Knut Jørgen Røed Ødegaards astroblogg

Ett år til viktigste himmelbegivenhet i vårt århundre

Skrevet 6. juni 2011 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Onsdag 6. juni 2012 kan vi med solformørkelsesbriller se en sort flekk som sakte sklir over solskiven. Det er planeten Venus som for siste gang på langt over 100 år kan sees i silhuett mot Solen. Fenomenet gjorde astronomi til en vitenskap og demonstrerer metoden som antagelig vil gjøre at vi oppdager liv andre steder i verdensrommet.

Venus er ytterst på solskiven under Venus-passasjen 8. juni 2004. Passasjene i 2004 og 2012 er de eneste vi kommer til å få oppleve i vår tid. Dette bildet ble tatt i hydrogen-alfa-lys fra Kanonmuseet på Møvig Fort utenfor Kristiansand. Foto: Trond Hugo Hermansen

Som det fremgår av nedtellingsuret på www.astroevents.no er det i natt bare ett år til den historiske begivenheten.

I 1769 reiste forskere verden rundt, blant annet til Tahiti og til Vardø, for å måle avstandene i verdensrommet. Oppdraget ble betraktet som svært viktig for hele menneskeheten og en britisk ekspedisjon ble fredet tross krigstid. Forskerne lyktes og gjorde astronomi til en vitenskap der himmellegemenes avstander og størrelser ble konkrete, kjente størrelser.

I våre dager kan vi nyte et virkelig sjeldent, vakkert og eksotisk fenomen. Dette er siste gang noen nålevende mennesker på Jorden kan regne med å få oppleve å se vår søsterplanet passere over solskiven.

Samtidig demonstrerer Venus-passasjen hvordan stjernelys passerer gjennom atmosfæren til en jordlignende planet som passerer foran moderstjernen sin. Det er denne metoden som trolig vil gi oss bevis for livsformer andre steder i verdensrommet. Venuspassasjen 6. juni 2012 blir den siste anledningen vår til å få demonstrert for våre egne øyne hvordan metoden fungerer.

Skoler og allmenhet i Norge og resten av verden vil, som under den forrige Venus-passasjen i 2004, bli invitert til å måle avstandene i rommet.

I Sør-Norge vil den siste halvdelen av begivenheten være synlig. Nord-Norge vil oppleve hele fenomenet – på midnattssol!

Alle bør få med seg dette virkelig enestående fenomenet og om mulig kan det være greit allerede nå å merke datoen i kalenderen og planlegge for å oppleve noe av det viktigste som skjer på himmelen i det 21. århundret.

For mer informasjon, se www.astroevents.no

Publisert i himmelfenomen | 1 kommentar

Kjempemåner mer vanlig enn antatt

Skrevet 6. juni 2011 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Jordens måne er den største i Solsystemet i forhold til planeten den går i bane rundt. Hittil har dette vært antatt å være uvanlig. En ny undersøkelse tyder på at dette er ganske vanlig rundt omkring i verdensrommet. En stor måne kan være viktig for å sikre forholdene for livsformer.

neter kolliderer. Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech

Månens diameter er mer enn en fjerdedel av Jordens og massen er en 81.-del. I vårt solsystem er dette enestående. De fleste månene er veldig små i forhold til sine moderplaneter. Bare Pluto, som nå kun regnes som en dvergplanet, slår oss med sin måne Karon som er halvparten så stor som Pluto selv og som har en masse som er en 9. del av Plutos.

Både Jorden-Månen og Pluto-Karon antas å ha samme type opprinnelse. I den kaotiske tiden etter at Solsystemet ble til fant det sted flere gigantiske kollisjoner. Et stort objekt kræsjet med Pluto og slynget ut en sky med materiale som samlet seg til den store månen Karon og de mindre månene Nix og Hydra.

En tilsvarende kollisjon laget Månen. En planet på størrelse med Mars dundret inn i Jorden mellom 60 og 100 millioner år etter at Jorden ble til. Skyen som ble slynget ut samlet seg etter hvert og dannet Månen.

Verdener i kollisjon

Romsonder leter etter skjebneplaneten

Hvor vanlige er slike formidable planetsmell og derfor store måner? Inntil nå har man antatt at dette er uvanlige hendelser.

Viktig for livet

En ny undersøkelse gjort av en sveitsisk-amerikansk forskergruppe viser at slike planetkræsj er langt vanligere enn antatt. Faktisk viser beregningene at mer enn hver 12. jordlignende planet kan ha en stor måne som har blitt til på denne måten.

Dette har meget stor betydning for mulighetene for liv på slike planeter. En stor måne virker stabiliserende på planetens akse og dens bane og legger grunnlaget for stabile klimaforhold.

Jordaksen endrer seg sakte over en periode på 41 000 år. I snitt heller jordaksen 23,3 grader, men helningen varierer mellom 22,0 og 24,6 grader. Dette har en viss betydning for klimaet og i kombinasjon med periodiske endringer i jordbanen forklares istidene greit.

Men uten Månens stabiliserende virkning ville situasjonen vært en helt annen! Mar har ingen store måner. Dens akse varierer for tiden mellom 15 og 35 graders helning. I løpet av 50 millioner endrer imidlertid aksehelningen seg mellom 0 og 60 grader og Jordaksen ville variert mellom 0 og 85 graders helning. Dette ville vært nærmest katastrofalt for livsformer og ville medført periodevis mer solvarme ved polene enn ved ekvator. Faktisk ville det i perioder vært snø og is ved ekvator.

Oppdagelsen av at kollisjoner mellom jordlignende planeter er ganske vanlig og at disse smellene medfører en lang rekke planeter med store, stabiliserende måner er derfor viktig for å forstå hvor og hvor ofte livsformer kan oppstå!

BBC-artikkel

Full vitenskapelig rapport

Publisert i exoplaneter, Månen | 2 kommentarer

Spektakulær midnattssolformørkelse sett av hele verden

Skrevet 2. juni 2011 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Store deler av Nord-Norge kunne i natt oppleve den første midnattssolformørkelsen siden 2000. Formørkelsen inntraff mellom to skyområder. NASA hadde sendt ut pressemelding om begivenheten og den norske webcasten og det eksotiske fenomenet kunne følges fra hele verden. Men dette er bare oppvarmingen til enda mer fantastiske og sjeldne himmelfenomener!

Alle bildene fra webcasten av midnattssolformørkelsen.

Midnattssolformørkelsen fotografert fra Bodø. Foto: astro.viten.no / Inge Birkel

I vinter gikk Norge inn i en periode med en lang rekke sjeldne og oppsiktsvekkende fenomener på himmelen. I natt opplevde vi den største midnattssolformørkelsen siden 1985 og vi må faktisk vente helt til 2084 for å oppleve en større midnattssolformørkelse. Det er nesten bare i Norge og Nord-Sverige lett tilgjengelige og tett befolkede områder kan oppleve det merkelige fenomenet at Solen blir formørket midt på natten. Dette kan nemlig bare skje nær eller nord for Polarsirkelen.

NASA sendte derfor ut spesiell melding om formørkelsen i Norge og link til den norske webcasten.

Mer å glede seg til!

Men det beste gjenstår! Allerede 15. juni får vi en stor total måneformørkelse som er synlig fra Sør-Norge.

Og så kommer de virkelig store begivenhetene! Oversikten over disse finnes på www.astroevents.no. (les nedover siden)

Publisert i formørkelser, himmelfenomen | Kommentarer er skrudd av

Vakker og sjelden midnattssolformørkelse i vente: En guide

Skrevet 29. mai 2011 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Årets store himmelbegivenhet i Nord-Norge nærmer seg. Natt til 2. juni inntreffer den første midnattssolformørkelsen i Norge siden år 2000. Dette sjeldne fenomenet kan bli usedvanlig vakkert og imponerende. Bare områder av Jorden nord for Polarsirkelen kan oppleve en ekte solformørkelse midt på natten!

Den 31. juli 2000 stod Solen lavt under en solformørkelse i Nord-Sverige. Denne gangen vil formørkelsen på sitt maksimale være over dobbelt så stor. Foto: Oddleiv Skilbrei

Natt til 2. juni ligger Solen, Månen og Jorden på linje gjennom verdensrommet og Månen skygger for litt av sollyset. Opptil nærmere 60 % av solskiven blir dekket av Månen. Fenomenet inntreffer rundt midnatt norsk sommertid og kan oppleves i Nord-Norge, Midt-Norge og Spitsbergen. I Nord-Skandinavia får vi oppleve denne formørkelsen på sitt største.

Noen fakta:

Forrige midnattssolformørkelse i Norge: 31. juli 2000

Forrige midnattssolformørkelse som var større: 20. mai 1985

Neste midnattssolformørkelse som blir større: 3. juli 2084

Størsteparten av verden får aldri oppleve midnattssolformørkelser. Skandinavia er det eneste tett befolkede området i verden der midnattssolformørkelser kan oppleves.

Hvorfor formørkelse?

Formørkelsen inntreffer fordi Solen, Månen og Jorden står på linje gjennom verdensrommet slik at Månen skygger for litt av sollyset. Månen er så liten i forhold til Jorden at bare et mindre område får formørkelse.

Hvordan se den?

Formørkelsen finner sted mens Solen står lavt i nordlig retning. Det er derfor viktig å ha god sikt i den retningen. Det må ikke være åser eller bygninger som ødelegger sikten. Man kan stille seg ved kysten, på høyder eller andre områder med fri sikt i nordlig retning.

Det er dessuten viktig at været er så bra at Solen kan sees. De siste værprognosene er gunstige for deler av Nord-Norge og varsler en oppklarningen mange steder utover onsdag.

Utstyr:

For de fleste er solformørkelsesbriller det enkleste og sikreste hjelpemiddel for å få se denne flotte og sjeldne formørkelsen. De kan skaffes hos Narvesen, Mix og noen bensinstasjoner. Her er en liste over utsalgssteder som vi kjenner til.

Midnattssolformørkelsen 1. juni 2011 slik den kan fortone seg fra Bodø. Illustrasjon: Knut Jørgen Røed Ødegaard

Hvorfor så flott?

Dette kan bli en helt usedvanlig vakker formørkelse siden den inntreffer sommerstid med en lav midnattssol. Effektene av rødlig lysstemning i forbindelse med lav sol vil kombineres med effektene av en stor delvis formørkelse. Det er veldig viktig aldri å stirre på Solen uten tilstrekkelig beskyttelse. Solbriller holder ikke på noen måte. Eksponert film, sotet glass osv. er i beste fall utrygt å bruke.

Se mer informasjon og animasjoner på www.astroevents.no

Der vil det også bli en webcast av begivenheten og det vil komme informasjon om lokale arrangementer.

Lokale forhold i Norge (varierer en god del fra sted til sted)

Starten av formørkelsen kan også sees fra Midt-Norge ved solnedgang. Her fra Ålesund. Illustrasjon: Knut Jørgen Røed Ødegaar

Publisert i formørkelser | Kommentarer er skrudd av

Ny type planeter oppdaget: Vanligere enn stjerner?

Skrevet 19. mai 2011 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

NASA har i dag kunngjort at 10 frittflygende planeter er oppdaget mellom stjernene. Denne typen objekter er ekstremt vanskelige å finne og ikke tidligere observert. Men mye tyder på at de er mer tallrike enn stjerner! I så fall er dette en virkelig stor oppdagelse.

Alene i rommet. En frittflygende, Jupiterlignende gassplanet svever ensom gjennom rommet etter at en gang for lenge siden ble slynget ut av solsystemet der den oppstod. Illustrasjon: NASA/JPL-Caltech

Oppdagelsen er gjort med hjelp av et felles Japansk-New Zealandsk prosjekt som undersøkte kjernen i Melkeveien i 2006 og 2007. De har funnet bevis for opptil 10 frittflygende planeter med masse omtrent som Jupiter i vårt solsystem. Planetene går ikke i baner rundt noen stjerner og har antagelig blitt kastet ut fra sine solsystemer under planetdannelsen. Den første tiden etter dannelsen kan være preget av ganske turbulente forhold i mange solsystemer.

Man har ventet at det eksisterer slike frie planeter ute i det ellers nesten tomme verdensrommet mellom stjernene, men slike planeter er ekstremt vanskelige å oppdage og det er først nå de har blitt identifisert. Funnet har stor betydning for forståelsen av hvordan planetsystemer dannes og utvikler seg.

Oppdagelsen tyder dessuten på at det kan være dobbelt så mange av slike planeter som det er av stjerner!

Planetene er oppdaget ved hjelp av den såkalte mikrolinsemetoden. Tyngdekreftene fra stjerner og planeter bøyer lyset litt. På den måten kan de fungere som en enorm linse og sett fra Jorden kan usynlige objekter en kort periode forsterke lyset fra fjernere objekter som tilfeldigvis passerer i bakgrunnen. Det skal ganske mye til for at en planet og en fjernere stjerne ligger eksakt på linje gjennom verdensrommet og det er grunnen til at disse 10 planetene antyder eksistensen av ekstremt mange frittflygende planeter.

Funnet antyder sterkt at mange planetsystemer er ustabile og at planeter dermed lett kan bli kastet ut.

De frittflygende planetene er dømt til å sveve rundt i mørket og kulden i all fremtid. Sjansen er svært liten for at de skulle bli fanget opp av en annen stjerne. Det er vanskelig å forestille seg et stusseligere og mer ensomt sted enn på en slik planet. Temperaturen er rundt 260-270 minusgrader, det er aldri noen form for sollys og ingen andre objekter kommer noen gang i nærheten.

Her finner du en animasjon som viser hvordan mikrolinser fungerer.

Gigantisk storm på Saturn

En av de største stormene, eller heller orkanene, som er observert på Saturn, raser for tiden på denne store planeten. Det er den 6. stormen av denne typen som er observert på denne planeten og den første siden 1990. Men viktigere er at romsonden Cassini som går i bane rundt Saturn har perfekt utsikt til dramatikken.

Forskerne hadde ikke trodd et uvær kunne ha så stor betydning som det man ser her.

Se pressemeldingen fra NASA.

Kjempestorm i atmosfæren til Saturn. Foto: NASA/JPL/Univ. of Arizona

Så må jeg minne om at det er meget kort tid igjen til fristen i Mars-konkurransen. Så for de som har lyst på en tur i verdensrommet gjelder det å forte seg, se mer informasjon nedenfor i tidligere blogg.

Publisert i exoplaneter, Saturn | 2 kommentarer

Den som venter på noe godt …

Skrevet 10. mai 2011 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

NASA har de siste dagene sendt ut flere meldinger om at planetene Mars, Jupiter, Venus og Merkur står flott plassert ved siden av hverandre. Dette skuet kan vi ikke oppleve fra Norge. Men vi kan vente en langt mer eksklusiv og vakker begivenhet om tre uker!

Sett fra sydligere breddegrader står fire klare planeter tett ved hverandre på morgenhimmelen. I Norge har vi lyse sommernetter for tiden og det er ikke så lett å observere verken planeter eller stjerner. Sett fra Norge står dessuten de fire planetene opp omtrent samtidig med Solen og himmelen blir dermed altfor lys.

Men om tre uker, sent på kvelden 1. juni, kan vi i Nord- og Midt-Norge oppleve et virkelig vakkert og eksklusivt fenomen: En stor midnattssolformørkelse.

Midnattssolformørkelsen 1. juni 2011 slik den kan fortone seg fra Bodø. Illustrasjon: Knut Jørgen Røed Ødegaard

Opptil 60% av solskiven blir dekket av Månen. Fenomenet inntreffer rundt midnatt norsk sommertid og kan oppleves i Nord-Norge, Midt-Norge og Spitsbergen. Dette blir den første midnattssolformørkelsen i Norge siden år 2000. Punktet for størst formørkelse ligger rett øst for Nord-Norge.

Mens folk over hele Jorden til tider kan se planetene, er det bare områder nær polene som kan se solformørkelser om natten. Av noenlunde tett befolkede områder er det nesten bare Nord-Skandinavia som får slike opplevelser.

Fordi formørkelsen inntreffer nattestid er det på fastlandet nødvendig med god horisont mot nord for å følge begivenheten. Dette kan forventes å bli en spesielt vakker formørkelse siden den inntreffer sommerstid med en lav midnattssol. Effektene av rødlig lysstemning i forbindelse med lav sol vil kombineres med effektene av en stor delvis formørkelse.

Det er veldig viktig aldri å stirre på Solen uten tilstrekkelig beskyttelse. Solbriller holder ikke på noen måte. Eksponert film, sotet glass osv. er i beste fall utrygt å bruke. For de fleste vil solformørkelsesbriller være den enkleste og sikreste måten å få oppleve det flotte fenomenet.

Uten solformørkelsesbriller kan det bare merkes at lyset blir svakere og metallaktig, samt at skygger under trær kan bli rare. Med solformørkelsesbriller blir dette en minneverdig opplevelse! Slike briller kan skaffes blant annet hos Narvesen, Mix og via linken nedenfor.

For mer informasjon om formørkelsen, animasjoner, solformørkelsesbriller og lokale tider og forhold se

www.astroevents.no

Den 31. juli 2000 stod Solen lavt under en solformørkelse i Nord-Sverige. Denne gangen vil formørkelsen på sitt maksimale være over dobbelt så stor. Foto: Oddleiv Skilbrei

Publisert i formørkelser, himmelfenomen | 9 kommentarer

Fjernstyrt laboratorium skal lete etter liv på Mars

Skrevet 19. april 2011 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Sent i høst sender NASA kjøretøyet Curiosity mot Mars. Farkosten inneholder det største og mest avanserte laboratoriet som noen gang er sendt mot Den røde planet. I august 2012 skal Curiosity lande på spektakulært vis og begynne letingen etter tegn på liv.

Den fjernstyrte roveren Curiosity på Mars. Illustrasjon: JPL/NASA

Her kan du se filmer av den spektakulære landingen, samt ferden og undersøkelsene.

Mars Science Laboratory, som også kalles Curiosity, er dobbelt så stor som kjøretøyene Spirit og Opportunity som landet i 2004. Disse roverne har, fjernstyrt fra Jorden, i over 7 år undersøkt Mars og bevist at planeten en gang var langt mer gjestmild enn den er i dag. Det var elver, hav, regn og en mye tettere og varmere atmosfære enn i dag. Spirit mistet man kontakten med i fjor og regnes som tapt, mens Opportunity fortsatt brukes til utforskning.

I motsetning til Spirit og Opportunity skal Curiosity ikke ta seg frem på belter, men med seks brede hjul. Kjøretøyet er 2,7 meter langt og skal kunne tilbakelegge opptil 90 meter i timen. Dette er en enormt mye høyere hastighet enn Spirit og Opportunity kunne klare og de seks hjulene skal også kunne ta kjøretøyet over opptil 75 centimeter høye hindre. Kjøretøyet skal brukes i minst enn Mars-år (svarende til 686 jordiske døgn eller nesten to jordiske år)

Med sine 900 kg er Curiosity mer enn fem ganger så tung som Spirit og Opportunity og har nesten 10 ganger så mye vekt i form av vitenskapelige instrumenter.

Laboratoriet er utstyrt med en rekke instrumenter og skal brukes til å lete etter organiske molekyler, byggesteinene til liv og signaler på liv. Undersøkelsene skal vise om Mars har hatt eller fortsatt har et miljø som kan gi muligheter for enkle livsformer. Instrumentene inkluderer en laser som får stein til å fordampe opptil 5-7 meter unna og et analysekamera som undersøker sammensetningen i dampen. I tillegg kommer flere andre kameraer, partikkelinstrumenter og et analysekammer som skal brukes til å gjøre kjemiske analyser av innsamlede steinprøver. En egen robotarm kan føre prøver av stein og jordsmonn inn i analysekammeret.

Utskytningen skal etter planen finne sted 25. november i år og landingen vil da skje 6. august 2012. Den vil foreta tidenes første presisjonslanding på Mars. Mot slutten av innflygningen vil roveren bli heiset ned mot bakken fra en rakettdrevet kran. Etter landing kuttes snorene og kranen skytes vekk.

Curiosity vil for første gang kunne fortelle oss om det er eller har vært livsformer på Den røde planet. I løpet av et par år kan vi derfor muligens finne svaret på et spørsmål menneskeheten har stilt til alle tider: Finnes det livsformer andre steder enn på Jorden? Det er ikke rart mange forskere er ytterst begeistret over dette prosjektet, som vi kommer til å høre mye mer om!

Her kan du se filmer av ferden, landingen og undersøkelsene. Anbefales sterkt!

Publisert i Mars | 5 kommentarer

Design et nytt hjem for menneskeheten!

Skrevet 27. mars 2011 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Tenk å kunne begynne på nytt på en klode uten forurensning, uten andre miljøproblemer og uten overbefolkning. Tenk å kunne starte med blanke ark og designe transportsystemer, boliger, ja hele byer helt fra grunnen uten å måtte ta hensyn til det som allerede finnes! Hvordan kunne vi fått det? Hvordan kan utfordringene løses på best mulig måte?

Mars - menneskehetens neste hjem? Foto: NASA/ESA/STScI

En storslått konkurransen som ble lansert denne uken kan du være med å foreslå løsninger på disse utfordringene. Selv om det er en stund til vi kan utnytte forslagene på Mars, vil vi gjennom konkurransen trolig lære mye om hvordan vi kan innrede vår egen klode bedre – inntil videre!

All erfaring tidligere viser at vi lærer mye om vår egen planet ved å studere Mars og andre himmellegemer.

Planeten Mars ligger og nærmest venter på å bli et nytt bosted for mennesker. Den trenger en tettere og varmere atmosfære, en såkalt terraforming. Dette finnes det planer for og prosessen kan ta noen hundre år. Da kan man puste, dyrke mat, bo og ikke minst bygge der. Når isen som er på Mars i dag har tint, vil det være sjøer, hav, elver og livgivende regn.

Terraformet Mars. Illustrasjon: Good Morning

Men så vil det bare være å bygge ut: Hvor og hvordan skal hus, bygninger, veier og andre transportsystemet konstrueres? Hvordan kan tilstrekkelige mye energi fremstilles på en miljøvennlig måte? På Mars finnes ikke fossile brensler.

Ved å starte med blanke ark, kan vi lettere se hvordan et jordisk idealsamfunn burde vært og hvordan løsninger her kan bli bedre.

Vinneren i denne spektakulære konkurransen, innholdsmessig kanskje den mest enestående og storslåtte konkurransen i menneskehetens historie (!), får naturligvis bli første nordmann i rommet!

I tillegg vil konkurransen vise potensialet for ingeniørkunst og realfag og inspirere nye generasjoner til å satse på fag som for alvor vil forme vår fremtid.

Fire stadier i terraformingen av Mars. Illustrasjon: Wikipedia

Det er to konkurranser:

En for voksne der ingeniørtalenter inviteres til å bygge på Mars.

En for barn, spesielt elever i 4. til 7. klasse, som oppfordres til å tenke ut hvordan et fremtidig samfunn på Mars kan eller bør se ut.

Det pågår et intenst kappløp mot Mars, og USA, Europa, Russland, Japan og Kina leder an i arbeidet med å innta naboplaneten vår. Den første bemannede ferden til Mars kan skje om 20-30 år, og rundt år 2050 kan menneskeheten ha begynt kolonialiseringen av planeten.
Initiativtager til konkurransen er AF Gruppen og NTNU, Innovasjon Norge og Naturfagsenteret ved UiO er samarbeidspartnere.

Les mer om konkurransen, utfordringene og premiene her.

Publisert i Mars | 19 kommentarer

Se opp for rekordstor fullmåne!

Skrevet 18. mars 2011 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Lørdag får vi den største og flotteste fullmånen på nesten 20 år. Årsaken er at Månen er uvanlig nær Jorden mens den er full. Dette skjer to uker etter at vi opplevde den tynneste nymånen som er fotografert fra Norge.

Fullmåner virker spesielt store når avstanden til Månen er mindre enn vanlig. Når fullmånen står lavt over horisonten lures vi til å tro at fullmånen er enda mer imponerende. Foto: Trym Norman Sannes

Månen går i en forholdsvis avlang bane rundt Jorden og avstanden varierer derfor mellom 356 000 kilometer og 406 000 kilometer. Når Månen er nær Jorden virker den større enn vanlig, og motsatt virker den mer beskjeden nå avstanden er større enn vanlig.

Når fullmånen står lavt på himmelen lures hjernene våre til å tro at Månen er enda større enn den er. Det anbefales derfor å se på Månen når den står opp lørdag kveld – Månen vil virke enda mer gedigen enn den virkelig er!

19. januar var avstanden 366 159 km, 18. februar var den 359 108 km og 19. mars blir avstanden 356 577 km.

Fullmånen 19. mars blir den største siden mars 1993 og vi må vente til 14. november 2016 for å få en fullmåne som er hårfint større (avstanden er da 356 523 km – ingen vil merke forskjellen fra i år).

Her kan du lese mer om fullmånen, andre fullmåner og den rekordtynne nymånen 5. mars.

Sammenligning av stor og liten fullmåne. Når Månen er nærmest oss virker den større på himmelen. Foto: Fourmilab, John Walker

På søndag er det forøvrig akkurat fire år til den totale solformørkelsen på Svalbard. Natt til mandag inntreffer vårjevndøgn og dag og natt er like lange over hele kloden. På Nordpolen kommer Solen til syne etter et halv års vintermørke og på Sydpolen går Solen ned etter å ha vært oppe i et halvt år.

Forøvrig kommer Månen til å være sentral i de fleste himmelbegivenhetene fremover, slik som midnattssolformørkelsen 1. juni og måneformørkelsen 15. juni.

Publisert i Månen | 16 kommentarer

Rekordtynn nymånesigd

Skrevet 5. mars 2011 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

I kveld kunne en supertynn månesigd sees på kveldshimmelen etter solnedgang. Nymånen var knapt 19 timer gammel og den ferskeste vi vet har vært observert fra Norge. På Østlandet var forholdene perfekte for å observere den merkelige månebuen, men likevel var det ikke lett å få øye på den.

Lørdag 5. mars var nymånen et svært sjeldent og uvanlig skue. Legg merke til at hele måneskiven kan skimtes. Dette skyldes sollys som reflekteres fra Jorden og kalles jordskinn. Bildet ble tatt fra Jevnaker. Foto: Trym Norman Sannes

Fra 18.35 kunne månesigden sees med en liten kikkert og fra 18.45 til Månen gikk ned i 19-tiden, også med det blotte øye. Det var et merkelig skue for de som var så heldige å finne nymånen på den lyse kveldshimmelen. Det var nødvendig med helt fri sikt mot vest for å kunne se fenomenet.

Se mer om nymånen her.

Om to uker får vi en eksepsjonelt stor fullmåne.

På Østlandet var forholdene perfekte for å se fenomenet. Bildet ble tatt fra Drøbak kl. 18.47. Foto: Cato Skyrudshaugen Toyer

Publisert i Månen | 2 kommentarer

Ett år til viktigste himmelbegivenhet i vårt århundre

Kjempemåner mer vanlig enn antatt

Spektakulær midnattssolformørkelse sett av hele verden

Vakker og sjelden midnattssolformørkelse i vente: En guide

Ny type planeter oppdaget: Vanligere enn stjerner?

Den som venter på noe godt …

Fjernstyrt laboratorium skal lete etter liv på Mars

Design et nytt hjem for menneskeheten!

Se opp for rekordstor fullmåne!

Rekordtynn nymånesigd

Siste innlegg

Siste kommentarer

Arkiv

Kategorier

Meta