, så dukker det opp mye rart, og vi innrømmer glatt at vi selv er blant bidragsyterne rent luktmessig. Men at en av mulighetene for menneskelukt skulle være leverposteiodør, er skuffende. For menneskerasen altså. Apene kommer til å le av oss hvis de finner ut av dette, og franske gjess kommer til å organisere seg for å ta over planeten fra disse stinkende tobeinte svina.
Veldig mange datamaskiner og fotoalbum i Kina, kommer i løpet av høsten til å inneholde stivt oppstilte familiemedlemmer foran Fugleredet. Dette er et av de mer livlige.
Som de fleste andre steder under dette OL, var også håndballarenaen krydret med hundrevis av trivelige og hjelpsomme funksjonærer. Her er topp 6 i anledning Norge-Sverige.
– Hun som sa ”Enjoy the games!”
– Hun som ved siden av som tilføyde et nytt ”Enjoy the games!”
– Hun som sto i mellom disse to og ropte sitt helt eget ”Enjoy the games!”, etter at vi hadde passert.
– Hun med megafonen som sto en meter unna og sa ”Hello” til hver enkelt tilskuer. Et ”Hello” kan aldri bli for høyt.
– Han i sikkerhetskontrollen som ønsket oss ”Welcome to Beijing”. Som vi sa tidligere i uka: Vi er midt i byen, langt inne i landet. Det blir som å stå uti en skiløype ved Hamar og si ”Velkommen til Norge”.
– Hun som passer på at den bittelille Snickersstabelen er helt perfekt med sine 15 kalorifyldige kolli.
Dagens hodeplagg fra sandvolleyarenaen: et kremmerhushatt av avis og et kart over Beijing.
Dagens mat: Ikke ennå.
Dagens lookalike: Pakistanske Luis Figo. Luis spiller på landhockeylaget til Pakistan og er nesten like god her som han er for Portugals fotballandslag.
Dagens TV: Barne-TV på morgenkvisten i Kina er noe annerledes enn kosestundene på NRK3 på morgenen. Kort oppsummering av dagens episode:
Et apemenneske med oransje kinnskjegg er den store helten. Han kjemper en langvarig kamp mot leopardmenneskekongen og hans fotsoldater. Det er mye sverd, sabler og macheter som brukes i slåsscenene. Det oransje apemennesket kan også trylle og det syns den lubne grisemannen er topp. For når Herr Grisepatte havner i knipa mot leopardfolket, puster Señor Oransje en magisk pust, og ut av munnen kommer 30 nye apegutter som kommer Grisepatte til unnsetning. Etter mye slåssing og en velfortjent seier over de onde leopardene, inhalerer Oransje alle de små krigerne sine igjen. Han redder så en prinsesse i tenårene og hennes staute prins. Prinsen er riktignok 30 år eldre enn henne og har et hode som ser ut som et bulkete fjell hvor tregrensa er et sted rundt ørene. Grisepatte ruller seg på ryggen i glede og rulleteksten passerer skjermen i tre forskjellige retninger.
Vi snakkes her og på P3 klokka 12 under hele OL.
Jeg ønsker meg også fire stykker som står utenfor jobben hver morgen og sier «enjoy the work» (må det vel bli da).
Synes barnetv høres ganske fett ut. Kanskje det ligger no på Youtjub?