I september 1859 ble Jorden rammet av et utbrudd på Solen som hadde nærmest episke dimensjoner. Det var kraftig nordlys så langt sør som Cuba og Hawaii og telegraftrådene nærmest glødet. Før eller senere kommer et nytt supersmell på Solen. Og nå gjør høyteknologien oss svært sårbare.
Utbruddet 4. November 2003 var et sjeldent og dramatisk superutbrudd, antagelig det største siden september 1859. Foto: SOHO/NASA
Solen har lyst noenlunde stabilt i nesten 5 milliarder år. Men på overflaten av Solen koker og bobler de hete gassene. Gigantiske, virvellignende magnetfelt kortslutter av og til og slynger enorme skyer av superhet gass ut i rommet med flere millioner km/t. Omtrent hvert 11. år blir Solen spesielt aktiv og det er unormalt mange smell og utblåsninger. Disse kan treffer Jordens magnetfelt og atmosfære og forårsake nordlys og forstyrrelser i magnetfeltet.
I steinalderen kunne menneskene sitte rundt leirbålet og nyte fantastiske nordlys. Men i våre dager har vi gjort oss følsomme for de såkalte solstormene. De siste tiårene har det flere ganger vært solstormer som har forårsaket strømbrudd, problemer med radiokommunikasjon, skader på satellitter og problemer med GPS-systemet.
I USA diskuteres det nå hvordan man kan beskytte samfunnet mot de kraftigste solstormene siden vi venter et nytt maksimum i solaktiviteten i 2013. Også i Norge har mange begynt å forberede seg, ikke minst fordi ekstreme utbrudd i 2003 påvirket strømnettet i Sverige og Danmark.
Sannsynligheten for et ekstremt utbrudd er forholdsvis liten, men konsekvensene kan bli svært store. Mindre dramatiske utbrudd forekommer oftere, men har mindre konsekvenser.
Mer om solstormer, konsekvensene av disse og utbruddene i 1859 og 2003.