Knut Jørgen Røed Ødegaards astroblogg

Dramatisk kometstup mot Solen

Skrevet 14. desember 2011 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

I dag og i morgen kan vi følge en komet på dens spektakulære selvmordsferd mot Solen. I løpet av fredag vil kometen forsvinne inn i de ytre delene av Solens brennhete atmosfære og høyst sannsynlig fordampe i et dramatisk lysshow. Dette er antagelig den største kometen som noen gang er sett stupe inn i Solen.

Oppdatering 15.12 kl. 23.45: Kometen er nå Solsystemets nest største objekt etter at kometkjernen og halen har vokst dramatisk det siste døgnet. Årsaken er solvarmen som forårsaker voldsom fordampning. I løpet av natten vil kometen trolig være historie!

Kometen nærmer seg nedenfra. Bilde tatt 15.12 kl. 10.30 norsk tid. Foto: SOHO/ESA/NASA

Kl. 08.30 norsk tid torsdag morgen er kometen mye nærmere og mye mer lyssterk. Foto: SOHO/ESA/NASA

Bilde tatt på kvelden 14. desember. Kometen kommer inn mot Solen nedenfra. Foto: SOHO/ESA/NASA

Oppdatering 15.12.11 kl. 14:20: De neste bildene er ventet inn i 17-tiden. Se oppdateringer på www.bangirommet.no.

Komet Lovejoy (C/2011 W3) ble oppdaget så sent som 2. desember av den australske amatørastronomen Terry Lovejoy. Kometen er et uvanlig stort medlem i den såkalte Kreutz-familien av solstrykere. Disse kometene er fragmenter av en antatt kjempekomet som (trolig i 1106) gikk i oppløsning. Med noen dagers mellomrom viser bilder fra romobservatoriet SOHO småkometer som stuper inn i Solen. Men disse er for det meste mindre enn 10 meter store. Kjernen til komet Lovejoy er 200 meter bred.

De siste dagene har lysstyrken til kometen økt kraftig og det ser nå ut til å kometen vil bli en av de sterkeste solkometene noen gang, trolig med omtrent samme lysstyrke som komet C/1979 Q1 (SOLWIND). På det nærmeste vil kometen passere 140 000 kilometer fra soloverflaten i morgen og fredag.

Dramatikken følges nå av solobservatoriet SOHO som befinner seg 1,5 millioner kilometer ute i verdensrommet.

På bildet over er selve Solen dekket til, men markert med en hvit sirkel. Når Solen er 1,4 millioner kilometer bred, er det åpenbart at kometen og dens hale begynner å få formidable dimensjoner. Og langt mer ekstremt skal det bli!

Kometer er klumper av skitten snø som kommer fra de ytre delene av Solsystemet. Der ute finnes det milliarder av klumper med frosne gasser, snø, is stein og støv som samlet seg da Solsystemet ble til for 4,6 milliarder år siden. En gang i blant kommer slike skitne snøballer ut av kurs og stupdykker innover mot det indre av Solsystemet. Da fordamper is, snø og frosne gasser og legger seg som en tåke rundt snøballen. Stråling og partikkelstrømmer fra Solen blåser stoffet utover og komethalen oppstår.

Når en komet kommer virkelig nær Solen, slik som i dette tilfellet, vil den vanligvis fordampe fullstendig på bare noen timer.

Følg saken på www.bangirommet.no de neste to dagene!

Publisert i komet, Solen | 5 kommentarer

Spektakulær måneformørkelse

Skrevet 10. desember 2011 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

I ettermiddag kunne en spesiell måneformørkelse observeres over de delene av landet som ikke hadde for mye skyer. Spesielt den avsluttende, delvise fasen var et fantastisk skue.

Solen treffer igjen en del av Månen under den delvise fasen. Foto: Arne Danielse

I Sør-Norge var Månen under horisonten frem til totaliteten begynte og da var himmelen for lys til at det var enkelt å finne den formørkede Månen. Litt lett dis gjorde oppgaven enda vanskeligere. I Nord-Norge stod Månen da mye høyere og på en mørkere himmel.

Flere bilder og film.

Da de første solstreifene nådde den nedre siden av Månen i 16-tiden ble formørkelsen imidlertid en virkelig imponerende skue – mye finere enn bildene kan tyde på. Siden Månen stod lavt på himmelen virket den større og mer imponerende enn vanlig og hele den formørkede delen av Månen kunne skimtes som en nærmest spøkelsesaktig skygge.

Det er 4 år til neste måneformørkelse, men svært mye spennende skal skje lenge før den inntreffer: Allerede tirsdag kveld får vi en av årets flotteste stjerneskuddsvermer, Geminidene.

Samtidig kan vi for alvor begynne å glede oss til og forberede oss til Venus-passasjen 6. juni neste år. Det blir en av de viktigste og sjeldneste himmelbegivenhetene i vår tid!

Du kan lese mer om himmelbegivenhetene frem til 2015 på www.astroevents.no og finne ut hvordan du kan forberede deg på disse og få oppleve de på best mulig måte. Der kommer det også flere bilder fra måneformørkelsen i løpet av kvelden.

Første del av den delvise fasen. Foto: Arne Danielsen

Publisert i formørkelser, Månen | 2 kommentarer

Opplev den flotte formørkelsen!

Skrevet 10. desember 2011 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Nå er det ikke lenge til den store måneformørkelsen begynner i Nord-Norge og fra 15-tiden kan fenomenet også sees i Sør-Norge. Det kan virkelig lønne seg å benytte anledningen til å oppleve dette flotte naturfenomenet – det er 4 år til neste anledning og tiden på døgnet og uken gjør denne formørkelsen ekstremt lett tilgjengelig, også for barn!

Oppdatering 16.07: Månen begynner å komme inn i solskinnet igjen. Et helt rått skue! Ut og kikk mot nordøst om dere ikke alt har gjort det!

Oppdatering 17.04: Formørkelsen nærmer seg slutten. Bilder fra webcast kan sees på astro.viten.no. I kveld blir det også lagt ut flere høykvalitetsbilder på www.astroevents.no.

Men det er snart mer å glede seg til:

Allerede tirsdag kveld kommer en av årets sterkeste meteorsvermer, Geminidene. Les mer om denne her.

Deretter roer det seg frem mot den virkelig historiske, internasjonale begivenheten 6. juni neste år: Venus-passasjen!

Totale måneformørkelser er ofte vakkert røde. Foto: Arne Danielsen

I Nord-Norge kan den innledende, delvise fasen sees fra kl. 13.45. De fleste steder i Sør-Norge som har god horisont mot nordøst kan se innledningen på totalfasen fra 15.06. Formørkelsen er total frem til til 15.57 og da begynner en ny, spektakulær delvis fase. Denne slutter kl. 17.18.

Observasjonsguide, med spesielle råd for de store byene i Sør-Norge finner du her.

Mer informasjon om formørkelsen, inkludert forklaringen på hvorfor den inntreffer finner du her.

Webcast av begivenheten kan du følge på astro.viten.no.

Under de delvise fasene kan vi spesielt legge merke til at skyggen fra Jorden er krum. Måneformørkelser er de eneste anledningene vi har til å observere at vår planet er rund!

Sett fra Månen er dette en total solformørkelse og Jordens atmosfære sees som en tynn, lysende ring. Illustrasjon: Knut Jørgen Røed Ødegaard

Publisert i formørkelser, Månen | 2 kommentarer

Sjekk helsen til Jordens atmosfære

Skrevet 7. desember 2011 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Lørdag ettermiddag kan vi sjekke hvordan forholdene er i Jordens atmosfære. Da passerer Månen inn i skyggen fra Jorden og blir formørket. Sollys som passerer gjennom Jordens atmosfære farger Månen under hendelsen. Dermed kan vi teste forholdene her på Jorden!

Totale måneformørkelser kan være meget vakre! Foto: Arne Danielsen /astronomi.no

Dersom vi hadde stått på Månens overflate ville vi opplevd en total solformørkelse. Rundt den kullsorte nattsiden av Jorden ville atmosfæren lyst som en tynn, rødlig ring. Atmosfæreringen befinner seg der hvor Solen står opp eller går ned. Måneformørkelser avspeiler derfor alle Jordens soloppganger og solnedganger på en gang!

Sett fra Månen er det under en total måneformørkelse en total solformørkelse! Den røde ringen er Jordens atmosfære som blir opplyst av sollyset. Vi ser alle Jordens soloppganger og solnedganger på en gang! Illustrasjon: Knut Jørgen Røed Ødegaard

Etter større vulkanutbrudd eller omfattende branner er det mye rusk i atmosfæren og lite lys slipper gjennom til Månen. Formørkelsen blir dermed gjerne grå og mørk. Det samme kan skje dersom det er unormalt mye skyer på de delene av Jorden der det er soloppgang eller solnedgang under formørkelsen. Denne gangen er himmelen over Norge litt med på å bestemme månefargen, men ikke i så stor grad siden Norge er lite i forhold til Jorden.

Under de delvise fasene før og etter totaliteten kan vi forresten se Jordens runde skygge bevege seg over Månen. Måneformørkelser er de eneste anledningene vi har til å se at vi bor på en rund planet!

Værutsiktene er lovende for en stor del av landet og formørkelsen finner sted i en perfekt tid av døgnet og uken for at virkelig mange kan få oppleve den vakre begivenheten!

Mer om formørkelsen, inkludert tider, på www.astroevents.no og her finner du en observasjonsguide.

Publisert i formørkelser, Månen | 2 kommentarer

Observatorium har funnet planet i beboelig sone

Skrevet 5. desember 2011 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

NASAs romobservatorium Kepler har i 2,5 år blitt brukt til å lete etter jordlignende planeter som befinner seg i beboelig sone rundt sine moderstjerner. I slike tilfeller kan vann være i flytende form o teoretisk gi muligheter for livsformer slik vi kjenner dem. Det første funnet av en slik planet med Kepler er nå bekreftet. Samtidig er det oppdaget en meget lang rekke kandidater.

Vårt solsystem sammenlignet med Kepler-22. I den beboelige sonen kan vann være i flytende form og muliggjøre livsformer. Illustrasjon: NASA/Ames/JPL-Caltech

Planeten med betegnelsen Kepler-22b er omtrent 2,4 ganger større enn Jorden, men man vet ikke om den er en steinplanet, eller om den består av gass eller noe flytende. Likevel er dette er viktig steg videre på letingen etter Jordkloden II.

Den såkalte beboelige sonen rundt en stjerne betegner området der planeter kan gå i bane og ha flytende vann. Kepler-22b befinner seg 600 lysår fra oss og planeten bruker 290 døgn på et omløp rundt en sollignende stjerne av samme type som vår egen. Moderstjernen er bare litt mindre og kjøligere enn Solen.

Siden oppskytningen i mars 2009 har Kepler overvåket mer enn 150 000 stjerner for å se etter planeter som passerer foran dem og skygger for litt av lyset. Når planetkandidater er funnet med Kepler blir teleskoper på bakken og et annet romteleskop brukt til å undersøke kandidatene nærmere.

I februar i år ble det kunngjort at 54 mulige planeter var oppdaget i beboelig sone. Kepler-22b er den første av disse som bekreftes. Under en konferanse som holdes i disse dager er 1094 planetkandidater presentert og totalene r når 2326. Av disse er 207 omtrent på størrelse med Jorden, 680 er såkalte superjordkloder, 1181 er på størrelse med Neptun, 203 på størrelse med Jupiter og 55 er enda større.

Se også NASAs pressemelding

og sak på www.bangirommet.no.

Kepler-22b er en planet som befinner seg godt inne i sin beboelige sone rundt en sollignende stjerne. Den er den minste som hittil er funnet i en beboelig sone. Illustrasjon: NASA/Ames/JPL-Caltech

Publisert i exoplaneter | 14 kommentarer

Desember full av høydepunkter på himmelen

Skrevet 1. desember 2011 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Denne måneden kan vi få oppleve en total måneformørkelse og en kraftig meteorsverm med bare tre dagers mellomrom. En uke opplever vi årets mørkeste dag.

Formørkelsen 15. juni 2011: Begynnelsen av den delvise fasen var uvanlig oransje/rødlig. Det kan lett sees at jordskyggen er krum. Den kommende formørkelsen kan komme til å bli ganske lik. Foto: Trym Norman Sannes

Lørdag 10. desember opplever vi den tredje totale måneformørkelsen i Norge på under ett år. Denne gangen inntreffer formørkelsen på en perfekt tid for at alle skal kunne få oppleve den: Lørdag ettermiddag.

I sørlige deler av Sør-Norge står Månen opp etter at totaliteten har begynt, men i resten av landet kan den 51 minutter lange totaliteten sees i sin helhet. Da farges Månen antagelig vakkert burgunderrød. Men før og etter totaliteten er det spektakulære delvise faser hvor Månen beveger seg inn og ut av Jordens runde skygge.

Under en total måneformørkelse passerer sollyset gjennom Jordens atmosfære og treffer Månen mens denne befinner seg inne i helskyggen fra Jorden. Dersom vi hadde stått på Månens overflate ville vi opplevd en total solformørkelse. Rundt den kullsorte nattsiden av Jorden ville atmosfæren lyst som en tynn, rødlig ring. Atmosfæreringen befinner seg der hvor Solen står opp eller går ned. Måneformørkelser avspeiler derfor alle Jordens soloppganger og solnedganger på en gang!

Forholdene i Jordens atmosfære bestemmer hvor lys eller mørk Månen blir under formørkelsen og dessuten hvilken farge Månen får. Dersom det er mye forurensning i atmosfæren (for eksempel fra branner eller vulkanutbrudd) eller det er mye skyer der hvor Solen står opp eller går ned, blir formørkelsen mørk og grå. Er atmosfæren ren, blir formørkelsen gjerne flott burgunderrød.

Formørkelsen er total fra 15.06 – 15.57 og i en drøy time både før og etter er det spektakulære delvise faser mens Månen beveger seg inn og ut av jordskyggen. I Sør-Norge sørvest for Oslo kommer Månen opp under totaliteten. Jo lenger nord i landet man befinner seg, jo høyere er Månen under formørkelsen, jo mer sees av de innledende fasene og jo mørkere er himmelen. De siste fasene blir svært severdige i hele landet.

Observasjonsguide og lokale forhold

Fire år til neste gang!

Dette er den tredje totale måneformørkelsen i Norge på under ett år, den forrige fant sted 15. juni. Men nå må vi vente helt til 28. september 2015 på å få oppleve en ny total måneformørkelse på norsk jord! Det kan derfor sterkt anbefales å få med seg denne formørkelsen dersom værforholdene tillater det! Det er også svært sjelden en slik formørkelse finner sted på et så gunstig tidspunkt for at alle skal kunne få oppleve fenomenet.

Totale måneformørkelser kan sees helt uten hjelpemidler.

Les mer om formørkelsen på www.astroevents.no der det også blir en webcast av begivenheten lørdag 10. desember.

Totale måneformørkelser kan være meget vakre! Foto: Arne Danielsen /astronomi.no

Meteorregn på Lucianatten

På kvelden 13. desember og særlig natt til 14. desember får vi en av årets aller flotteste meteorsvermer. Det er anslått at opptil 120 stjerneskudd i timen kan regne over oss, med antatt maksimum rett før morgengry 14. desember. Aktiviteten i denne svermen har tiltatt år for år, men i år forstyrrer månelyset såpass mye at de svakere stjerneskuddene forsvinner for oss. Det er derfor litt vanskelig å estimere hvor mange stjerneskudd som blir synlige. Men veldig severdig skal det bli!

Det viktigste er å kle seg godt, finne et mørkt sted der man kan se mye av himmelen og kikke tålmodig opp såpass lenge at man får godt nattsyn.

Les mer om denne meteorsvermen her.

Meteorer fotografert fra Italia i 1998. Foto: Lorenzo Lovato

En ukes tid senere kommer vi til årets mørkeste dag, 22. desember. Kl. 06.30 norsk tid denne dagen har Solen sin sydligste posisjon på himmelen og deretter vil den sakte komme høyere på himmelen hos oss slik at vi får gradvis lysere og lengre dager.

Publisert i Uncategorized | Kommentarer er skrudd av

Det hagler steiner

Skrevet 16. november 2011 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

De siste to dagene er det observert to kraftige ildkuler over Sør-Norge. Den ene ble observert mandag kveld i 21-tiden, den andre i dag (onsdag) tidlig litt over kl. 07. Vi trenger flest mulig observasjoner for å kunne kartlegge hvor eventuelle steiner fra rommet kan ha falt. Saken blir oppdatert utover dagen!

Ildkule fotografert av Arne Danielsen i 1998. Foto: Arne Danielsen

Den sistnevnte ble observert så langt nord som Dovre, et stykke inn i Sverige og til og med syd for København. Vi har fått en lang rekke meldinger fra Østfold, Vestfold og Akershus, men også Oppland, Bergen Sørlandet og Møre og Romsdal. For å kunne krysspeile for å finne eventuelle meteoritter på bakken trenger vi flest mulig observasjoner fra et størst mulig område.

Tidligere i dag tydet de første observasjonene på nedfall på svensk side av grensen, nå ser det ut til at nordlige deler av Østlandet er sannsynlig område og vi ønsker flere observasjoner, særlig fra dette området. Dersom det i morges skulle vært hørt lyder i tilknytning til lysfenomenet (gjerne 2- minutter etter lyset), er vi spesielt interesserte! Hva vi ønsker:

Ditt observasjonssted, mest mulig nøyaktig angitt
Himmelretning som du observerte ildkulen i (øst, vest, nord, sør)
Hvilken retning ildkulen beveget seg i (altså hvilken retning den beveget seg mot).
Ildkulens høyde på himmelen. På en armlengdes avstand (strak arm), vil en knyttneve være omtrent 10 grader høy.
Farge og form. Delte den seg? Falt det av biter?
Hvordan forsvant ildkulen? Sluknet den? Forsvant den bak noe (hus/trær/åser)? I tilfelle omtrent hvor høyt på himmelen var den da du mistet den av syne?
Hørte du/dere noen lyder etterpå? I tilfelle hvor lenge etterpå?
Ditt navn, epost og telefonnummer. Verken disse eller andre personlige opplysninger blir naturligvis gitt til andre.

NB! Rapporten sendes til knutjo@astro.uio.no

NB! Det er IKKE nødvendig å svare på alle spørsmålene over – ta bare de du kan fortelle noe på.

Se også her for mer om ildkulen i oktober. Denne er krysspeilet og sannsynlig nedfallsområde er i Valdresflya et stykke syd for Bessheim.

Spektakulær utforskning i Mars i vente

Den 25. november skal det svært avanserte laboratoriet Curiosity sendes opp for å undersøke Mars på leting etter spor av livsformer.

Les mer om dette her.

Publisert i himmelfenomen, meteorer, meteoritter | 3 kommentarer

Stor asteroide farer forbi i natt

Skrevet 8. november 2011 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Til natten farer en 400 meter stor asteroide forbi Jorden med nesten 50 000 km/t. Dette er første gang vi på forhånd har visst om at en så stor asteroide skal passere så nær og vi får en unik mulighet til å undersøke et veldig interessant objekt.

Nytt bilde: Radarbilde av 2005 YU55 tatt 07.11 kl. 20.45 norsk tid mens asteroiden var 3,6 måneavstander, 1,38 millioner kilometer, fra Jorden. Asteroiden er ganske rund, men vi ser minst ett stort krater (oppe til venstre) og en stor åsrygg (oppe til høyre). Foto: NASA/JPL-Caltech

For hvert minutt som går kommer nå asteroiden 2005 YU55 nærmere oss. Kl. 00.28 natt til onsdag, norsk tid, vil avstanden være 324 600 kilometer, 25 ganger Jordens diameter og 85 % av avstanden til Månen. Det vil være første gang siden 1976 at en så stor asteroide har kommet så nær Jorden og det vil, så vidt vi vet i dag, ikke gjenta seg før i 2028 og 2029. Men ingen observerte hendelsen i 1976. I dag står enorme mengder store og avanserte teleskoper klare for å fravriste objektet sine hemmeligheter. I tillegg vil flere store radarer bli benyttet for å kartlegge asteroiden og vi venter bilder der detaljer ned til 4 meter kan studeres. Se siste bilder og nytt fra i natt på www.astroevents.no og her.

2005 YU55 er svært mørk, faktisk mørkere enn kull. Årsaken er at den er karbonholdig og inneholder stoffer som har vært viktige for Jordens utvikling og ikke minst livet på planeten. Det gjør 2005 YU55 spesielt interessant. I stedet for å bruke milliarder av kroner og mange år på å sende avanserte romsonder ut til asteroiden, kommer den altså på en unikt besøk til oss!

Fra bakken vil det være mulig å se asteroiden med en stjernekikkert og da ser den ut som en liten, lysende prikk som sklir mellom stjernene på nattehimmelen – omtrent slik vi ser en satellitt med øynene. Fra Norge er asteroiden så lavt på himmelen til natten at den neppe er mulig å se, men fra det mørkner onsdag kveld står objektet flott plassert for oss.

Dersom været tillater det vil Universitetet i Oslo organisere en webcast onsdag kveld. Les mer om asteroiden og den unike nærpasseringen her. Etter hvert som bilder tatt med de store observatoriene og radarene kommer vil disse, kommentarer og oppdagelser bli lagt ut på www.astroevents.no. Følg med der i natt og onsdag for oppdateringer om denne unike begivenheten!

En asteroide på vei mot Jorden. Illustrasjon: NASA

Enorme energimengder

De ekstreme hastighetene i rommet gjør at enorme energimengder blir frigjort ved kollisjoner. Et objekt som 2005 YU55 ville ved nedslag på Jorden forårsaket en eksplosjon svarende til 150 000 Hiroshimabomber og ødelagt et område større enn Østlandet. Et område på størrelse med Europa ville blitt berørt av trykkbølger, utkastede steiner, røykskyer osv.

Antagelig ble også dinosaurene utryddet av en asteroide som var 10-15 kilometer stor for 65 millioner år siden. På grunn av konsekvensene ved et nedslag har man derfor i en god del år hatt store søkeprogrammer for å lete etter potensielt farlige asteroider. I dag kjenner vi 1256 asteroider som en eller annen gang i fremtiden kan komme relativt nær Jorden.

Det var et slikt leteprogram, Spacewatch Program, som i 2005 oppdaget asteroiden som har betegnelsen 2005 YU55 og som til natten altså viser seg frem for oss jordboere. Det blir minst 200 år til neste gang denne asteroiden kommer så nær oss.

Les mer om farlige asteroider og hvordan vi beskytter oss her.

Skrekkscenariet: En stor asteroide i ferd med å treffe Jorden. Illustrasjon: NASA

Publisert i asteroider, himmelfenomen | 11 kommentarer

Kjempeflekk på Solen – kjempesmell i vente

Skrevet 4. november 2011 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

En av de største solflekkene på mange år har dukket opp på solranden. Dette svært magnetiske området ventes å utløse en rekke kraftige eksplosjoner de neste to ukene og i en del av denne perioden kan utbruddene forårsake flotte nordlys og mulige skader her på Jorden. Flekken kan sees med solformørkelsesbriller.

Kjempeflekken til venstre på Solen ventes å forårsake kraftige utbrudd og kanskje nordlys hos oss. Foto: SDO/HM

Oppdatering 04.11 kl. 21.10: Sjansen for en svært kraftig eksplosjon (X-type) på Solen er estimert å være 20 prosent det neste døgnet. I samme tidsrom er det 75 % sjansen for kraftig (M-type) utbrudd. Det er 10-15 % for kraftig geomagnetisk storm det neste døgnet.

Oppdatering 06.11 kl. 20.10: Aktiviteten i flekken har avtatt litt, men den øker på igjen og størrelsen øker fortsatt. Eventuelle utbrudd vil nå være rettet mot Jorden. Kan lett sees med solformørkelsesbriller (se nedenfor).

Det siste året har aktiviteten på Solen tiltatt, men i rykk og napp. Det har blitt stadig flere og større flekker og hyggigere utbrudd. Solflekkene skyldes kraftige magnetiske områder som «flyter» opp til soloverflaten og stenger for varmen fra Solens indre. Dermed kjølner gassen i disse områdene og stråler svakere. Fra Jorden ser de ut som sorte flekker. Dersom vi hadde klart å skygge for hele Solen, unntatt flekkene, ville vi imidlertid blitt blendet av lyset – for temperaturen i flekkene er 4000-4500 grader, altså varmere enn i en sveiseflamme.

Magnetiske kortslutninger

Magnetfeltene i flekkene er gjerne ustabile og kan forårsake kraftige magnetiske kortslutninger som slynger store energimengder og store gass-skyer ut i rommet. Dersom de treffer Jorden, styrer gjerne Jordens magnetfelt gassen ned mot atmosfæren rundt polene og de øvre delene av atmosfæren begynner å gløde. Fra bakken ser vi dette som et blafrende nordlys. Jo kraftigere utbrudd, jo lenger syd blir nordlyset presset. Det ligger i ringer rundt de magnetiske polene og ved stor aktivitet kan den nordlige ringen bli så vid at den gir flott nordlys over Sør-Norge og i sjeldnere tilfeller lenger sydover i Europa.

Dagens nordlysoval. Den ligger langt mot nord, men utbrudd på Solen vil gjøre den videre og den vil da legge seg over Sør-Norge. Foto: NOAA/POES

Store utbrudd

Kjempeflekken som nå kommer til syne på solranden vil komme stadig lenger inn over solskiven og ventes å utløse en rekke store utbrudd. De kraftigste utbruddene klassifiseres med en X etterfulgt av et tall som er større jo voldsommere solsmellet er. I går kveld skjedde det første – et såkalt X1,9. Skyen som ble skutt ut var ikke rettet mot Jorden, men vil treffer Merkur ca. kl. 17.14 i dag og Venus i morgen. Romsonden Messenger som går i bane rundt Merkur vil undersøke hva som skjer.

Film av utbruddet: SDOnov411

Solrotasjonen fører kjempeflekken stadig lenger innover solskiven og senere utbrudd kan være rettet mot oss og kan muligens forårsake usedvanlig intenst nordlys. Flekker av denne størrelsen har noen ganger også utløst utbrudd som har forårsaket omfattende strømbrudd og andre skader her på Jorden. Så de neste 12 dagene, frem til flekken forsvinner rundt den andre siden av Solen, blir ganske spennende.

Stor som 20 jordkloder

Flekken er 40 000 kilometer bred og omkring 100 000 kilometer lang og kunne rommet mer enn 20 jordkloder. Flekken er mer enn stor nok til å kunne sees med det blotte øye ved hjelp av solformørkelsesbriller. Ved hjelp av slike kan man de neste 12 dagene følgen flekkens bevegelse og utvikling over solskiven.

Det er veldig skadelig å se på Solen uten tilstrekkelig beskyttelse og vanlige solbriller er hjelper ikke på noen måte!

Begivenheter på rekke og rad!

Vi går nå inn i en svært begivenhetsrik periode på himmelen: Natt til 9. november passerer en asteroide usedvanlig nær Jorden, på ettermiddagen 10. desember får vi en total måneformørkelse, den 13. desember får vi meteorsvermen Geminidene og 4. januar meteorsvermen Kvadrantidene. Alt dette kommer jeg tilbake til her, men en oversikt over de viktigste begivenhetene finnes også på www.astroevents.no.

De som måtte lure på hvor kraftige utbruddene på Solen kan bli og hvilke konsekvenser de kan få for oss her på Jorden, kan lese denne artikkelen.

Som det står der, er det i dag akkurat 7 år siden en slik supereksplosjon, men den var heldigvis ikke rettet mot Jorden.

Publisert i himmelfenomen, Solen | 15 kommentarer

Mystiske hull funnet på Merkur

Skrevet 25. oktober 2011 av Knut Jørgen Røed Ødegaard

Den glohete, innerste planeten i Solsystemet er nesten som en sveitserost. Denne svært overraskende oppdagelsen er gjort med NASAs romsonde Messenger. Planeten er dessuten dannet på en annen måte enn hittil antatt.

Tett med huller i et stort krater på Merkur. Foto: NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Carnegie Institution of Washington

Tett med hull i et stort krater på Merkur. Foto: NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Carnegie Institution of Washington

Et slikt himmellegeme skal ha en ganske fast overflate, bortsett fra de utallige kratrene som nedslag gjennom mange milliarder år har forårsaket. Men romsonden Messenger som går i bane rundt Merkur har gjort en bemerkelsesverdig oppdagelse.

Tusenvis av merkelige, hulelignende forsenkninger. De finnes på ulike deler av overflaten og varierer i bredde fra 20 meter til mer enn halvannen kilometer og i dybde fra 20 til 40 meter. Som om ikke det er nok ser hullene ut til å være yngre enn kratrene de befinner seg i. Det viser at Merkurs overflate fortsatt endrer seg, selv om forskerne har vært overbevist om at den har vært uendret i svært lang tid.

Et annet eksempel på huller i krater på Merkur. Foto: Science/AAAS

Et annet eksempel på hull i krater på Merkur. Foto: Science/AAAS

En annen romsonde har tidligere funnet tilsvarende hull i tørrisen på Mars’ sydpol som delvis ser ut som en sveitserost. Men på Merkur finnes hullene og forsenkningene i stein og skiller seg ofte ut fra omgivelsene ved at de er lyse inni og ofte er omgitt av et lyst område.

Forskerne forstår ikke hvordan hullene kan ha oppstått, men mistenker at den intense solheten, partikkelstråling fra Solen og nedslag av mikrometeoritter kan være involvert. Mange av fordypningene finnes på eller nær sentralfjell i store nedslagskratre. Slike sentralfjell finnes også på Månen og skyldes materiale som presses opp nedenfra av nedslaget som laget krateret. Slikt ferskt materiale kan være ustabilt når det blir utsatt for de tøffe forholdene på overflaten.

Mineraler som inneholder svovel og andre flyktige stoffer kan lett fordampe og dermed svekke fjellstrukturene. Til slutt kan de uthulte steinmassivene knekke sammen under sin egen tyngde og lage dype hull.

En annen opprinnelse

Messenger har vist at Merkur inneholder uventet mye svovel. Det viser at Merkur må være dannet på en annen måte enn antatt. Til nå har man trodd at et kjempenedslag i dannelsesfasen rev vekk de ytre steinlagene eller at en kortvarig periode med ekstra sterk solstråling kokte bort disse lagene mens Solen var i dannelsesfasen. Uansett ville flyktige stoffer som svovel og kalium ha forsvunnet. Men de er fortsatt der!

Så forskerne trenger en ny forklaring på hvordan den vesle, solstekte Merkur har blitt som den er.

NASAs pressemelding.

Publisert i Merkur, romforskning | 4 kommentarer

Dramatisk kometstup mot Solen

Spektakulær måneformørkelse

Opplev den flotte formørkelsen!

Sjekk helsen til Jordens atmosfære

Observatorium har funnet planet i beboelig sone

Desember full av høydepunkter på himmelen

Det hagler steiner

Stor asteroide farer forbi i natt

Kjempeflekk på Solen – kjempesmell i vente

Mystiske hull funnet på Merkur

Siste innlegg

Siste kommentarer

Arkiv

Kategorier

Meta