I Wallace' fotspor

Darwin besøkte aldri jungelen i amazonas-bassenget. Det gjorde derimot Alfred Russel Wallace, en mann det er vanskelig å komme utenom i Darwinåret. Darwinekspedisjonen tok derfor turen til amazonasjungelen i Peru, i Wallace sine fotspor.

Vi har allerede fortalt litt om Wallace’ bidrag til evolusjonsbiologien på denne bloggen. Ettersom mannens liv og virke er av det ekstravagante slaget, fortjener han minst en blogg-sak til.

Modig eventyrer
Inspirert av blant annet Darwins The Voyage of the Beagle, satte en ung Wallace i 1848 kurs mot amazonasjungelen. Målet for turen var å oppleve spennende natur og å samle eksotiske dyr av interesse for kjøpere hjemme i England.

I motsetningen til Darwin, kom nemlig ikke Wallace fra en spesielt holden familie. Å selge dyr til britiske samlere var derfor helt nødvendig for å kunne forsørge seg selv.

I løpet av fire år skaffet Wallace seg en imponerende samling organsimer fra Amazonas. Men museumskuratorer og andre interesserte skulle ikke få nyte godt av Wallace’ innsamlingsarbeid.

På vei hjem til England gikk båten Wallace var om bord opp i fyr og flamme. Samtlige dyr og planter han hadde tatt med seg fra Amazonas gikk tapt.

Kun flaks gjorde at Wallace overlevde forliset. Etter ti dager i en åpen båt ble han og resten av mannskapet plukket opp av en forbipasserende båt.

Stort pågangsmot
Å se resultatet av fire års hardt arbeid synke til havets bunn, var nok et hardt slag for Wallace. Likevel startet han raskt planleggingen av en ny ekspedisjon etter hjemkomsten til London. Denne gangen var Malaysia og Indonesia målet.

I hele åtte år samler Wallace inn dyr og planter i det fjerne Østen. Han gjør også flere interessante naturvitenskapelige observasjoner, og det er i Indonesia i 1858 at en febersyk Wallace plutselig kommer på ideen om evolusjon gjennom naturlig utvalg.

Han skriver ned sin nye idé og postlegger skrivet til England. Adressat er ingen ringere enn Charles Darwin.
Wallace og Darwin har brevvekslet noe de siste årene, og Wallace er spent på å høre hva Darwin synes om ideen hans.

Essayet kommer Darwin i hende i juni 1858. Han får sjokk når han leser Wallace sitt brev. Teksten er et perfekt sammendrag av evolusjonsteorien som Darwin har jobbet med i skjul i mer enn 20 år.

Brevet fra Wallace blir et kraftig spark bak til Darwin, som skriver Artenes opprinnelse i en fei.

Darwin får i stor grad rettmessig æren for teorien om evolusjon gjennom naturlig utvalg. Likevel er det ingen overdrivelse å titulere Wallace som medoppdager av essensielt den samme evolusjonsteorien.

Uforutsigbar natur
I Darwinåret er det med andre ord gode grunner til å fokusere litt på Wallace og miljøene som inspirerte ham. Et besøk til amazonasjungelen, regnskogen der Wallace tilbrakte fire år, passer derfor godt.

I tillegg er det jo alltid spennende å tilbringe tid i regnskog. Man vet aldri helt vet hva som kommer til å skje. Ikke minst vet man aldri hvilke spennende dyr man kan komme til å finne.

Våre dager i Manu nasjonalpark ble i så måte typisk for et besøk i regnskog.

Blant jungelens kronjuveler
Blant det første vi så var et av de vakreste insektene som eksisterer blant våre seksbeinte venner. Med sine store og iriserende vinger er de enorme Morpho-sommerfuglene rett og slett et fantastisk syn.

Man trenger ikke være spesielt interessert i natur og biologi for å verdsette disse kronjuvelene blant jungelens tusener av insekter.

Reptiler i mørket
Jungelen huser også en del dyr som potensielt er farlige for oss mennesker. På en av våre nattevandringer får vi øye på en svært giftig slange. Den ligger kveilet rundt en grein og slapper av, men blir straks mer aktiv når vi lyser på den med lyktene våre (bilde 9).

Guiden vår blir stram i blikket da vi viser ham hva vi har funnet. Giften til denne slangen er ingen spøk. Ikke minst med tanke på at man i regnskog som oftest er langt unna (profesjonell) legehjelp.

Slangen åler seg snart inn i noe buskas og ut av syne.

Men kvelden har langt mer spenning i vente for oss. Og denne gangen er det ikke noe dyr som står for dramatikken.

Elvebrus
For å komme oss tilbake til campen etter endt nattevandring, må vi krysse en stor og stri elv. Båten som skal brukes i overfarten er en lang og tynn elvebåt. Mannen ved roret, en gammel og sprek innfødt, er fryktelig utålmodig og maser oss om bord. Klaringen fra vannet og til ripa er omtrent 20-30 cm. Her gjelder det med andre ord å sitte rolig i båten.

I bekende mørke legger vi ut på elva.

En liten propell sørger for at båten beveger seg sakte motstrøms. Etter omtrent 30 sekunder på elva stopper motoren. Sekunder seinere beveger vi oss ikke lenger mot strømmen. Strømmen har tatt tak i båten og sender den med stadig økende fart med vannmassene.

Etter noen nytteløse forsøk på å få liv i motoren, begynner styrmannen og guiden vår å jobbe intenst med noen stakepinner liggende parat i båten. Etter noen intense minutter klarer mannskapet å styre båten lenger og lenger inn mot en av elvebreddene.

Til slutt kaster styrmannen seg over bord med et tau i hendene. Han kommer seg i land og drar båten mot bredden. Situasjonen er under kontroll.

Turer i regnskog er alltid full av overraskelser.

(Bilde 1) Alfred Russel Wallace som 24-åring. Bildet er tatt rett før hans fire år lange ekspedisjon til Amazonas (Wikimedia Commons).

(Bilde 2) På vei inn i Manu nasjonalpark. Elvebåter der den mest effektive måten å komme seg inn i jungelen på.

(Bilde 3) Mystisk og fantastisk regnskog venter på oss.

(Bilde 4) Det er alltid noe interessant å se i jungelen Her har Jens nettopp åpnet en død termitt-tue.

(Bilde 5) Hoatsin (Opisthocomus hoazin) er en vakker og spesiell tropisk fugl. Den har ingen nære evolusjonære slektninger, men det kanskje mest spesielle med denne arten er en egenskap ungene har. Nyfødte fugler har nemlig klør på enkelte av fingrene. Dette gjør at de kan klatre i trær fram til vingene deres er utviklet nok til å kunne fly med. Herlig!

(Bilde 6) Kjetil tar en Tarzan.

(Bilde 7) Insekter har ofte artige tilpasninger. Dette er en gresshoppe som har som kamuflasjestrategi å etterlikne pinner. Kamuflasjen fungerer ikke like bra på Jens’ røde t-skjorte.

(Bilde 8 ) Kjetil klar for nattvandring i jungelen. Grunnet en trøblete båtmotor får vi store problemer med å krysse elva (i bakgrunnen på bildet) på tilbakeveien.

(Bilde 9) Mye spennende å oppdage i jungelen på natta! Dette er den giftige slangen vi plutselig fikk øye på. Da vi oppdaget den lå den sammenkveilet rundt en grein, men lyset fra lyktene våre gjorde at den etter hvert gled grasiøst innover i skogen, og bort fra våre nysgjerrige blikk.

(Bilde 10) Nattbilde av løvgresshoppe. Dette er en hunn og eggene hennes er den hvite posen under bakerste del av bakkroppen. Legg for øvrig merke til det enorme eggleggningsrøret (det lange «spydet» stikkende ut bakerst på insektet) til denne arten.

(Bilde 11) Nattbilde av edderkopp. Mange dyr og insekter er mer aktive etter mørkets frambrudd, så ofte er det lettere å finne dem på natta enn på dagen. Men lett å ta bilde av dem i mørket, er det ikke.