Tenk å kunne begynne på nytt på en klode uten forurensning, uten andre miljøproblemer og uten overbefolkning. Tenk å kunne starte med blanke ark og designe transportsystemer, boliger, ja hele byer helt fra grunnen uten å måtte ta hensyn til det som allerede finnes! Hvordan kunne vi fått det? Hvordan kan utfordringene løses på best mulig måte?
Mars - menneskehetens neste hjem? Foto: NASA/ESA/STScI
En storslått konkurransen som ble lansert denne uken kan du være med å foreslå løsninger på disse utfordringene. Selv om det er en stund til vi kan utnytte forslagene på Mars, vil vi gjennom konkurransen trolig lære mye om hvordan vi kan innrede vår egen klode bedre – inntil videre!
All erfaring tidligere viser at vi lærer mye om vår egen planet ved å studere Mars og andre himmellegemer.
Planeten Mars ligger og nærmest venter på å bli et nytt bosted for mennesker. Den trenger en tettere og varmere atmosfære, en såkalt terraforming. Dette finnes det planer for og prosessen kan ta noen hundre år. Da kan man puste, dyrke mat, bo og ikke minst bygge der. Når isen som er på Mars i dag har tint, vil det være sjøer, hav, elver og livgivende regn.
Terraformet Mars. Illustrasjon: Good Morning
Men så vil det bare være å bygge ut: Hvor og hvordan skal hus, bygninger, veier og andre transportsystemet konstrueres? Hvordan kan tilstrekkelige mye energi fremstilles på en miljøvennlig måte? På Mars finnes ikke fossile brensler.
Ved å starte med blanke ark, kan vi lettere se hvordan et jordisk idealsamfunn burde vært og hvordan løsninger her kan bli bedre.
Vinneren i denne spektakulære konkurransen, innholdsmessig kanskje den mest enestående og storslåtte konkurransen i menneskehetens historie (!), får naturligvis bli første nordmann i rommet!
I tillegg vil konkurransen vise potensialet for ingeniørkunst og realfag og inspirere nye generasjoner til å satse på fag som for alvor vil forme vår fremtid.
Fire stadier i terraformingen av Mars. Illustrasjon: Wikipedia
Det er to konkurranser:
En for voksne der ingeniørtalenter inviteres til å bygge på Mars.
En for barn, spesielt elever i 4. til 7. klasse, som oppfordres til å tenke ut hvordan et fremtidig samfunn på Mars kan eller bør se ut.
Det pågår et intenst kappløp mot Mars, og USA, Europa, Russland, Japan og Kina leder an i arbeidet med å innta naboplaneten vår. Den første bemannede ferden til Mars kan skje om 20-30 år, og rundt år 2050 kan menneskeheten ha begynt kolonialiseringen av planeten.
Initiativtager til konkurransen er AF Gruppen og NTNU, Innovasjon Norge og Naturfagsenteret ved UiO er samarbeidspartnere.
Hvorfor holder du på med dette terraformings tullet om Mars, vet like godt sommeg at Mars har for lav gravitasjon til å holde på en atmosfære. For ikke å snakke om konsekvense av manglende magnetfelt.
jeg er verken i 4. til 7. klasse, eller en ingeniør, men jeg ville gjort hva som helst for muligheten til å få dra opp i verdensrommet!
Tror jeg vil gjøre noe av dette uansett om jeg ikke har kvalifikasjon til å faktisk bygge noe… det starter som regel med idèer, ikke sant?
🙂
Det samme tenkte jeg på Harald. I tilegg har vi energiforsyningsproblemet. Hvordan skal dette løses? Kjernekraft med Uran fra jorda? Nei, dette virker helt håpløst intill vi fikser kontrollert fusjon.
Vi kan først og fremst se på nye løsninger her hjemme: http://thevenusproject.com/
Hvis vi alle samarbeidet i stedet for å konkurrere kunne vi bodd på Mars innen utgangen av året. :p
Hei,
når det gjelder energikilder på Mars: En av oppgavene er å gjøre en fremtidig bosetning på Mars miljøvennlig. Så kan man jo definere hva som er miljøvennlig!! Men på Mars finnes det massevis av solskinn (selv om sollyset er noe svakere enn på Jorden), det vil være muligheter for vindkraft, for vannkraft og evt. andre kilder som man måtte kunne tenke ut.
Ingeniørkunst dreier seg mer om å se muligheter enn problemer og begrensninger (selv om disse naturligvis må ligge i bakhodet hele tiden så man ikke lager problemer).
Vennlig hilsen
Knut Jørgen
Vurderte denne oppgaven som noen som kunne bli interresant. Men siden det nå har blitt så mye «terraforming» fokus, så forstår jeg godt hvorfor jeg ikke har fått svar på en e-post jeg sendte til de ansvarlige. For min påstand om at denne konkurransen er useriøs er vel dessverre sannheten. Legger ut kopi av e-posten her slik at andre som vurderer denne oppgaven utifra seriøse forutsetninger slipper å kaste bort tid på den:
«Morn. Takk for avklaringen. Men jeg er ikke helt sikker på om min angrepsvinkel er i samsvar med visjonene for oppgaven. For jeg gikk gjennom den mens jeg ventet på en patching. Og det er mye som ikke er logisk i oppgaveteksten. Først og fremst så velger en ikke angrepsvinkel på Mars. Den er alt definert av forholdene på planeten. Og prioritering av noe som er annerledes og fremtidsrettet? Det siste en ønsker er å sitte på en fremmed planet og vite at ens overlevelse er avhengig av noe som blir prototypet. Så hvis en ønsker overlevelse og mulighet til å være selvforsynt, må en prioritere så primitive og enkle løsninger som mulig. For det sier seg selv at infrastrukturen som kreves for å vedlikeholde/reprodusere en 2. verdenskrigs modell av en radiosender er ekstremt mye mindre enn det som kreves for å vedlikeholde/reprodusere en iphone4 med tilhørendes infrastruktur. Men funksjonen er den samme: Trådløs kommunikasjon.
Og miljø? En skal ivareta hvilket miljø? Kanskje en må passe på å ikke forurense atmosfæren som nesten ikke eksisterer og alt er dødelig? Så her har vi en definisjon som er i bruk på jorden men som ikke engang har referanserammer på Mars. Og ikke noen praktisk betydning, med mindre en foretar en seriøs redefinisjon av miljøbegrepet. For eksempel slik at det omfatter bare det kunstige miljøet en må opprette for at mennesker skal overleve der.
Så alt i alt virker dette mer som en pr-jippo der en ønsker å få frem ”kreative” løsninger og personene bak dem fremfor noe som faktisk fungerer. Noe som for øvrig dessverre er meget representativt for byggeprosjekter her på jorden også. Det er tross alt en holdning at det er viktigere å imponere enn at det faktisk skal fungere. 🙂
Oppsummert ender det med at hvis jeg skal ta meg tid til å levere en seriøs besvarelse, så må oppgaveteksten redefineres til de realistiske forholdene på Mars. Og da kommer oppgaven til å avvike så mye fra den opprinnelige konkurransen at den ikke engang vil bli vurdert av juryen. En konklusjon som jeg frykter at mange fra rene tekniske miljøer også kommer til. Så her bør dere kanskje gå ut med en avklaring hvis dere er interessert i å få deltakelse fra teknikere. Inntil evt. en slik avklaring, legger jeg dette på is.»
Og siden det nå ser ut som oppgaven nettopp er redefinert til et fantasiprosjekt, ref. bloggen og terraforming, blir dette her som scifi litteraturens «deus ex machina». For ethver problem med en konstruksjon kan da løses med «men etter terraformingen vil ikke dette være noe problem». Og det blir for dumt. Spesielt siden variasjon i atomsfæretrykket og den lave temperaturen kan gi konstruksjonfordeler som en ikke har på jorden.
Så jeg håper at både Ødegaard og de andre involverte i denne konkurransen innser at de med en slik holdning skremmer bort alle seriøse deltakere. Og at de fatter korreksjoner av oppgaven med tilhørendes forlenging av innleveringsfristen slik at de unngår at hele oppgaven blir en flopp. For det er for ille at oppgaveformuleringen har uformelt tatt denne dreiningen fra realitet til meget dårlig scifi.
Mvh. R. Nyborg, siv.ing.
Først virket dette veldig interessant, frem til jeg skjønte at dere har laget et fantasikonsept. Når dere mener vi må ta hensyn til Mars sin lave gravitasjon og fabler om å smelte is og lage atmosfære. Dette må være en reklamekampanje for AF Gruppen ikke stort mer, de søker vel ingeniører som har fantasi, men som mangler virkelighetsbegrep.
Under følgende forutsetning ville jeg vært tilbøyelig til å vurdere oppgaven:
1. Hvis vi får lage forbehold om at mennesker, dyr og planter fra jorden kan utvikle seg uten enorme missdannelser i den lave gravitasjonen er første hinder løst.
2. Et forbehold om at vi klarer å lage et type skjold som beskytter basene mot meteoritter som naturlig nok ikke brenner opp i den übertynne atmosfæren.
3. Forbehold om at solstormene ikke herjer planeten, evt. at vi har til rådighet teknologi som kan lage magnetiske felter over bosettingene.
Oppgaven kunne til fordel vært formet slik at vi fikk lage en plan for hvordan Mars kan gjøres klar til terraforming. Først da vil forutsetningene ligge til rette for å prosjektere Anlegg- infrastruktur, transport, bygg og eiendom, miljø og energi.
Mvh
Hobbyastronom og byggingeniør
Hvis jeg skulle i gang med å designe bomiljø på en splitter ny planet, ville det være naturlig å ta utgangspunkt i Venusprosjektet http://www.thevenusproject.com.
Underlig at vi ikke har tatt det i bruk her på jorda for lengst…
Fantasiprosjekt eller ikke, denne typen prosjekter er både naive og farlige. Naive, fordi de ikke innser hvor komplekst og skjørt et økosystem vi er avhengige av er og vil være. Farlige, fordi de er det grelleste utslaget av teknologioptimismen der alt ordner seg, bare vi utvikler teknologiske løsninger.
Problema vi har på jorda er enorme og akutte. Overbefolkning, sammenbrudd i økosystemer, masseutryddelse av livsformer, økonomiske systemer i kollaps, matmangel, vannmangel, klimaendringer, energikrise – en verden som er helt ute å kjøre, og få eller ingen lyspunkter i sikte. Bygge enorme installasjoner på en annen planet for å rømme fra problema, når vi ikke engang klarer å opprettholde et økosystem som vi fikk fiks ferdig? Sludder og pølsevev.
En mer fornuftig og jordnær (bokstavelig talt) konkurranse kunne f.eks. vært å finne ut hvordan vi skal flytte mennesker effektivt over Atlanterhavet om noen år, når det ikke lenger er lønnsomt å utvinne olje. Eller kanskje noe så enkelt og grunnleggende som hvordan vi skal klare å brødfø 7 milliarder mennesker de neste par åra samtidig som ferskvann og jordsmonn forsvinner foran øya på oss.
Hans-Christian Holm
siv.ing. (i dag med en viss skam på yrkets vegne)
Godt å se at det er andre fra hovedmålgruppene for konkurransen som har reagert på at oppgaven blir fremstilt som fantasiprosjekt. Elles kunne en sitte igjen med et inntrykk at en nok engang er «vanskelig» bare fordi en vil ha løsninger som fungerer i den virkelige verden. Eller i dette tilfelle: På den virkelige Mars.
Vet ikke om det er bare et sammentreff, men det ser ut som at reklamen for konkurransen har forsvunnet fra nettet. Har nettopp tatt litt nyhetssurfing og det er ikke noe reklame for den på de 10-talls nettavisene jeg har vært innom. Så kanskje noen har tatt et hint? Er lov å håpe….
I mens har jeg tørket støv av bokhyllen og lett frem Red Mars, Green Mars og Blue Mars av Kim S. Robinson. Den første boken er nokså rellevant mht. til en realistisk miljøbeskrivelsen. Er også etter min mening den definitvt beste av den som bl.a. stakk av med en Nebula pris. Mye bra teknisk scifi der. For selv om en tar en del tekniske innovasjoner som selvfølge, er miljøbeskrivelsen og utfordringene forholdsvis realistisk. I det to andre bøkene kan dette diskuteres, siden det tas store forutsetninger for å få i gang en terraforming. Men de er ikke dårlige. Mener at begge fikk en Hugo pris. Så de to siste kan faktisk anbefales hvis en ønsker å ha bakgrunnsmateriale for miljøet og konstruksjonsmulighetene under/etter en terraforming.
Så selv om jeg har mine tvil til selve konkurransen, er det en grei unnskyldning til laste ned noen gamle bøker til påskeferien. For konkurranse eller ikke, hva er bedre enn påskeferie, sol (evt. snøstorm så en slipper å gå på ski) og 3 passelige mursteiner med forholdsvis teknisk scifi?
Mvh. R. Nyborg, siv.ing.
Et enkelt spørsmål:
Hva slags atmosfære har sterk nok drivhuseffekt til å gi Mars et jordisk klima og er samtidig mulig å puste i for mennesker?
Hvorfor ikke ha en parallell konkurranse med samfunnsvitenskaplig vinkling også? F.eks. noe som dette:
Gitt at overbefolkning og økologiske katastrofer om noen tiår har gjort jorda så ubeboelig at menneskene må bosette seg på Mars, skisser noen spennende løsninger på følgende utfordringer:
– Hva skal kriteriene være for å velge hvem som får være med til Mars og hvem som får bli?
– Hvordan skal de som er igjen på jorda fordele ressursene?
– Hvordan opprettholde demokrati og menneskerettigheter i en overbefolka verden med mangel på alle livsviktige ressurser?
– Bør de som bosetter seg på Mars ha kontakt med de som er igjen på jorda, i så fall hvordan?
– Bør vi avvikle det gjenværende livet på jorda helt for å forkorte lidelsene, i så fall hvordan?
Vinneren får Dr. Strangelove på DVD.
HC, fortsatt siv.ing.
Lav tyngdekraft til å holde på atmosfæren… og er det ikke slik at Mars ikke har noe særlig magnetfelt? Hvordan blir man beskyttet fra solen da? Man kan jo knapt ferdes ute.
Sjekket nettopp ut sidene til oppgaven med litt håp om en spesifisering av den der en kutter ut terraforming tuilet og forholder seg til realiteter. Men neida…. Terraformingen skal skje ved «magi» mens så forventes det at løsningene skal ta hensyn til de samme forhold som umuliggjør terraforming med dagens teknologi. En kan vel ikke akkurat påstå at dette her er god reklame for AFGruppen. For de fremstår som en meget lite fristendes arbeidsplass for ingenører/siv.ing. hvis de har så liten kunnskap om den yrkesgruppen at de ikke engang er i stand til å utforme en oppgave til oss. For i dette tilfellet her har de gått i samtlige klassiske tabber ved overføring av en oppgave fra design/markedsføring til ingeniør/realisering. Så dette her er er så typisk «ikke bry deg om detaljer» prosjekt som det kan bli. Og alle vet at slike prosjekt nettopp havarerer fordi «detaljene» ikke var så ubetydelige som en hadde fått instrukser om.
Heldigvis så jobber jeg ikke i AFGruppen og det er frivillig å delta på oppgaven. Så jeg kjører kort og godt en «boikott» av hele opplegget inntil de enten sier at en skal droppe Mars og realisere oppgaven under jordiske forhold (noe som trolig var intensjonene med oppgaven helt til en på markedsavdelingen sa «la oss legge oppgaven til verdensrommet for å få oppmerksomhet!») eller de spesifiserer at vi skal begynne på Mars med blanke ark og dagens situasjon. Og så må en finne ut hvordan en skal løse problemer rundt dødelig stråling, nesten ingen atmosfære, minimalt med vann og en prislapp på transport per kg som umuliggjør import av det en trenger til byggingen. Det hadde vært en morsom oppgave. Men for AFGruppen er vel ikke «hvordan bygge bunkers med to tomme hender på Mars» en tilstrekkelig «spennendes» oppgaveformulering fra et design/markedsføringsmessig synspunkt….
Og på den andre siden: Tur til verdensrommet eller en ny båt? Med en tur til verdensrommet slipper en tross alt vinterlagring og vårpussen. Så det spørs om det ikke er enklere måter å komme seg til verdensrommet på enn ved å vinne denne konkurransen. 😉
Rakett!!
Den største utfordringen er oss selv, altså menneskesinnet. Vi tror oss så veldig intelligente, men det er en illusjon. Hvordan da? Vel, alle vet at vi er i ferd med å ødelegge planeten vi bor på nå, men like fullt mangler villigheten som skal til for for å stanse den katastrofale utviklingen. Det vitner om det motsatte av intelligens, for å si det høflig. Hvordan skal vi da klare å skape noe bedre på Mars? Nei, det ville nok ikke tatt lange tida før smarte gründere igjen beslaglegger fellesressurser for profitt, og uten tanke på framtida til kloden eller livsvilkårene for oss beboere.
Flere her har påpekt at Mars har for svak tyngdekraft til å holde på en tykk atmosfære, men det er en sannhet med modifikasjoner.
De to marsroverne Spirit og Opportunity har funnet sterke indisier på at Mars har hatt flytende vann i lange perioder tidlig i sin historie, så da må atmosfæretrykket ha vært mye høyere enn i dag. Selv om den svake tyngdekraften (en tredel av Jordas) bidro til at mesteparten av atmosfæren forsvant, må den ha vært ganske tett i et tidsrom på mange millioner år. Hvis vi på et eller annet vis klarte å heve atmosfæretrykket på Mars til jordisk nivå ved å tilføre ca 4000 billioner tonn med luft, ville mesteparten av denne lufta bli værende der i en evighet i forhold til de tidsperspektiver som mennesker flest er i stand til å forestille seg.
Gjennomsnittlig atmosfæretrykk på Mars i dag er bare 0,6 % av Jordas (som i litt over 30 000 meters høyde hos oss), og det er altfor tynt av tre grunner:
1) Vi ville ikke kunne puste der selv om atmosfæren besto av 100 % rent oksygen.
2) Vann kan ikke eksistere i flytende form, i hvert fall ikke innenfor et rimelig stort temperaturintervall.
3) Ingen drivhusgass eller kombinasjon av drivhusgasser vil kunne heve temperaturen med mer enn noen få grader. Selv om 95 % av marsatmosfæren er CO2, klarer ikke drivhuseffekten på Mars å varme opp planeten mer enn 4-5 grader, og det monner lite når middeltemperaturen der er ca 60 kuldegrader. Hos oss gir CO2 en oppvarming på 6-7 grader, enda det over hver kvadratmeter på Jorda er nesten 30 ganger mindre CO2 enn på Mars. Det skyldes at et høyt atmosfæretrykk skjerper virkningen av drivhusgassene selv om 99 % av jordatmosfæren består av ikke-drivhusgasser som nitrogen og oksygen.
En kjempe skremende IDE. Jeg elsker ideen. Takk
Likte spessielt bildet av deg på Mars Knut :p