Hvor viktig er det egentlig at folk har en generell forståelse av hva evolusjon dreier seg om? Er ikke evolusjonsteorien kun et arbeidsredskap for biologer og fossiljegere?
Prating i mobiltelefon, surfing på Internett og betaling med bankkort er alle aktiviteter som beviser at vi i den vestlige delen av verden lever i et høyteknologisk samfunn. Teknologien vår er blitt så dagligdags at vi ofte glemmer hvor mange år med forskning som ligger bak hvert av disse vidundrene.
På samme måte som våre tekniske duppeditter, er også evolusjonsteorien et resultat av mange år med forskning. Og selv om den kanskje ikke brukes like hyppig som våre elektroniske hjelpemidler, er den minst like viktig. Hvorfor?
Nøkkelen til å forstå naturen
Svaret på spørsmålet er kanskje best formulert av biologen Dobzhansky, som uttalte at «ingenting innen biologi gir mening, med mindre det sees i lys av evolusjon».
Biologi er læren om alt levende, og evolusjonsteorien gir en forklaring på hvordan alt dette levende har utviklet seg gradvis gjennom millioner år.
Alle verdens arter er altså et produkt av evolusjon. Det samme er samspillet mellom dem.
Og det er her viktigheten av evolusjonsteorien kommer inn.
For å kunne ta vare på naturen (og oss selv, vi er tross alt en del av den), er vi avhengige av å forstå den best mulig. Og evolusjonsteorien er rett og slett den uovertruffent beste veiviseren vi har når vi søker å forstå opprinnelsen til og samspillet mellom samtlige av klodens livsformer.
Det er ingen overdrivelse at vi uten evolusjonsteorien ville stått på bar bakke i å komme opp med fornuftige løsninger på en rekke presserende utfordringer.
Store utfordringer
Hvor stor fare utgjør egentlig fugleinfluensaen for oss mennesker, og hvordan bør den sykdommen bekjempes hvis den utvikler seg til å kunne spres fra menneske til menneske?
Hva kan gjøres for å minke det stadig økende antallet antibiotikaresistente bakterier på landets sykehus?
Insekter og sopp utvikler stadig resistens mot pesticidene vi benytter for å beskytte avlingene våre. Er det bare å pøse på med nye pesticider, eller finnes det andre løsninger?
Verden ser ut til å være inne i en tid med store klimatiske endringer. Vil dette bety at vi snart vil få malaria i Norge? Hvordan vil det gå med isbjørnen hvis isen på Nordpolen smelter? Vil arter klare å tilpasse seg de nye miljøforholdene raskt nok, eller vil de dø ut?
Uten den minste kunnskap om evolusjon, er det vanskelig å forstå dybden i de overnevnte problemstillingene slik at fornuftige løsninger kan skisseres.
Betyr dette at alle må bli evolusjonsbiologer?
Basisforståelse viktig
Nei. Heldigvis ikke. Da hadde verden neppe gått rundt.
Problemstillingene nevnt ovenfor er det primært forskere som trenger å jobber med. Likevel er det særdeles viktig at så mange som mulig har en forståelse av hva evolusjon dreier seg om.
Det er nemlig ikke forskere som bestemmer hvilke løsninger vi som samfunn skal velge for å møte morgendagens utfordringer. I et demokrati er dette de folkevalgtes oppgave.
Og nettopp derfor er det en fordel om folk har en generell forståelse av hva evolusjonsteori innebærer. Slik kan befolkningen bedre sette seg inn i de fleste samfunnsutfordringene som er relatert til natur og miljø.
En oppdatert opinion er alltid bedre i stand til å velge politikere med reell forståelse av de utfordringene samfunnet står ovenfor. Dette er selvfølgelig uavhengig av hvorvidt problemstillingene dreier seg om natur og miljø, eller ikke.
Politikere på bærtur
Vi velgere har med andre ord en viktig oppgave i å velge våre politikere med omhu.
Det er for eksempel ikke mer enn omtrent 20 år siden en viss eks-statsminister (den gang kirke- og undervisningsminister) forsøkte å sidestille evolusjon med skapelsesberetningen i biologiundervisningen i den norske grunnskolen.
Ville du hatt tiltro til en utenriksminister som var overbevist om at Afrika var en nasjon og ikke et kontinent? Neppe.
Du burde ikke vært spesielt fornøyd med en utdannings- eller miljøvernminister uten kjennskap til evolusjonsteorien heller.
Ingen moralsk rettesnor
Betyr evolusjonsteoriens sterke posisjon innen vitenskapen at den bør diktere hvordan vi skal organisere samfunnene våre? Bør den for eksempel være avgjørende for hva vi definerer som rett og galt?
Nei og atter nei. Like mye som loven om tyngdekraft bør ha innflytelse på om du røyker eller ikke, bør evolusjonsteorien diktere de moralske skillelinjene i et samfunn.
I likhet med andre naturvitenskapelige teorier, er evolusjonsteorien kun et forsøk på å forklare hvordan ting er, ikke hvordan de bør være.
Evolusjonsteorien hjelper oss derfor kun til å ta mer veloverveide avgjørelser i enkelte saker. Teorien er på ingen måte en moralsk rettesnor for rett og galt.
—
Hva mener du? Er for eksempel forskningsformidling fornuftig bruk av tid og ressurser, eller burde kreftene heller blitt benyttet til mer forskning?
Hei gutter. Fint innlegg! Til spørsmålet – jepp, forskningsformidling er kjempeviktig og dere gjør en glimrende jobb! Enig i det dere skriver, men jeg tror seleksjonsideen også har anvendelser utover naturvern. Det er en kreativ prosess som har og har hatt enorm suksess gjennom livets utvikling på jorda. Jeg tror derfor prinsippet vil få økt betydning i samfunnet på sikt på problemer som fordrer kreative løsninger; f.eks innen ingeniørfag, medisin og IT. Dere nevner dessuten moral. En naiv forståelse av selesksjonsprinsippet ala «den sterkestes rett» har åpenbart vært misbrukt opp gjennom historien. Jeg tror allikevel at en forståelse av menneskets psyke og atferd innebærer at også evolusjonsbiologiske prinsipper bringes på banen – ikke som en rettesnor, enig der, men som et analyseverktøy. Det ligger nok for eksempel mye biologi bak observasjonen at vi mennesker i testsituasjoner ikke opptrer økonomisk rasjonelt, men er snillere mot hverandre enn teorier basert på profittmaksimering forutsier…
Heisann! Jeg likte også innlegget. Richard Dawkins har skrevet mye bra om evolusjon. Kan anbefale The blind watchmaker og The Selfish Gene. Han skriver lettfattelig og elegant om kompliserte tema.
BBC Horizon har også laget innslag som «Good guys finish first» som er løselig basert på The Selfish Gene og tar for seg hvordan det å hjelpe andre kan være en god egenskap som også bidrar til egen overlevelse.
Leser for tiden en del buddhistiske skrifter hvor denne såkalte altruismen kobles til karma og dypere ting enn ren overlevelse. Nå er vel Buddhisme en av ytterst få religioner hvor erfaring og forsøk vektlegges tyngre enn skrifter og skriftlærde. De forholder seg ihvertfall til vitenskap på en mer fornuftig måte enn andre trossamfunn.
Evolusjonslære er uansett et scært viktig tema. Det hadde vært ønskelig å begrave «Intelligent design» og Kreasjonisme en gang for alle… Ser frem til å lese mer!