Ildlandet

Møtet med fuegianerne på Ildlandet (Tierra del Fuego) gjorde et sterkt inntrykk på Darwin. Ettersom fuegianere ikke lenger eksisterer, konsentrerte vi oss heller om dette stedets vakre natur.

Fuegianere var et indianerfolk, som hold til helt sør i Sør-Amerika . Kulde og generelt røft klima var ikke noe problem for dette folket, på tross av deres svært begrensede bekledning.

Verre ble det derimot da de første europeere dukket opp. I tillegg til krig brakte nemlig den hvite mann med seg sykdommer fuegianernes immunforsvar ikke klarte å forsvare seg mot.

Meslinger og kopper var med andre ord en minst like stor trussel for indianerne, som europeernes våpenkraft og teknologi.

Fuegianere ombord
Ombord på H.M.S. Beagle fantes tre fuegianere. Disse hadde en tidligere ekspedisjon til Sør-Amerika tatt med seg til England for å forsøke å ”omgjøre” dem fra villmenn til gentlemen.

Planen til kaptein FitzRoy var å plassere disse ”dannede” og engelskvennlige indianere tilbake i sitt naturlige miljø. Slikt håpet han at deres lærte dannelse og religion ville spre seg til andre indianere i området.

Det gikk ikke helt som planlagt. De medbrakte fuegianerne glemte snart sin britiske etikette, og vendte snart tilbake til sin opprinnelige livsstil.

Darwin og ”bastardene”
Til tross av å ha vært ombord med tre fuegianere i lang tid, fascinerte de «ville» indianerne på Ildlanet Darwin. Forskjellene i oppførsel, bekledning og språk gjør stort inntrykk på ham. I sin bok The Voyage of the Beagle skriver han:

Jeg kunne aldri ha trodd at forskjellen mellom villmenn og siviliserte mennesker kunne ha vært større. Forskjellen er faktisk større enn mellom ville og domestiserte dyr…

Å skrive noe slik i dag, ville selvsagt vært fullstendig uhørt. Likevel var Darwin et godt stykke forut for sin tid i sine holdninger til såkalte  ”villmenn”.

Darwin var nemlig i mot slaveri, noe som på et tidspunkt på jordomseilingen fikk ham opp i en svært heftig diskusjon med kaptein FitzRoy. Krangelen om slaveriets legitimitet førte nesten til at Darwin ble kastet av skuta.

En overopphetet diskusjon om utbytting av andre mennesker kunne altså raskt ha betydd kroken på døra for Darwins vitenskapelige karriere, samt hans evolusjonsteori.

Camping i fuegianerland
Etter sigende skal siste fullblods fuegianer ha gått bort på slutten av nittitallet. Det var med andre ord ikke noen vits i å bruke tid på å finne gjenlevende fuegianere.

Vi bestemte oss heller for å dra ut i en av verdens mest sørlige nasjonalparker for å oppleve natur identisk med den Darwin observerte. Darwin beskriver nemlig naturen i Ildlandet med stor begeistring i sine bøker.

Vi tok derfor turen til Tierra del Fuego Nasjonalpark. Her var det få mennesker å se, og vi fikk stort sett ha naturen for oss selv. Det likte vi.

Under har vi valgt ut noen bilder fra opplevelsene våre fra Ildlandet.

Vi har også lagt ut en videosnutt, som viser Tore og Kjetil som setter opp teltet:

Teltoppsetting 

(Bilde 1) Vi har nådd den sørligste delen av Sør-Amerika, nemlig Ildlandet (Tierra del Fuego). Ushuaia, som vi besøkte et par netter, går for å være verdens sørligste by.

(Bilde 2) Det er ikke hver dag dette er utsikten fra soverommet ditt! Vi nøyt øyeblikkene i Tierra del Fuego nasjonalpark.

(Bilde 3) Den vakre gråhodegåsa (Chloephaga poliocephala) holdt til rundt teltet vårt stort sett hele tida.

(Bilde 4) Hester besøkte oss nå og da i campen. Tore har akkurat fanget noen av disse flotte dyrene på film.

(Bilde 5) Det obligatoriske morgenbadet ble tatt i elva rett utenfor teltet. Her har akkurat Tore og Kjetil kommet seg opp av vannet. Bikkjekaldt, men godt.

(Bilde 6) Snart tid for å sove.

(Bilde 7) De eneste personene vi møtte i nasjonalparken var to tyskere, som hadde vært på reisefot i hele tre år. De hadde startet reisen sin i Canada og ankom Ildlandet noen dager før oss. Fint å utveksle erfaringer med erfarne Sør-Amerika-farere.

(Bilde 8) Jens i trærne. Han fikk øye på en spennende epifytt han hadde lyst til å ta nærmere i øyesyn.

(Bilde 9) Ildlandet er fantastisk vakkert, og kan på mange måter minne om landskap i Norge.