Knut Jørgen Røed Ødegaards astroblogg

Aktiv sol og mulig nordlys

Skrevet 4. august 2011 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

De siste dagene har store og aktive flekker dukket opp på solskiven. Flere utbrudd har sendt skyer av superhete gasser i retning Jorden og disse kan forårsake nordlys i natt. Flere utbrudd ventes i dagene som kommer.

Oppdatering 05.08.11 kl. 09.30: Tidspunktet for solstormen er endret. Det anslås nå at gass-skyen fra de tre utbruddene når Jorden kl. 12 norsk tid, pluss minus 7 timer. Det betyr altså når som helst fra nå og frem til kl. 19 i kveld.

Oppdatering 04.08.11 kl. 18.20: Det ventes nå at tre utbrudd slår seg sammen og gir oss kraftig geomagnetisk storm kl. 15.55 pluss/minus 7 timer.

Store solflekker forårsaker utbrudd som kan gi nordlys. Foto: SDO/HMI/NASA

Store solflekker forårsaker utbrudd som kan gi nordlys. Flekkene er store nok til å sees med solformørkelsesbriller.Foto: SDO/HMI/NASA

Omtrent hvert 11. år dukker det opp spesielt mange mørke flekker på solskiven. Dette er områder med kraftige magnetfelt som hindrer varmen fra Solens indre å nå overflaten. Dermed kjølner gassen et par tusen grader og virker mørke for oss. De samme magnetfeltene kan ofte «kortslutte» og utløse store energimengder og utblåsninger av gass-skyer. Dersom slike treffer Jordens magnetfelt (det som får kompassnålen til å peke slik vi er vant til), styres partikler ned mot atmosfæren ved polene.

De øvre delene av atmosfæren begynner å gløde og fra bakken ser vi et blafrende nordlys.

De kraftigste utbruddene på Solen klassifiseres med en X og et tall, de nest kraftigste med en M og et tall mellom 1 og 9,9. Kl. 05.57 norsk tid natt til i dag fant det sted et M9,3-utbrudd, altså nesten X-klasse. Det er nå intens partikkelstråling rundt Jorden og til natten ventes en gass-sky å passere jordkloden. Utbruddet ventes å nå frem i to runder kl. 00.40 norsk tid, pluss eller minus 7 timer.

Oppdatering 05.08.2011 kl. 09.30: Som nevnt over ventes nå gass-skyene å nå frem til Jorden en gang mellom nå og kl. 19 i kveld norsk tid, mest sannsynlig rundt 12 norsk tid.

Oppdatering 04.08.2011 kl. 18.20: Nye observasjoner tyder på at et utbrudd som beveger seg med 1950 km/s (7 millioner kilometer i timen) sveiper opp to andre utbrudd og når frem til Jorden som en betydelig romstorm fredag 5. august kl. 15.55 norsk tid, pluss eller minus 7 timer. Det kan da forventes betydelig nordlys, men dette vil i tilfelle ikke bli synlig fra Norge p.g.a. dagslys.

Når utbruddet frem på kvelden (eller om det varer lenge), kan det ventes nordlys som i tilfelle kan bli synlig i sørlige deler av Sør-Norge. Lenger nord er sommerhimmelen for lys.

NB! Se gjerne etter stjerneskudd samtidig! Vi nærmer oss maksimum for stjerneskuddsvermen Perseidene og antall meteorer tiltar natt for natt frem mot 12. august. Disse kan også best sees lengst sør fordi himmelen må være mørkest mulig.

Her er en film som viser hvordan utbruddene fra Solen vil nå oss.

Aktiviteten på Solen er generelt økende og et maksimum ventes i løpet av 2013. Da blir det antagelig enda hyppigere utbrudd enn vi har sett de siste månedene.

Publisert i himmelfenomen, Solen | 2 kommentarer

Hubble oppdager ny måne rundt Pluto

Skrevet 20. juli 2011 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Ved hjelp av romteleskopet Hubble har astronomer overraskende oppdaget en liten, fjerde måne rundt dvergplaneten Pluto. Den bittelille månen som har fått den foreløpige betegnelsen P4 dukket opp på bilder tatt under leting etter ringer rundt den isete dvergplaneten.

Oppdagelsesbildet viser hvordan de fire månene til Pluto beveger seg fra 28. juni til 3. juli. Foto: STScI/NASA/ESA

Den nyoppdagede månen er den minste som er oppdaget rundt Pluto og har en estimert diameter på 13-34 km. Karon, Plutos største måne, er 1043 kilometer i diameter, mens de to andre minimånene, Nix og Hydra, er 32 til 113 kilometer store.

Selv forskerne er overrasket over funnet og synes det bemerkelsesverdig at romteleskopets kamera kan oppdage et så lite objekt 6 milliarder kilometer unna.

For tiden pågår det grundige undersøkelser av Pluto og dens omgivelser for å forberede romsonden New Horizons besøk i juli 2015. Sonden skal for første gang gi oss nærbilder av denne fascinerende isverdenen i tussmørket og iskulden ytterst i Solsystemet. Fra Pluto ble oppdaget i 1930 og frem til 2006 ble den regnet som Solsystemets 9. planet. Da ble den degradert til dvergplanet og plutoide.

Mens New Horizons farer forbi Pluto vil den undersøke både dvergplaneten og dens måner. Derfor er denne oppdagelsen meget viktig.

Kloder i kamp

Månene til Pluto ble trolig dannet etter en kollisjon mellom Pluto og et annet tilsvarende stort objekt i Solsystemets barndom. Materiale som ble slynget utover samlet seg til en stor og flere mindre måner.

Jorden har faktisk gjennomgått en lignende kollisjon. Månesteiner som ble tatt med til Jorden av apolloferdene på slutten av 1960-tallet og begynnelser av 1970-tallet viste at Månen antagelig er resultatet av en kollisjon mellom et objekt på størrelse med Mars (kalt Theia) og Jorden for omkring 4,4 milliarder år siden. Materiale som ble slynget ut samlet seg og dannet Månen.

Forskerne tror at meteorider som treffer Pluto slynger materiale ut i bane rundt dvergplaneten og på den måten forårsaker at det finnes ringer rundt den. Ringene er fortsatt ikke oppdaget, men under letingen ble altså svært overraskende den nye minimånen funnet.

Oppdagelsen passer spesielt bra når den siste ferden i NASAs 30-årige romfergeprogram går mot slutten. Uten romfergene ville det ikke vært mulig å ha romteleskopet Hubble i rommet og oppdagelser som dette ville vært utenkelige.

Pressemelding fra NASA

Pressemelding fra romteleskopet Hubble

Slike planetkollisjoner kan være vanlige i solsystemers barndom.

Publisert i Pluto, romforskning | Kommentarer er skrudd av

Fem år siden verdensrommet besøkte Moss

Skrevet 13. juli 2011 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Torsdag 14. juli er det 5 år siden Norges 14. meteoritt traff bakken. En voldsom ildkule ble sett mens den for over den sommerlyse himmelen. Like etterpå kunne kraftige drønn høres fra et stort område av Østfold. Flere biter ble funnet, en mann ble nesten truffet og et tak fikk et solid hull.

Ragnar Martinsen (midten) med familie. De holder meteoritten som nesten traff Ragnar Martinsen i hodet da han kom ut fra utedoen. Foto: Morten Bilet

Ute i verdensrommet svever utallige små og store steiner. Men takket være de ekstreme avstandene er det forholdsvis sjelden de kommer inn i Jordens atmosfære. Hastigheten er gjerne rundt 100 000 kilometer i timen og luftmotstanden forårsaker en voldsom oppvarming. Fra bakken kan man se en ildkule som farer over himmelen på noen få sekunder. Dersom steinen er stor nok og tilstrekkelig motstandsdyktig kan biter falle ned på bakken som meteoritter.

De siste 160 årene er det i Norge kun funnet meteoritter fra 14 fall – det hittil siste fant sted litt over kl. 10 på formiddagen den 14. juli 2006. Objektet kunne observeres fra store deler av Østlandet og siden himmelen var nærmest skyfri kunne svært mange mennesker oppleve at Norge fikk besøk fra verdensrommet. De mange observasjonene gjorde det mulig å anslå et mulig nedslagsområde og dagen etter kom det en telefon fra Ragnar Martinsen ved Rygge.

Han ble nesten truffet av en liten meteorittbit som traff en bølgeblikkplate og spratt videre bortover. Anne Mette, undertegnede og Morten Bilet reiste ned til åstedet. Anne Mette fant hoveddelen av denne meteorittsteinen i utepeisen.

Norges 14. meteoritt funnet på unik måte

Hoveddelen av meteoritten som nesten traff Ragnar Martinsen. Foto: Knut Jørgen Røed Ødegaard

Bulken i bølgeblikkplaten skyldtes meteoritten. Foto: Knut Jørgen Røed Ødegaard

Sjeldnere enn sjeldnest

Senere ble det funnet en større meteorittstein fra det samme fallet som hadde gått gjennom et plommetre rett utenfor Moss og en tredje stein som hadde truffet taket til Norgesgruppen utenfor Moss og laget et hull som forårsaket vannlekkasje under regnvær. Dette var den første meteorittsteinen i hele Europa som hadde truffet et tak på 16 år!

Som om ikke dette var spesielt nok, viste det seg snart at det var snakk om en usedvanlig sjelden type meteoritt – en såkalt CO3. Denne karbonholdige meteoritten er rundt 4,7 milliarder år gammel, 160 millioner år eldre enn Jorden og er svært interessant for forskerne. Fallet tiltrakk seg da også de fremste meteorittjegerne og ekspertene fra hele verden. Det har blitt skrevet en rekke vitenskapelige rapporter i utlandet om Moss-meteorittene.

De ørsmå kornene i disse meteorittene inneholder støvkorn fra skyen som en supernova blåste ut i verdensrommet flere hundre millioner år før Solsystemets tilblivelse. Supernovaen var en tung som sprengte seg selv i filler, men altså la grunnlaget for at Solsystemet, Jorden og vi mennesker kunne bli til. Mosse-meteorittene inneholder derfor svært mye av Solsystemets tidligste historie.

Se www.bangirommet.no for flere bilder og informasjon om film og bok om hendelsen.

Publisert i meteorer, meteoritter | 1 kommentar

Gratulerer med dagen, Neptun!

Skrevet 10. juli 2011 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Tirsdag 12. juli er en merkedag i Solsystemet. Denne dagen har den siste av de kjente planetene fullført omløpet sitt siden den ble oppdaget. Neptun ble oppdaget natten mellom 23. og 24. september 1846 og planeten bruker lengst tid av alle planetene i Solsystemet på et omløp rundt Solen, 165 år.

Neptun - den virkelig blå planeten. Foto: NASA

Neptun er oppkalt etter havets gud i romersk mytologi og det passer godt med den dype, blå fargen som vi i dag vet at planeten har. Fra oldtiden var planetene Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn kjent. Etter hvert innså man også at vi lever på en planet, Jorden. Etter at teleskopet ble oppfunnet i 1609 ble det mulig å finne mer lyssvake objekter og i mars 1781 ble Uranus oppdaget 2,9 milliarder kilometer fra Solen.

Etter hvert viste det seg at banen til Uranus ikke stemte med Newtons lover. Den eneste forklaringen måtte være at en til da ukjent planet måtte befinne seg lenger ute i Solsystemet og at denne påvirket Uranus med sine tyngdekrefter. Astronomene Adams og Le Verrier beregnet posisjonen til denne ukjente planeten utifra posisjonene til Jupiter, Saturn og Uranus og jakten kunne begynne.

Natt til 24. september 1846 oppdaget Galle og D’Arrest planeten som etter hvert fikk navnet Neptun. I 1930 ble Pluto oppdaget. Den ble regnet som en planet fra 1930 og frem til 2006 da den mistet planetstatusen. Neptun er derfor igjen den ytterste kjente planeten i Solsystemet.

De andre planetene i Solsystemet har mye kortere omløpstider rundt Solen og har vært kjent i lengre tid enn Neptun som derfor er den siste planeten som fullfører ett observert omløp. Denne merkedagen finner sted tirsdag 12. juli 2011.

Neptun går i bane 4,5 milliarder kilometer fra Solen (mer enn 30 ganger lenger unna enn Jorden) og den 49 500 kilometer brede planeten er fullstendig innhyllet i tette, virvlende skyer. Med vindhastigheter på opptil 2100 km/t (17 ganger orkan) leder planeten Solsystemets stormstatistikk. Planeten mottar bare litt over en promille av solvarmen vi på Jorden kan nyte og er derfor et av de kaldeste stedene i Solsystemet. Temperaturen i skytoppene er ca. 218 minusgrader.

Lenger inn i planeten er temperatur og trykk høyere og dens indre består antagelig av blandinger av væsker, is og stein av ulike sammensetninger.

Neptun har 13 kjente måner og et ringsystem. Nærbilder ble tatt da romsonden Voyager 2 passerte i august 1989, men planeten har ellers blitt overvåket med romteleskopet Hubble.

Om Neptun på De åtte planetene

Mer om sammensetning og oppbygning

Publisert i Neptun | 2 kommentarer

Romfergene revolusjonerte astronomien

Skrevet 9. juli 2011 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

En svært viktig epoke innen romvirksomhet og romforskning ble avsluttet da romfergen Atlantis ble skutt opp i rommet fredag kl. 17.30. Oppskytningen innledet er 12 dager lang ferd som blir den siste av mer enn 130 ferder foretatt med i alt fem romferger. Takket være romfergene har vår kunnskap om verdensrommet blitt revolusjonert og samtidig blitt allemannseie.

Lysekkoet fra den første nære supernovaen på 400 år. I 1987 eksploderte den i en nær nabogalakse. Foto: NASA, ESA, and P. Challis (Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics)

Helt siden romfartens spede begynnelse på slutten av 1950-tallet har man drømt om å ha gjenbrukbare romfartøyer. Etter mange års planlegging, mange problemer og forsinkelser ble resultatet romfergene. De skytes opp som en rakett, kan være et par uker i rommet for å utføre ulike oppdrag og lander som et glidefly. Den første ferden fant sted 12. april 1981 og den siste begynte 8. juli 2011, 30 år senere. Underveis har det vært to katastrofale ulykker med tap av ferge og mannskap.

Drømmen som oppfylte drømmen

Oppfyllelsen av drømmen om et gjenbrukbart romfartøy gjorde det også aktuelt å tenke mer på mulighetene for å sende et stort teleskop opp i bane rundt Jorden. På bakken forstyrres observasjonene av fjerne objekter av vær, vind, urolig luft og dagslys. Fra en posisjon i verdensrommet ville et teleskop kunne ta bilder av fantastisk kvalitet. Den 24. april 1990 ble romteleskopet Hubble utplassert i bane 600 kilometer over bakken ved hjelp av romfergen.

Astronomenes store drøm burde vært oppfylt. Dessverre var hovedspeilet, som skal samle og fokusere lys fra fjerne objekter, slipt litt feil. Men takket være en ny romfergetur i 1993 klarte teleskopet å se skarpt og har siden mye mer enn oppfylt forventningene.

Teleskopet har med en million sylskarpe bilder av tåker, galakser, kvasarer, stjernehoper og utallige andre objekter antagelig alene lært oss mer om verdensrommet enn alle andre teleskoper til sammen. Bilde nummer en million ble tatt 4. juli 2011.

Se www.bangirommet.no for flere bilder, lenker og info om norske filmer som presenterer billedmaterialet.

Vi har fått bevis for supertunge sorte hull som i galaksenes kjerner slurper i seg hele stjerner og solsystemer. Vi har forstått hva som skjer når galakser kræsjer, vi har sett stjernenes store fødestuer, fulgt dramatikken i de ytre planetenes atmosfærer, oppdaget kjempetunge stjerner, studert eksploderende stjerner, kosmiske supersmell og Universets barndom, samt løst en svært lange rekke av astronomiens største mysterier.

Samtidig har bildene blitt gjort tilgjengelig for folk flest slik at alle har kunnet følge med på de fantastiske oppdagelsene.

Det har til sammen vært fire serviceferder med romfergen til Romteleskopet. Da har Hubble blitt hentet inn i lasterommet slik at astronautene har kunnet reparere og bytte deler. Uten romfergene hadde det vært tilnærmet umulig å ha et slikt teleskop i drift så lenge.

Også gammaobservatoriet CGRO og røntgenobservatoriet Chandra ble sendt opp med romferger. De er brukt til å utforske ekstreme og energirike fenomener i verdensrommet, slik som sorte hull.

To galakser danser rundt hverandre og endres av tyngdekreftene. Foto: NASA, ESA, and the Hubble Heritage Team (STScI/AURA)

Opplev det fantastiske billedmaterialet

Besøk gjerne billedbanken til Romteleskopet Hubble eller sidene til røntgenteleskopet Chandra.

Se også mer informasjon, flere bilder og lenker på www.bangirommet.no. Der finnes også informasjon om to norske filmer om og med Hubble-bildene.

Publisert i romforskning, sorte hull, Stjerner | Kommentarer er skrudd av

Asteroide farer forbi Jorden

Skrevet 24. juni 2011 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Mandag ettermiddag farer en bitteliten asteroide forbi Jorden på uvanlig kort avstand. Det er ingen fare for kollisjon, men asteroiden får en helt ny bane på grunn av tyngdekreftene fra Jorden.

Asteroiden Eros. Foto: NASA

Verdensrommet overvåkes ganske intenst på jaktetter asteroider som en gang i fremtiden kan komme på kollisjonskurs med Jorden. På grunn av de voldsomme hastighetene i rommet utløser selv en ganske liten asteroide svært store energimengder dersom den treffer Jorden. En asteroide som er større enn omkring en kilometer i diameter kan utløse problemer over hele kloden, blant annet med støv som skygger for Solen, lave temperaturer og massedød blant dyr og planter.

Asteroiden 2011 MD er derimot bare 5 – 20 meter stor og utgjør en veldig liten trussel om den hadde kollidert med Jorden. Det vil den heller ikke gjøre, men mandag 27.06 kl. 15.30 norsk tid passerer steinblokken bare 12 000 kilometer fra Jorden. Den vil passere nærmest Jorden over det sydlige Atlanterhavet nær kysten av Antarktis. Det er ingen mulighet for at den treffer Jorden.

Her kan du se en film av asteroiden, tatt 25.06 av en spansk amatørastronom. Asteroiden ser vi som en strek som passerer mellom stjernene.

Dersom den hadde truffet ville det blitt et meget spektakulært lys- og lydshow en kort stund i området der den hadde kommet inn i atmosfæren. Men det er sannsynlig at den ikke hadde nådd bakken i ett stykke, men i mange mindre biter. Det ville antagelig blitt ganske begrensede skader selv om den hadde falt ned i befolket område. De største skadene kunne trykkbølgene forårsaket, i form av vinduer som blåses inn etc.

Siden stedet er Antarktis er dette altså ikke aktuelt og steinen vil heller ikke treffe Jorden. Men banen dens blir endret ganske dramatisk av tyngdekreftene fra Jorden.

Det går ganske lang tid mellom hver gang en asteroide observeres mens den passerer så nær Jorden, men det skjer antagelig ikke så sjelden. De siste 10 årene har flere miniasteroider kommet inn i atmosfæren og forårsaket eksplosjoner med intensitet som atombomber. Slike kosmiske smell forårsaker ikke noen radioaktivitet, men noen ganger kan trykkbølgene blåse inn vindusruter.

I 2008 ble en miniasteroide oppdaget rett før den traff Jorden.

På vei bort fra Jorden vil asteroiden 2011 MD passere gjennom beltet med geostasjonære satellitter (blant annet TV-satellitter). Sjansen for kollisjon er veldig liten, men ikke helt null.

Banen til asteroide 2011 MD. Illustrasjon: NASA/JPL Near-Earth Object Program Office

Publisert i asteroider | 11 kommentarer

Når kommer supersolstormen?

Skrevet 22. juni 2011 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

I september 1859 ble Jorden rammet av et utbrudd på Solen som hadde nærmest episke dimensjoner. Det var kraftig nordlys så langt sør som Cuba og Hawaii og telegraftrådene nærmest glødet. Før eller senere kommer et nytt supersmell på Solen. Og nå gjør høyteknologien oss svært sårbare.

Utbruddet 4. November 2003 var et sjeldent og dramatisk superutbrudd, antagelig det største siden september 1859. Foto: SOHO/NASA

Solen har lyst noenlunde stabilt i nesten 5 milliarder år. Men på overflaten av Solen koker og bobler de hete gassene. Gigantiske, virvellignende magnetfelt kortslutter av og til og slynger enorme skyer av superhet gass ut i rommet med flere millioner km/t. Omtrent hvert 11. år blir Solen spesielt aktiv og det er unormalt mange smell og utblåsninger. Disse kan treffer Jordens magnetfelt og atmosfære og forårsake nordlys og forstyrrelser i magnetfeltet.

I steinalderen kunne menneskene sitte rundt leirbålet og nyte fantastiske nordlys. Men i våre dager har vi gjort oss følsomme for de såkalte solstormene. De siste tiårene har det flere ganger vært solstormer som har forårsaket strømbrudd, problemer med radiokommunikasjon, skader på satellitter og problemer med GPS-systemet.

I USA diskuteres det nå hvordan man kan beskytte samfunnet mot de kraftigste solstormene siden vi venter et nytt maksimum i solaktiviteten i 2013. Også i Norge har mange begynt å forberede seg, ikke minst fordi ekstreme utbrudd i 2003 påvirket strømnettet i Sverige og Danmark.

Sannsynligheten for et ekstremt utbrudd er forholdsvis liten, men konsekvensene kan bli svært store. Mindre dramatiske utbrudd forekommer oftere, men har mindre konsekvenser.

Mer om solstormer, konsekvensene av disse og utbruddene i 1859 og 2003.

Melding fra NASA om forberedelsene til maksimum i 2013.

Publisert i Solen | Kommentarer er skrudd av

Opplev flott måneformørkelse på sommerhimmelen

Skrevet 15. juni 2011 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

I kveld fra kl. 22.24 kan den største totale måneformørkelsen på Jorden på 11 år oppleves i Sør-Norge. Under formørkelsen kan vi sjekke tilstanden i Jordens atmosfære, se summen av alle Jordens soloppgangen og -nedganger og se med egne øyne at Jorden er rund. Det blir også en webcast av begivenheten.

Blir kveldens formørkelse lysere eller mørkere, rød eller grå? Foto: Foto: Arne Danielsen /astronomi.no

I kveld står Solen, Jorden og Månen på rekke gjennom rommet. Månen passerer inn i skyggen bak Jorden og blir formørket. Litt sollys passerer gjennom Jordens atmosfære og treffer Månen selv under totaliteten. Tilstanden i Jordens atmosfære bestemmer hvor mye lys som når Månen og hvilken farge det blir på den formørkede Månen. Det har vært store vulkanutbrudd, blant i Chile, som kan påvirke farge og lysstyrke.

Det er forholdene i atmosfæren der hvor det er soloppgang og solnedgang på Jorden som bestemmer hvordan formørkelsen blir. I kveld kan vi derfor se summen av alle Jordens soloppganger og solnedganger på Månen. De siste årene har forøvrig atmosfæren vært uvanlig klar og det er antydet at dette har medvirket med 0,2 grader Celsius til den globale oppvarmingen.

Kl. 23.02 slutter totaliteten. Mens Månen den neste timen sklir ut av jordskyggen kan vi se at skyggen, og dermed Jorden er rund! Dette er en sjelden anledning til å se at vi lever på en (nesten) rund planet. Kl. 00.02 slutter den delvise fasen.

Mer informasjon om formørkelsen, samt forklaring på den.

Guide til hvordan formørkelsen kan oppleves (inkl. lokale tips)

Webcast og andre bilder av begivenheten

Det mest spesielle med formørkelsen i Norge er at Månen står lavt på en flott sommerhimmel. Dette vil gjøre fenomenet enda mer imponerende og vakkert enn vanlig for måneformørkelser.

Flere begivenheter som kommer i Norge.

Publisert i formørkelser, himmelfenomen | Kommentarer er skrudd av

Se rustrød måne stå opp

Skrevet 13. juni 2011 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Onsdag kveld beveger Månen seg inn i skyggen fra Jorden og blir formørket. Den totale måneformørkelsen er synlig i Sør-Norge og denne kvelden kan vi oppleve at det er en merkelig, men spektakulær, rustrød måne som står opp. Under formørkelsen får Månen farge av alle Jordens soloppganger og solnedganger.

For mer informasjon, webcast og live streaming, se www.astroevents.no

Totale måneformørkelser kan være meget vakre! Foto: Arne Danielsen /astronomi.no

Det er Jorden som skygger for Månen onsdag kveld slik at sollyset ikke

treffer Månen og Månen blir dermed formørket.

Under en total måneformørkelse passerer sollyset gjennom Jordens atmosfære

og treffer Månen mens denne befinner seg inne i helskyggen fra Jorden.

Dersom vi hadde stått på Månens overflate ville vi opplevd en total

solformørkelse. Rundt den kullsorte nattsiden av Jorden ville atmosfæren

lyst som en tynn, rødlig ring. Atmosfæreringen befinner seg der hvor Solen

står opp eller går ned. Måneformørkelser avspeiler derfor alle Jordens

soloppganger og solnedganger på en gang!

Forholdene i Jordens atmosfære bestemmer hvor lys eller mørk Månen blir

under formørkelsen og dessuten hvilken farge Månen får. Dersom det er mye

forurensning i atmosfæren (for eksempel fra branner eller vulkanutbrudd)

eller det er mye skyer der hvor Solen står opp eller går ned, blir

formørkelsen mørk og grå. Er atmosfæren ren, blir formørkelsen gjerne

flott burgunderrød. En vakker, rustrød måneoppgang kan derfor forventes på

kvelden 15. juni.

Hvor mye vi får se av totaliteten avhenger av hvor vi befinner oss. Månen

står opp i sørøst etter at formørkelsen har begynt og det er viktig å ha

god sikt i den retningen for å få med seg mest mulig av formørkelsen. Siden Månen

står lavt på himmelen under formørkelsen, forventes fargene og opplevelsen

å bli uvanlig flotte. Dette kan bli litt av et skue!

Formørkelsen er total når Månen står opp. Månen blir tidligst synlig lengst sørøst på Østlandet, fra 22.24. Totaliteten varer til 23.02 og den flotte delvise fasen til 00.02.

Under den delvise fasen er Månen på vei ut av jordskyggen, men da kan vi samtidig se at vi bor på en rund planet. Skyggen er nemlig rund – vi ser lett buen som strekker seg over Månen!

Tidene for mange steder i Sør-Norge finnes på www.astroevents.no. Der er det også en multimediaforklaring på slike fenomener.

Her finner du en guide til å oppleve formørkelsen.

Måneformørkelsen oppstår når Månen beveger seg inn i skyggen fra Jorden. Illustrasjon: Morten Strandhus

Publisert i formørkelser, himmelfenomen | 2 kommentarer

Nedtelling til stor total måneformørkelse

Skrevet 8. juni 2011 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Onsdag 15. juni er det Sør-Norges tur! For en uke siden opplevde Nord-Norge en fantastisk midnattssolformørkelse. Onsdag inntreffer en stor total måneformørkelse som kan bli usedvanlig flott og imponerende. Mer informasjon finnes under og på www.astroevents.no. På dette nettstedet blir det også en webcast av formørkelsen.

Totale måneformørkelser kan være meget vakre! Foto: Arne Danielsen /astronomi.no

Denne gangen er Månen under horisonten nord for Polarsirkelen. Hvor mye vi får se av totaliteten avhenger av hvor vi befinner oss.

Månen står opp i sørøst etter at formørkelsen har begynt og det er viktig å ha god sikt i den retningen for å få med seg mest mulig av formørkelsen. Siden Månen står lavt på himmelen under formørkelsen, forventes fargene og opplevelsen å bli uvanlig flotte. Dette kan bli litt av et skue!

Under en total måneformørkelse passerer sollyset gjennom Jordens atmosfære og treffer Månen mens denne befinner seg inne i helskyggen fra Jorden. Dersom vi hadde stått på Månens overflate ville vi opplevd en total solformørkelse. Rundt den kullsorte nattsiden av Jorden ville atmosfæren lyst som en tynn, rødlig ring. Atmosfæreringen befinner seg der hvor Solen står opp eller går ned.

Måneformørkelser avspeiler derfor alle Jordens soloppganger og solnedganger på en gang! Forholdene i Jordens atmosfære bestemmer hvor lys eller mørk Månen blir under formørkelsen og dessuten hvilken farge Månen får. Dersom det er mye forurensning i atmosfæren (for eksempel fra branner eller vulkanutbrudd) eller det er mye skyer der hvor Solen står opp eller går ned, blir formørkelsen mørk og grå. Er atmosfæren ren, blir formørkelsen gjerne flott burgunderrød. En vakker, rustrød måneoppgang kan derfor forventes på kvelden 15. juni.

Måneformørkelsen oppstår når Månen beveger seg inn i skyggen fra Jorden. Illustrasjon: Morten Strandhus

Tider for denne formørkelsen (norsk sommertid):

Start halvskyggefase: 19.24
Start delvis formørkelse: 20.22
Start totalitet: 21.22
Slutt totalitet: 23.02
Slutt delvis fase: 00.02
Slutt halvskyggefase: 01.00

Formørkelsen blir synlig fra det tidspunktet da Månen står opp (men på steder med svært god horisont kan deler av den formørkede Månen bli synlig litt tidligere). Dette er kl. 22.31 i Oslo, 22.24 i Fredrikstad, 22.36 i Hønefoss, 22.46 i Lillehammer, 22.26 i Sandefjord, 22.25 i Arendal, 22.25 i Kristiansand, 22.42 i Stavanger, 22.59 i Bergen, 23.08 i Førde, 23.02 på Røros, 23.26 i Kristiansund, 23.20 i Trondheim, 23.36 i Namsos og 00.27 i Mo i Rana.

Lenger nord er ikke formørkelsen synlig fordi Månen ikke er oppe. De sydøstligste delene av Sør-Norge får se mest av formørkelsen.

Se mer informasjon og webcast (under formørkelsen) på www.astroevents.no.

Der finnes også flere illustrasjoner og en multimediaforklaring på måneformørkelser fra Naturfagsenteret.

Publisert i formørkelser, himmelfenomen | 2 kommentarer

Aktiv sol og mulig nordlys

Hubble oppdager ny måne rundt Pluto

Fem år siden verdensrommet besøkte Moss

Gratulerer med dagen, Neptun!

Romfergene revolusjonerte astronomien

Asteroide farer forbi Jorden

Når kommer supersolstormen?

Opplev flott måneformørkelse på sommerhimmelen

Se rustrød måne stå opp

Nedtelling til stor total måneformørkelse

Siste innlegg

Siste kommentarer

Arkiv

Kategorier

Meta