En svært viktig epoke innen romvirksomhet og romforskning ble avsluttet da romfergen Atlantis ble skutt opp i rommet fredag kl. 17.30. Oppskytningen innledet er 12 dager lang ferd som blir den siste av mer enn 130 ferder foretatt med i alt fem romferger. Takket være romfergene har vår kunnskap om verdensrommet blitt revolusjonert og samtidig blitt allemannseie.
Lysekkoet fra den første nære supernovaen på 400 år. I 1987 eksploderte den i en nær nabogalakse. Foto: NASA, ESA, and P. Challis (Harvard-Smithsonian Center for Astrophysics)
Helt siden romfartens spede begynnelse på slutten av 1950-tallet har man drømt om å ha gjenbrukbare romfartøyer. Etter mange års planlegging, mange problemer og forsinkelser ble resultatet romfergene. De skytes opp som en rakett, kan være et par uker i rommet for å utføre ulike oppdrag og lander som et glidefly. Den første ferden fant sted 12. april 1981 og den siste begynte 8. juli 2011, 30 år senere. Underveis har det vært to katastrofale ulykker med tap av ferge og mannskap.
Drømmen som oppfylte drømmen
Oppfyllelsen av drømmen om et gjenbrukbart romfartøy gjorde det også aktuelt å tenke mer på mulighetene for å sende et stort teleskop opp i bane rundt Jorden. På bakken forstyrres observasjonene av fjerne objekter av vær, vind, urolig luft og dagslys. Fra en posisjon i verdensrommet ville et teleskop kunne ta bilder av fantastisk kvalitet. Den 24. april 1990 ble romteleskopet Hubble utplassert i bane 600 kilometer over bakken ved hjelp av romfergen.
Astronomenes store drøm burde vært oppfylt. Dessverre var hovedspeilet, som skal samle og fokusere lys fra fjerne objekter, slipt litt feil. Men takket være en ny romfergetur i 1993 klarte teleskopet å se skarpt og har siden mye mer enn oppfylt forventningene.
Teleskopet har med en million sylskarpe bilder av tåker, galakser, kvasarer, stjernehoper og utallige andre objekter antagelig alene lært oss mer om verdensrommet enn alle andre teleskoper til sammen. Bilde nummer en million ble tatt 4. juli 2011.
Se www.bangirommet.no for flere bilder, lenker og info om norske filmer som presenterer billedmaterialet.
Vi har fått bevis for supertunge sorte hull som i galaksenes kjerner slurper i seg hele stjerner og solsystemer. Vi har forstått hva som skjer når galakser kræsjer, vi har sett stjernenes store fødestuer, fulgt dramatikken i de ytre planetenes atmosfærer, oppdaget kjempetunge stjerner, studert eksploderende stjerner, kosmiske supersmell og Universets barndom, samt løst en svært lange rekke av astronomiens største mysterier.
Samtidig har bildene blitt gjort tilgjengelig for folk flest slik at alle har kunnet følge med på de fantastiske oppdagelsene.
Det har til sammen vært fire serviceferder med romfergen til Romteleskopet. Da har Hubble blitt hentet inn i lasterommet slik at astronautene har kunnet reparere og bytte deler. Uten romfergene hadde det vært tilnærmet umulig å ha et slikt teleskop i drift så lenge.
Også gammaobservatoriet CGRO og røntgenobservatoriet Chandra ble sendt opp med romferger. De er brukt til å utforske ekstreme og energirike fenomener i verdensrommet, slik som sorte hull.
To galakser danser rundt hverandre og endres av tyngdekreftene. Foto: NASA, ESA, and the Hubble Heritage Team (STScI/AURA)
Opplev det fantastiske billedmaterialet
Besøk gjerne billedbanken til Romteleskopet Hubble eller sidene til røntgenteleskopet Chandra.
Se også mer informasjon, flere bilder og lenker på www.bangirommet.no. Der finnes også informasjon om to norske filmer om og med Hubble-bildene.