En av de største solflekkene på mange år har dukket opp på solranden. Dette svært magnetiske området ventes å utløse en rekke kraftige eksplosjoner de neste to ukene og i en del av denne perioden kan utbruddene forårsake flotte nordlys og mulige skader her på Jorden. Flekken kan sees med solformørkelsesbriller.
Kjempeflekken til venstre på Solen ventes å forårsake kraftige utbrudd og kanskje nordlys hos oss. Foto: SDO/HM
Oppdatering 04.11 kl. 21.10: Sjansen for en svært kraftig eksplosjon (X-type) på Solen er estimert å være 20 prosent det neste døgnet. I samme tidsrom er det 75 % sjansen for kraftig (M-type) utbrudd. Det er 10-15 % for kraftig geomagnetisk storm det neste døgnet.
Oppdatering 06.11 kl. 20.10: Aktiviteten i flekken har avtatt litt, men den øker på igjen og størrelsen øker fortsatt. Eventuelle utbrudd vil nå være rettet mot Jorden. Kan lett sees med solformørkelsesbriller (se nedenfor).
Det siste året har aktiviteten på Solen tiltatt, men i rykk og napp. Det har blitt stadig flere og større flekker og hyggigere utbrudd. Solflekkene skyldes kraftige magnetiske områder som «flyter» opp til soloverflaten og stenger for varmen fra Solens indre. Dermed kjølner gassen i disse områdene og stråler svakere. Fra Jorden ser de ut som sorte flekker. Dersom vi hadde klart å skygge for hele Solen, unntatt flekkene, ville vi imidlertid blitt blendet av lyset – for temperaturen i flekkene er 4000-4500 grader, altså varmere enn i en sveiseflamme.
Magnetiske kortslutninger
Magnetfeltene i flekkene er gjerne ustabile og kan forårsake kraftige magnetiske kortslutninger som slynger store energimengder og store gass-skyer ut i rommet. Dersom de treffer Jorden, styrer gjerne Jordens magnetfelt gassen ned mot atmosfæren rundt polene og de øvre delene av atmosfæren begynner å gløde. Fra bakken ser vi dette som et blafrende nordlys. Jo kraftigere utbrudd, jo lenger syd blir nordlyset presset. Det ligger i ringer rundt de magnetiske polene og ved stor aktivitet kan den nordlige ringen bli så vid at den gir flott nordlys over Sør-Norge og i sjeldnere tilfeller lenger sydover i Europa.
Dagens nordlysoval. Den ligger langt mot nord, men utbrudd på Solen vil gjøre den videre og den vil da legge seg over Sør-Norge. Foto: NOAA/POES
Store utbrudd
Kjempeflekken som nå kommer til syne på solranden vil komme stadig lenger inn over solskiven og ventes å utløse en rekke store utbrudd. De kraftigste utbruddene klassifiseres med en X etterfulgt av et tall som er større jo voldsommere solsmellet er. I går kveld skjedde det første – et såkalt X1,9. Skyen som ble skutt ut var ikke rettet mot Jorden, men vil treffer Merkur ca. kl. 17.14 i dag og Venus i morgen. Romsonden Messenger som går i bane rundt Merkur vil undersøke hva som skjer.
Film av utbruddet: SDOnov411
Solrotasjonen fører kjempeflekken stadig lenger innover solskiven og senere utbrudd kan være rettet mot oss og kan muligens forårsake usedvanlig intenst nordlys. Flekker av denne størrelsen har noen ganger også utløst utbrudd som har forårsaket omfattende strømbrudd og andre skader her på Jorden. Så de neste 12 dagene, frem til flekken forsvinner rundt den andre siden av Solen, blir ganske spennende.
Stor som 20 jordkloder
Flekken er 40 000 kilometer bred og omkring 100 000 kilometer lang og kunne rommet mer enn 20 jordkloder. Flekken er mer enn stor nok til å kunne sees med det blotte øye ved hjelp av solformørkelsesbriller. Ved hjelp av slike kan man de neste 12 dagene følgen flekkens bevegelse og utvikling over solskiven.
Det er veldig skadelig å se på Solen uten tilstrekkelig beskyttelse og vanlige solbriller er hjelper ikke på noen måte!
Begivenheter på rekke og rad!
Vi går nå inn i en svært begivenhetsrik periode på himmelen: Natt til 9. november passerer en asteroide usedvanlig nær Jorden, på ettermiddagen 10. desember får vi en total måneformørkelse, den 13. desember får vi meteorsvermen Geminidene og 4. januar meteorsvermen Kvadrantidene. Alt dette kommer jeg tilbake til her, men en oversikt over de viktigste begivenhetene finnes også på www.astroevents.no.
De som måtte lure på hvor kraftige utbruddene på Solen kan bli og hvilke konsekvenser de kan få for oss her på Jorden, kan lese denne artikkelen.
Som det står der, er det i dag akkurat 7 år siden en slik supereksplosjon, men den var heldigvis ikke rettet mot Jorden.
Som landmåler merker vi solstormene godt, GPS-utstyret vårt slutter rett og slett å virke når det er på det verste.
Hei 🙂 artig å lese om dette «fenomenet» solflekker og hva de fører til,.
Hvor store kan slike flekker bli?? finnes det noen rekorder??
Hei Thor
På solradien , går det 109 jorddiametere (JD)
En liten flekk som sunspot 1338 i dag, på spaceweather.com
Er nok 2-3 JD , de fleste sunspots som får nr , er fra 1 JD og oppover.
Har sett sunspots på 12-15 JD . Sunspot 1339 kommer kansje til å smelle , hvis vi er heldige . Smeller det mot oss om et par dager og da kommer det nordlys 2-3 dager etterpå.
Tommy
Stavanger Astronomiske forening
Jeg gleder meg.
Jeg elsker bloggen din!!!
Disse utbruddene er klassifisert A,B,C,M og X kategorier med 1 – 10 i hver kategori og kategori X har ingen øvre grense. Styrken på utbruddene dobler seg fra f.eks et M3 utbrudd til et M4 utbrudd.
I november 2003 var det mange store utbrudd, det største ble målt til et X28 utbrudd. Men måleinstrumentene gikk i metning, så det var nok større enn X28.
Dette er det største målte utbruddet fra solen.
I dag er det forstyrrelser på flyradaren i Oslo og omtrent samtidig opplevde også Radio Metro at signalene forsvant på Romerike.
Hei.
Et tips til de som ikke har solformørkelsesbriller: Bruk en kikkert. IKKE til å se på solen, men som prosjektør:
Legg kikkerten så den «sikter» mot solen, bruk noen bøker el for å støtte den. Hold et hvitt papir (eller et annet»lerret») i en drøy meters avstand fra okularet (den enden man vanligvis holder mot øynene), og fokuser på vanlig måte. Etter litt prøving får man frem et fint speilvendt bilde av solen. Det fine med det er at flere kan se sammen.
Jeg bruker denne metoden sammen med barna, jeg kan peke på flekkene mens jeg forklarer.
Kikk på denne siden som har 30-årsjubileum i observasjon av solflekker.
Okei, jeg kan jo legge ved linken og… http://www.cv-helios.net/
Hva skal mennesker gjøre når det ikke er noe brensel igjen i solen?
Jeg forstår det slik at det X-kategorien vi bør være obs på. Hvor på skalaen begynner de virkelige problemene, som strømbrudd, ødelagte elektriske kretser o.l.
er dette farlig???eller hva sier dere eksperter???
Som ekspert på alt jeg egentlig ikke har peiling på, kan jeg fortelle deg at solstormer ikke er mer risikabelt enn livet generelt. Kraftige magnetstormer kan sende fly i bakken og lage kaos i trafikksystemer, men i så fall skjer det på grunn av manglende eller sviktende sikringsystemer. Vår avhengighet av satelitter kan bli satt på prøve, og det kan jo medføre mange fatale feil.
En propelldrevet Dakota DC-3 er langt tryggere enn Airbus i disse dager, dèt er ihvertfall sikkert!
Det hadde også vært en god idè å holde disse radiostyrte dronerakettene på bakken inntil videre, slik at de ikke fyker veggimellom… Egentlig burde de skrotes for alltid, mener nå jeg. Men jeg er altså bare ekspert på slike ting som sjelden vokser høyere enn femotredve meter og vaier i vinden. Min viten om solstormers intrikate sammensetning og påvirkningskraft har jeg jukset til meg ved å lese bøker som «Sunstorm» av Arthur C. Clarke og desslike. Anbefales!
Tilbaketråkk: Så en sol-blogg om SOLA » nederste skuff
Kjempeflekken bekrefter bare at Sola er i rute i sin elleveårs-syklus! Den har vært svært rolig de siste årene. Skal bli spennende å se om det kommer nye og sterkere utblåsninger etter som solen dreier og vi kan risikere å få solstormen rettet mot oss. SVÆRT SPENNENDE!!