Den glohete, innerste planeten i Solsystemet er nesten som en sveitserost. Denne svært overraskende oppdagelsen er gjort med NASAs romsonde Messenger. Planeten er dessuten dannet på en annen måte enn hittil antatt.
Tett med hull i et stort krater på Merkur. Foto: NASA/Johns Hopkins University Applied Physics Laboratory/Carnegie Institution of Washington
Et slikt himmellegeme skal ha en ganske fast overflate, bortsett fra de utallige kratrene som nedslag gjennom mange milliarder år har forårsaket. Men romsonden Messenger som går i bane rundt Merkur har gjort en bemerkelsesverdig oppdagelse.
Tusenvis av merkelige, hulelignende forsenkninger. De finnes på ulike deler av overflaten og varierer i bredde fra 20 meter til mer enn halvannen kilometer og i dybde fra 20 til 40 meter. Som om ikke det er nok ser hullene ut til å være yngre enn kratrene de befinner seg i. Det viser at Merkurs overflate fortsatt endrer seg, selv om forskerne har vært overbevist om at den har vært uendret i svært lang tid.
Et annet eksempel på hull i krater på Merkur. Foto: Science/AAAS
En annen romsonde har tidligere funnet tilsvarende hull i tørrisen på Mars’ sydpol som delvis ser ut som en sveitserost. Men på Merkur finnes hullene og forsenkningene i stein og skiller seg ofte ut fra omgivelsene ved at de er lyse inni og ofte er omgitt av et lyst område.
Forskerne forstår ikke hvordan hullene kan ha oppstått, men mistenker at den intense solheten, partikkelstråling fra Solen og nedslag av mikrometeoritter kan være involvert. Mange av fordypningene finnes på eller nær sentralfjell i store nedslagskratre. Slike sentralfjell finnes også på Månen og skyldes materiale som presses opp nedenfra av nedslaget som laget krateret. Slikt ferskt materiale kan være ustabilt når det blir utsatt for de tøffe forholdene på overflaten.
Mineraler som inneholder svovel og andre flyktige stoffer kan lett fordampe og dermed svekke fjellstrukturene. Til slutt kan de uthulte steinmassivene knekke sammen under sin egen tyngde og lage dype hull.
En annen opprinnelse
Messenger har vist at Merkur inneholder uventet mye svovel. Det viser at Merkur må være dannet på en annen måte enn antatt. Til nå har man trodd at et kjempenedslag i dannelsesfasen rev vekk de ytre steinlagene eller at en kortvarig periode med ekstra sterk solstråling kokte bort disse lagene mens Solen var i dannelsesfasen. Uansett ville flyktige stoffer som svovel og kalium ha forsvunnet. Men de er fortsatt der!
Så forskerne trenger en ny forklaring på hvordan den vesle, solstekte Merkur har blitt som den er.
det er spennene når NASA finner ut om sånne ting. det er jo spennene og se 500 meter dype og flere kilometers store krater som ikke er fra meteorer eller meteoritter. det er jo veldig varmt på Merkur. Ca 450 c* på dagen, så det er utrolig at sola kan ha etsa/ fordampet bort mye av svovelen på Merkur. 🙂 veldig spennene og lese dette 🙂
Min sønn har et spørsmål som muligens er veldig enkelt å svare på, men jeg er svar skyldig. Spørsmålet er: hvorfor er himmelen blå?
Hei,
det er fordi sollyset spres på sin vei gjennom atmosfæren. Det blå lyset spres mest, det røde lyset minst. Solen sender ut lys av alle farger, men blå lysstråler avbøyes på sin vei gjennom atmosfæren og for oss her på bakken gjør dette at atmosfæren fremstår som blå.
Knut Jørge
Hei og takk for klart og tydelig svar. Nå er hele familien opplyst om akkurat dette og vi håper at sommeren vil bli fylt med mange himmelblå dager. Ha en strålende sommer! Mvh Anne B H