Bilen i havn

Bildokumentene som myndighetene i Argentina etterspurte, har endelig dukket opp i posten. Å hente ut bilen vår fra tollernes varetekt, skulle derfor ikke by på noen problemer. Trodde vi. Vi burde selvfølgelig visst bedre.

Lenge så alt ut til å være i skjønneste orden. Tollerne på havna nikket og smilte da vi viste fram de nye dokumentene våre, og ikke lenge etter ga de oss klarsignal til å kjøre bilen ut av havna. Vi var utrolig lettet og glade. Ekspedisjonen kunne fortsette.

Vi skulle imidlertid ventet litt med jubelscenene. Da vi vridde om nøkkelen, var bilen nemlig helt død. Batteriet var fullstendig flatt.

Gode hjelpere og en ”jump-starter”
Havnepersonalet forsøkte å hjelpe oss så godt de kunne. Men etter flere forsøk på å starte bilen med nyinnkjøpte startkabler, ga de til slutt opp. De ba oss heller kontakte et bilservice-firma.

Men det var lettere sagt enn gjort. Ingen av firmaene som ble kontaktet var spesielt interessert i å komme ned på havna for og hjelpe oss. Kun én sa han ville komme, men han dukket aldri opp. Så vidt vi forsto hadde han gått tom for bensin, og kunne derfor ikke hjelpe oss likevel.

Vi investerte deretter i en oppladbar «jump-starter», som vi håpet skulle sikre bilbatteriet vårt nok strøm til å starte motoren.

«Jump-starteren» skulle vise seg å være et godt kjøp. Bilen våknet med et brøl, og smilene var raskt tilbake i ansiktene våre. Kort tid etter forlot vi havneterminalen.

Omringet av politi
Hvor lenge var Darwinekspedisjonen  i paradis. Tja. Rundt 45 sekunder?

Etter å ha tilbakelagt omtrent 200 meter på argentinsk jord, ble vi stoppet av to politimenn. Kort tid etter var bilen omringet av myndighetspersoner fra forskjellige etater. Vi forstod ikke så mye av situasjonen, men vi ante uråd.

Etter mye om og men, og etter å ha fremlagt bilens dokumenter på ny, fikk vi beskjed om å returnere til havneterminalen. Det viste seg at vi trengte ENDA et papir med nye underskrifter og stempler før vi kunne bruke bilen i Argentina.

Vel tilbake på fergeterminalen, atter en gang, mottok vi relativt raskt det siste dokumentet. I sterk kontrast til tidligere erfaring. At bilen så ikke ville starte igjen da vi skulle dra, tok vi med knusende ro. Hva har man ellers en ”jump-starter” til?

Klare for nye eventyr
Nå går ferden endelig sørover i Argentina, mot nye opplevelser og erfaringer. Første stopp er Punta Alta. Der skal vi være med noen forskere å lete etter fossiler. Vi gleder oss veldig og vi lover å fortelle om hvordan det gikk.

(Bilde 1) Tore er skeptisk. Vi har endelig alle dokumentene argentinske tollmyndigheter har etterspurt, men det viser seg likevel vanskelig å få bilen ut av havna. Bilens batteri er flatt. Men det er fortsatt håp. Havnepersonalet har nemlig lovet å hjelpe oss med å få bilen i gang igjen. Veldig hyggelige folk.

(Bilde 2) Tore er oppgitt. Havnepersonalet har forsøkt sitt beste, men det hjalp ikke. Bilen vår er og blir like død som Elvis. Neste forsøk blir å kontakte noen service-folk, som kan komme og ta en titt på bilen.

(Bilde 3) Tore er (sterk!) og frustrert. Service-folka som skulle hjelpe oss kom aldri og Tore er derfor fast bestemt på å bære bilen vår ut av havneterminalen og til stedet vi bor i Buenos Aires. Frustrasjonen er med andre ord til å ta og føle på. Det hele endte med at bilen ble stående på havna en natt til. Heldigvis ordnet alt seg dagen etter, og nå går bilen som ei klokke igjen.