Svevende, summende og slurpende

Å kunne fly er en fantastisk tilpasning i seg selv. Noen fugler har imidlertid forfinet denne egenskapen til det ekstreme. Kolibrier kan fly både baklengs, forlengs, samt «stå stille» i lufta mens de slurper i seg blomsternektar. Darwinekspedisjonen har det på film!

Kolibrier er endemiske til Amerika, fra Alaska i nord til Tierra del Fuego i sør (som forøvrig er Darwinekspedisjonens sørligste reisemål). Men de aller fleste artene holder til i det tropiske beltet ved ekvator. Og det er her at vi har truffet dem.

I den fargerike kolibrifamilien finnes det i overkant av 300 arter. Deriblant verdens minste fugl, bikolibri (Mellisuga helenae). Den veier ikke mer enn 1,8 gram. Og eggene kan minne om store erter.

Kolibrihanner er ofte utstyrt med en fengslende, metall-glinsende fargedrakt (heldige hunner). Men det er et par andre tilpasninger som er spesielt verdt å legge merke til.

Luftakrobater
I motsetning til andre fugler, som slår vingene opp og ned i en vertikal bevegelse, slår kolibrier vingene sine frem og tilbake horisontalt. Og det gjør de i et forrykende tempo på mellom 15 og 80 slag per sekund. Dette skaper en spesiell type oppdrift som gjør at kolibriene kan holde seg svevende på ett punkt i lufta (se bildet nederst). Og ved å endre vinkelen på vingene kan kolibrier til og med fly baklengs, så vel som framover.

Det er særlig når kolibrier skal spise at deres unike tilpasninger virkelig kommer til syne. Med sine spesialiserte flygeegenskaper kan kolibrier lett manøvrere seg fra blomst til blomst og stikke de lange, tynne nebbene sine inn til blomsternektaren.

[kml_flashembed movie="http://www.youtube.com/v/HwvR6xtIB-I" width="510" height="420" wmode="transparent" /]

Koevolusjon
Mange kolibriarter er spesialiserte til å suge nektar fra kun én blomsterart. På samme måte er den spesifikke blomsterarten tilpasset én kolibriart. Ofte vil dette kunne sees ved at kolibriarten har et nebb som passer som i hånd i hanske med blomstens utforming.

Dette forholdet tjener begge parter på. Fuglen får livgivende nektar, og blomsten får spredt pollenet sitt for reproduksjon. Vi sier at artene har utviklet seg gjennom koevolusjon.

Insekt eller fugl?
Det skal forøvrig nevnes at det ikke bare er kolibrier som kan ”stå stille” i lufta. For eksempel kan enkelte rovfugler og sjøfugler også stille før de går til angrep på et bytte. Men på grunn av den lille kroppen til enkelte kolibriarter, og ikke minst summingen fra de raske vingeslagene, kan man lett  forveksle dem med en helt annen organismegruppe, nemlig svermere (en gruppe sommerfugler). Disse kan nemlig også stå stille i lufta, og bli ganske store.

Og dette gjelder den andre veien også. Av og til får nemlig Norsk ornitologisk forening henvendelser fra folk som tror de har sett kolibrier i Norge. Men (dessverre) i samtlige tilfeller er det noe helt annet man har sett, som oftest en dagsvermer (Macroglossum stellatarum). For å unngå at du gjør samme forveksling, ta en titt her.