(Foto: WhiteGoldWielder @ flickr.com)
Hva gjør du når du befinner deg på en fjelltopp, det lyner på alle toppene rundt deg, det knitrer i bakken og håret ditt reiser seg på hodet?
På Geofysisk Institutt ved Universitetet i Bergen har vi en mailadresse hvor man kan stille spørsmål om værfenomener. I sommer fikk vi følgende fantastiske historie:
Mitt navn er Birger Aanensen, og jeg sammen med to kamerater hadde en skummel opplevelse (i alle fall der og da), men i ettertid en spennende og morsom opplevelse. Opplevelsen fant sted torsdag 27. juli 2006.
Vi kjørte fra Tolga til Orvdalen i Nord-Østerdalen, og gikk derfra opp på Elgpiggen (1604 moh). På veien opp hadde vi sol, og det hadde vi også på toppen av fjellet (i alle fall en stund), og pakket derfor ut stormkjøkken og lage mat. Mens vi var på toppen satt vi å så på lynet som var på flere topper i området rundt, men vi regnet med at det tok litt tid før uværet kom til oss, slik at vi tok det med ro, og spiste og nøt utsikten fra toppen. Forholdsvis plutselig merket jeg at det skjedde noe med lufte, og kjente at håret på hode reiste seg. Jeg hadde bestikk i hånden og løftet det mot håret, og det smalt da i bestikket/håret, dette gjorde jeg to ganger, og det samme skjedde begge gangene. Deretter snudde jeg meg mot det to andre, og så at håret deres også hadde reist seg. Vi antok da at vi burde komme oss ned fra fjellet, og begynte å pakke ned tingene i sekken, og når vi skulle gjøre dette, fikk vi støt hver gang vi tok i stormkjøkkenet. I tillegg begynte fjellet/bakken å knitre som en høyspentledning ofte gjør. En værpinne på en varde i nærheten vibrerte også opp og ned. Da fikk vi fart på oss, og mens vi løp ned fra fjellet knitret fjellet/bakken ca. de første 15 min. på vei ned, og vi hørt ekstra mye knitring hver gang en av oss satte foten ned på bakken. Når vi kom ned fra fjellet, over myra, og gjennom skogen hvor bilen var parkert merket jeg at klokka mi ikke gikk, og at den hadde stoppet kl. 1530, mens klokka da var 1645. Om dette skyldes været vet jeg ikke, da jeg har fått svev på klokka igjen.
Mine spørsmål blir da: Hva skjedde egentlig? Var vi i fare? Er det vanlig at dette skjer, eller var dette et uvanlig tilfelle?
Jeg er ingen lynekspert, men her er min vurdering av det som skjedde. Lyn som treffer bakken er en utløsning av en kraftig elektrisk spenning mellom bakken og tordenskyene. Det vanligste er at skyene har et overskudd på elektroner og dermed er negativt ladet, mens bakken har et underskudd og følgelig en positiv ladning.
Før lynet slår ned eller opp, vil skyen eller bakken sende ut «følere» for å danne en «bro» som ladningen kan følge. Når disse nærmer seg bakken, vil det elektriske feltet øke kraftig i styrke, og håret reiser seg på hodet:
(Foto: NOAA)
Den uheldige damen på bildet over ble alvorlig skadet like etter bildet ble tatt. Det var nok dette som skjedde med Birger og kameratene, og ja, jeg tror de var i fare. Hvorfor klokken stoppet forstår jeg ikke. Hvis noen har gode forklaringer på hva som skjedde, er de hjertelig velkommen til å legge inn en kommentar.
Se ellers met.no sine forholdsregler ved torden.
Kva skjedde eigentleg med dama på biletet? Du skriv at ho vart alvorleg skadd, men kva skjedde eigentleg?
ÅÅÅÅ herreGUD!!! Akkurat det samme skjedde med meg da jeg stod sammen med noen venner på ti-meteren….:O hadde det ikke hvert for at jeg reagerte på hårene våre hadde det skjedd noe forferdelig….ÅÅ hjelp!!
Hei Erik,
Jeg går ut fra at lynet slo ned i henne, eller i hvert fall i nærheten.
ingen med vett i hodet står på toppen av et fjell å ser på torfenværet som nærmer seg! sånt gjøøør du bare IKKE!!! så lenge du bare ser et glimt av et lyn laaaangt unne skal du trekke deg tilbake til evt. hytta eller bilen. På fjellet under tordenvær er du aldri trygg. (egen erfaring…) men alle tabber er lærdom!
Problemet er at været kan endre seg veldig fort. En liten historie til illustrasjon:
Tre kamerater og jeg var en gang på badetur i et fjellvann ikke langt fra der vi bor. Det var en nydelig, varm sensommerdag. Plutselig kom en svart sky rullende inn over oss, med kraftige vindkast fra alle retninger, horisontalt regn og ganske snart også lyn og ditto smell på alle kanter. Vi hadde en kilometer eller så ned til bilen, og fant det smartest å legge oss ned mens det sto på som verst. Dessverre var bakken svært våt av styrtregnet, og da lynet slo ned 10-20 meter borte fikk vi alle et gedigent strømsjokk. Jeg har aldri kjent noe lignende, og en vanlig «karamell» fra 230 v i stikkontakten er ikke verdt en sammenligning.
Vi la da på sprang nedover fjellstien – jeg med en fireåring på ryggen. Om det var smart eller ikke vet jeg ikke, men vi hadde bokstavelig talt fått nok spenning der vi lå. Fem minutter senere var vi i bilen, våte, skjelvne og utslitte.
Jeg var svimmel, kvalm, hadde vondt i hodet og følte meg helt utladet (pun intended) resten av dagen og kvelden, som ble tilbrakt til sengs.
Siden har jeg opplevd noen vanvittige tordenvær ute på reise. Sist på Mallorca da vi kom over en syklist som døde i en ulykke relatert til været, og også blant annet ombord i en seilbåt i Hellas (mye tordenstormer i det joniske hav). Kort oppsummert har jeg fått langt mer spenning relatert til lyn og torden enn jeg strengt tatt behøver. Lar meg likevel fascinere, men nå med skrekkblandet fryd.
Hei Frode,
Takk for et spennende innlegg (pun intended her også). Jeg klaget akkurat i dag på at det er for lite lyn og torden i Bergen, men trekker det herved tilbake. Men jeg akter å fortsette å nyte tordenværet på bilder.