Da Darwin la ut på sin jordomseiling med HMS Beagle, var kun vage og spekulative tanker rundt livets utviking blitt lansert. Dette endret seg med publiseringen av Artenes opprinnelse i 1859.
Av: Kjetil Lysne Voje
Neste år vil det være 150 år siden utgivelsen av Artenes opprinnelse. Publiseringen i 1859 var et resultat av over 20 år med grundige forberedelser, og evolusjonsteorien Darwin lanserte i boka endret for all fremtid menneskets innsikt i hvordan naturen fungerer.
Grunnleggeren av moderne biologi
Spekulasjoner rundt livets utviking var blitt lansert av vitenskapsmenn før 1859, men det var Darwin som først kom opp med en plausibel forklaring på hvordan livet på jorda hadde mangfoldiggjort seg. Mekanismen Darwin lanserte var naturlig utvalg, og den dag i dag står denne ideen sentralt i all evolusjonsforskning. Darwin regnes som grunnleggeren av biologi som en moderne vitenskap.
Darwins innsikt
Ideen om naturlig utvalg er i utgangspunktet veldig enkel. Eller som en samtidig forsker med Darwin uttrykte det, ”Så utrolig idiotisk å ikke ha tenkt på dette!” .
Darwin hadde observert at dyr og planter alltid så ut til å produsere langt flere avkom enn det som klarte å vokse opp. Kamp om begrensede mengder mat og andre ressurser fører til at noen individer dør mens andre klarer seg.
Kampen for tilværelsen
Darwin oppdaget at individene i en populasjon ikke stiller likt i denne konkurransen, eller kampen for tilværelsen som han kalt den. Det finnes ingen identiske individer innenfor en art, skjønte Darwin, og denne variasjonen gjør at enkelte individer er bedre rustet i kampen om de begrensede ressursene enn andre. Noen individer er rett og slett bedre tilpasset til sitt levemiljø enn andre individer. Utvelgelsesprosessen av individer i kampen for tilværelsen, kalte Darwin naturlig utvalg.
Tre nødvendige faktorer
Men naturlig utvalg er ikke i seg selv nok til at det foregår evolusjon. Darwin forsto at arter vil endre seg over tid hvis egenskaper som gir fortrinn i konkurransen om ressurser blir nedarvet fra foreldre til avkom. At barn likner sine foreldre, og arver sine foreldres egenskaper, er derfor helt essensielt for at evolusjon kan foregå. Uten arv, ingen evolusjon.
For at evolusjon gjennom naturlig utvalg skal kunne fungere trengs altså følgende tre komponenter; konkurranse om begrensede ressurser, individuell variasjon i egenskaper som påvirker dette konkurranseforholdet, samt at disse egenskapene er (delvis) arvbare.
Nebbet som eksempel
I en fuglepopulasjon varierer nebbstørrelsen mellom individer. Fuglenes viktigste matkilde er nøtter, og nebbstørrelsen avgjør hvor store nøtter hver enkel fugl er i stand til å spise (jo større nebb, jo større nøtter kan spises). Hva skjer så hvis små nøtter blir sjeldne og store nøtter blir mer vanlig, for eksempel etter en tørkeperiode (miljøforandring)?
De smånebbete vil tape
Fugler med små nebb vil få tak i mindre mat relativt til fugler med store nebb. Stornebbede fugler vil derfor produsere flere levedyktige avkom enn fugler med mindre nebb. Hvis nebbstørrelse er arvbart (foreldre med store nebb stort får avkom med store nebb osv.) vil neste generasjon bestå av flere fugler med stort nebb enn forrige generasjon.
Fugler med stort nebb hadde et konkurransefortrinn i kampen om maten og ble i større grad enn fugler med små nebb ”naturlig utvalgt” til å bidra med flere avkom i den neste generasjonen.
Enkel idé
Ideen om naturlig utvalg som evolusjonens viktigste mekanisme er kanskje enkel. Likevel har den har endret vårt syn på naturen og oss selv mer enn noen annen idé gjennom tidene.